Priskrisen: – Unge er mest bekymret

DAVOS (VG) DNB-sjefen er overrasket over at forbruket holder seg såpass høyt i Norge. Men det er spesielt en gruppe som merker de stramme tidene nå.

UNG UTFORDRING: DNB-sjef Kjerstin Braathen sier barn av foreldre som ikke har hatt råd til å spare, sliter mest med å finansiere mulig boligkjøp. Her fotografert i 2020.
Publisert:

– De som sliter mest er dem som ikke hadde råd til spare under pandemien, blant annet veldig mange unge som ikke har foreldre som kan hjelpe, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen.

De lanserer en to milliarder kroners pakke, i stor grad rettet mot unge.

– Mange sparte veldig mye under pandemien i 2020, 2021, med en mer normalisert sparing i fjor. Samlet har våre kunder spart 270 milliarder kroner de tre årene. Bufferen er tært på, men de fleste klarer seg greit, sier Braathen.

Utfordringen er dem som ikke hadde råd til – eller har råd til – å spare noe særlig, som rammes kraftig etter sterk vekst i priser på strøm, mat og renteøkninger.

– De som har spart, klarer seg godt og tar ned noe på sparingen sin. De har fortsatt en buffer. Men det er mange som ikke er i den situasjonen, som sliter med å få endene til å møtes, fordi de ikke har hatt nok penger til å bygge opp noen buffer.

– Den store bøygen

– Selv om de fleste fortsatt har det relativt bra økonomisk, er det mange som har det vanskelig. Det er utrolig tøft når pengene ikke strekker til.

– Vi ser det er de unge som er mest bekymret. Den store bøygen er å skaffe et sted å bo, enten fordi leiekostnadene er for høye eller at de ikke klarer å finansiere sin første leilighet.

– Det er de unge vi primært ønsker å bruke den fleksibiliteten til. Derfor setter vi av en milliard i halvåret i år, som vi ønsker å bruke spesifikt til unge som ikke har nok egenkapital.

– Til dem som ikke har foreldre som kan hjelpe dem?

– Ja, det er ofte kravet om 15 prosent egenkapital som er det vanskeligste kravet for unge. Det er lav ledighet og de får seg jobb, men har ikke nok egenkapital. Den nye ordningen gjør at vi kan hjelpe dem med det. Bankene har nå fått en kvote til å avvike disse kravene. Det vil vi primært bruke på unge som er kredittverdige.

I SVEITS: DNB-sjefen er denne uken på World economic forum i Davos, hvor hun håper det kan bli en plass i programmet til å ta på seg skiene en liten stund.

Årsaken til at de kan gjøre det, er finansminister Vedums verk.

Finanstilsynet foreslo å redusere den såkalte fleksibilitetskvoten for boliglån, men finansminister Vedum forkastet dette.

– Det innebærer at vi nå kan hjelpe nesten 50 prosent flere kunder enn det Finanstilsynet opprinnelig la opp til. Det gjør at vi kan sette av to milliarder kroner, spesielt rettet mot unge mennesker, sier Braathen.

DNB lånte ut et sted mellom 20 og 30 milliarder kroner til førstegangskjøpere i fjor.

De har tall som viser at nesten halvparten av unge trenger hjelp fra «foreldrebanken» for å komme inn på boligmarkedet.

Hjelp

Her er tall de mener viser utfordringen:

  • Flere enn 1 av 3 førstegangskjøpere har behov for foreldrehjelp til kjøp av sin første bolig – og tallet er stigende.
  • Nasjonale tall viser at 40 prosent i aldersgruppen 20–29 år er avhengig av foreldrehjelp. I Oslo er andelen enda større: der er den over 50 prosent.
  • Den mest vanlige hjelpen fra foreldre er tilleggssikkerhet i foreldrenes bolig, men også arv og gave er vanlige hjelpemåter.

– Det underbygger de grepene vi nå tar. Tusenvis av unge har ikke mulighet til å få et eget hjem, og skape noe som er sitt eget. Det er ikke fordi de mangler evne eller vilje, men foreldre ikke har mulighet til å stille med sikkerhet, sier DNB-sjefen.

– Dere drives ikke av idealisme; dere gjør dette for å få unge velgere inn i banken?

– Vi lever i symbiose med norsk økonomi og det å hjelpe unge inn i boligmarkedet er fornuftig både på kort og lang sikt. Det er en ønsket politikk. Vi er enig med myndighetene at det er en fordel, slik vi har det i Norge, at flest mulig eier og ikke leier bolig.

MYK LANDING: DNB-sjefen sier de tror Norge skal komme seg gjennom krisen og oppleve en myk landing.

Det store spørsmålet er hvordan norsk økonomi vil klare seg gjennom 2023. Mye tyder på at strømprisene skal ned og at renten vil kunne nå en topp vinter.

Det kan tyde på at Norge kommer gjennom krisen uten en brutal smell.

– Forbruket skal noe ned, men vi er enig i analysene til Norges Bank om at Norge kan få en myk landing. Vi ser at bygg og anlegg sliter og vi ser via utviklingen i kortbruken endringer i forbruksmønsteret, ved at folk bruker litt mindre på oppussing, sportsartikler og andre forbruksvarer, sier Braathen.

– Det har overrasket oss

Men den store smellen har ikke truffet fordi et stort flertall av det norske folk fortsatt har noe å tære på.

– Det har overrasket oss hvor godt restauranter, hoteller, konferanser, uteliv, opplevelser og reiser fortsatt går, selv i januar ser vi det.

DNB-sjefen trekker frem et par argumenter til for at norsk økonomi trolig ikke krasjlander:

– Bedriftsinvesteringene går fortsatt var veldig bra. Norge har varer verden trenger, blant annet knyttet til energiomstillingen, olje- og gass og maritim sektor. Og hvis prisene faller på byggprodukter, så kan problemene i bygg og anlegg bli mildere enn mange frykter.

Pssst! Du kan spare flere tusenlapper på boliglånet ditt – selv om rentene går til værs. Her er våre beste triks – og tre grep alle med boliglån bør ta (Dine Penger+).

Publisert:
Gå til e24.no