Virke bekymret for billigmerkevarene: – Kan få høyere matpriser

Nordmenn handler stadig mer av kjedenes egne merkevarer. Virke frykter at mektige krefter vil de populære produktene til livs.

Ferske tall fra NielsenIQ viser at en stadig økende andel av nordmenns handlekurv på matbutikken består av kjedenes egne merkevarer (EMV).

Analyseselskapet har beregnet seg frem til at disse produktene nå utgjør 18,2 prosent av all dagligvarehandel.

Det er en økning på 0,6 prosentpoeng fra i fjor og er det første hoppet siden 2019, etter to år med flat utvikling.

Økningen kommer imidlertid ikke som følge av økt EMV-salg, men fordi nordmenn kjøper mindre av merkevareleverandørenes produkter, ifølge Folke Dalksau i NielsenIQ.

– EMV er nå på «all time high», men fremdeles på et relativt lavt europeisk nivå, sier han.

Xtra-hopp

EMV-produkter kan være alternativer som konkurrerer på pris, som Norgesgruppens First Price og Coops Xtra.

Andre varianter, som Kolonihagen hos Rema 1000 eller Jacobs hos Meny, utfordrer på kvalitet.

Alle de tre store dagligvarekjedene merket økt EMV-salg i fjor, ifølge TV 2.

De skriver at Xtra-serien økte med hele 35 prosent det siste året.

Like fullt er Virke bekymret for EMV-fremtiden. Det henger sammen med en utredning som næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har bestilt.

Frykter forbud

Utredningen skal kartlegge hvilke positive og negative effekter egne merkevarer har på dagligvaremarkedet.

– Vi ser at bruken av EMV øker. Vi vil se på om dette hemmer konkurransen, sa Vestre i intervju med VG før nyttår.

Virke, som har både Norgesgruppen og Coop som medlemmer, frykter at de største industribedriftene, sammen med «sentrale stemmer i regjeringen», vil EMV til livs.

Bendik Solum Whist, direktør for Virke Dagligvare, påpeker at aktører som Orkla, Ringnes og Nortura brukte stor plass på å uttrykke bekymring for EMV i høringen fra før jul som handlet om regulering av innkjøpspriser.

– Vi vet at de store industriprodusentene, som allerede har bortimot monopol i en rekke varegrupper, lenge har ønsket seg redusert konkurranse fra EMV. Kanskje helst et forbud. Nå frykter vi at lobbyvirksomheten har gitt resultater. Et forbud vil ramme forbrukerne gjennom høyere priser og dårligere utvalg, sier Whist.

– Ganske umusikalsk

Kritikere mener at de egne merkevarene, ved utstrakt bruk, kan skvise ut uavhengige merkevarer eller gi dem høyere priser.

Forkjemperne fremholder at EMV er viktig for å styrke konkurransen og forbrukernes valgmuligheter.

Virke påpeker at EMV typisk utvikles på områder hvor store industriaktører som Orkla og Tine har dominerende posisjon.

Whist forklarer at synergieffektersynergieffekterGevinsten som oppnås ved at to eller flere tiltak slår seg sammen og får bedre resultater enn de hadde hver for seg. knyttet til produksjon, logistikk og salg gjør at butikkene kan selge egne merkevarer til en rimeligere pris.

– Vi ser at rimelige merkevarer som Xtra og First Price har blitt mer populære etter at inflasjonen skjøt i været. At sterke politiske krefter – med de store industriprodusentene i ryggen – jobber for å fjerne disse produktene, er ganske umusikalsk, sier Virke-direktøren.

Både næringsminister Vestre og matminister Sandra Borch har uttrykt skepsis mot EMV, men hittil uten å lufte et rent forbud.

Det har derimot budsjettpartneren SV gjort ved flere anledninger de siste årene.

I fjor ba nestleder Torgeir Knag Fylkesnes Stortinget om å utrede et forbud. Det ble nedstemt.

Ulike tall

Før Vestres utredning skal analysere konsekvensene av EMV, skal det lages en definisjon av hva det er.

EMV-andelen i norske dagligvarekjeder varierer nemlig ut fra hvem du spør.

Mens NielsenIQ beregner 18,2 prosent, mener andre at så mye som hver tredje vare som handles i norske matbutikker er markedsført av kjedene selv.

Den store variasjonen kan forklares med at mat som handles i løsvekt ikke lar seg måle like lett.

Innen måneden er omme skal Samfunnsøkonomisk Analyse ha kommet frem til en definisjon. Endelig rapport, om effektene av EMV, skal leveres innen juni.