Forberedt på nedgangstider

Renteøkningene vil føre til økt arbeidsledighet og inntektstap for norsk næringsliv. Båtforhandleren Sjøberg Båt har stålsatt seg for et tøft 2023.

VENTER SALGSFALL: Daglig leder Nikolas Seierstad Ellingsen og servicesjef Anders Reed-Larsen i Sjøberg Båt AS har i det siste merket at kundene i større grad kvier seg for å bruke penger.
Publisert:

Torsdag hevet Norges Bank styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 2,25. Planen er å øke den videre til 3 prosent i løpet av vinteren.

Sentralbanken venter at sysselsettingen vil falle noe og arbeidsledigheten vil stige tilsvarende de to neste årene, dels som følge av renteøkningene.

Ved utgangen av august var ledigheten på sitt laveste siden 2008. Dette vil endre seg i takt med at økte rentekostnader svekker norske husholdningers kjøpekraft, mener samfunnsøkonomer E24 har snakket med.

Les på E24+

Norges Bank ser mørkere på fremtiden. Men renten skal videre opp likevel.

– Mindre behov for arbeidskraft

Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita og tidligere medlem i Norges Banks hovedstyre, sier det er forsket mye på sammenhengen mellom renteøkninger og sysselsetting.

Steinar Juel, sjeføkonom i Civita.

– De fleste studiene konkluderer med at rentene i hovedsak virker inn på sysselsettingen gjennom husholdningene. Når rentene øker, reduseres husholdningenes kjøpekraft. Dette fører til at bedriftene får mindre inntjening og behovet for arbeidskraft blir redusert, sier han.

– Slik får renteøkningene først og fremst en indirekte virkning på bedriftenes investeringer gjennom behov for mindre produksjon, sier han videre.

Dropper sofa og båt

Juel sier såkalte varige forbruksgoder – produkter som ikke forbrukes raskt, og som har nytteverdi over tid – er særlig rentesensitive.

Han trekker frem møbler, biler, hytter og fritidsbåter som eksempler på varer man gjerne utsetter å kjøpe i usikre tider.

– De aller fleste kan alltids beholde sofaen et par år til, eller utsette kjøp av en fritidsbåt, men hvis buksen din ryker, må du kjøpe en ny, sier samfunnsøkonomen.

Les også

Sentralbanksjefen om norsk økonomi: – Ikke en hard landing

Forberedt på nedgangstider

Det kan Nikolas Seierstad Ellingsen, daglig leder hos båtforhandleren Sjøberg Båt i Asker, skrive under på.

– Vi selger fremdeles båter til neste års sesong, men merker godt at folk er usikre. Flere kommer til oss og sier at de skal ha båt, men vil sitte på egenkapitalen gjennom vinteren og se an hvordan situasjonen utvikler seg, sier Ellingsen til E24.

RAMMES: Nikolas Seierstad Ellingsen i Sjøberg Båt forventer at færre vil kjøpe fritidsbåt til neste års sesong, som følge av usikre økonomiske tider.

Bedriften har kun tre ansatte og står ikke i fare for å måtte permittere eller si opp noen. Men båtforhandleren er forberedt på at salget vil gå ned det neste året.

– Vi vet at det blir nedgang i 2023. Men vel vitende om at båtbransjen vanligvis er blant de første som rammes av økonomiske nedgangstider, har vi stålsatt oss for å kunne takle det, sier han videre.

Hilde C. Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi på BI.

– Vil kunne gi betydelige kutt

Hilde C. Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi ved BI, sier renteøkningenes effekt på arbeidsmarkedet virker tregt.

– Først hever Norges Bank styringsrenten, så setter bankene opp utlånsrenten og til slutt merker vi det i lommeboken vår. Etter dette vil renteøkningene gradvis gi utslag på sysselsetting og ledighet, sier hun.

– Kombinasjonen av generell prisvekst, høye strømkostnader og renteøkninger på to-tre prosentpoeng som er forespeilet av Norges Bank, vil kunne gi betydelig kutt i konsum og investeringer fremover, sier Bjørnland videre.

Økonomiprofessoren tror renteøkningenes effekt på sysselsettingen og ledigheten vil treffe bredt, innen mange ulike næringer, siden mange bedrifter allerede sliter med blant annet høye råvare- og innkjøpspriser.

Vanskelig balansegang

Norges Banks utfordring blir å balansere hvor store renteøkninger som må til for å dempe aktiviteten i økonomien, slik at prisveksten avtar, uten at det blir en kraftig resesjon, mener Bjørnland.

– Sentralbankens mål er sikre stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon. Derfor må de å unngå at prisveksten kommer ut av kontroll og økonomien havner i lønns- og prisspirallønns- og prisspiralHvis den ene av størrelsene stiger, for eksempel prisene på grunn av dyrere import, vil den andre, lønningene, følge med., sier økonomiprofessoren.

– Et viktig verktøy for å oppnå lav og stabil inflasjon, er kommunikasjonen fra sentralbanken. Det at Norges Bank varsler renteøkninger også frem i tid for å få ned inflasjonen, skal bidra til å dempe inflasjonsforventningene. Dette vil unngå at husholdningenes og bedriftenes forventninger er med på å drive lønninger og priser oppover, sier Bjørnland.

Publisert:
Gå til e24.no