Romkappløpet

En av verdens eldste romlover blir ny: Skal ta Norge inn i kommersiell tidsalder

Næringsminister Iselin Nybø har fått utkastet til Norges nye lov for verdensrommet. Men bransjen og opposisjonen på Stortinget er langt fra overbevist om at regjeringen er offensiv nok til å hevde seg i romkappløpet.

ROMTOPPER: Næringsminister Iselin Nybø (V) snakker med ESA-direktør Jan Wörner (t.h.) og Romsenter-direktør Christian Hauglie-Hanssen (t.v.) under det årlige arrangementet Space Dinner på Grand Hotell i Oslo. I hendene har Nybø utkastet til Norges nye romlov.

Eirik Elvevold / E24
  • Eirik Billingsø Elvevold
Publisert:,

Norge har i dag en av verdens eldste romlover. Ikke siden mennesket landet på månen i 1969, har loven, som består av kun tre paragrafer, blitt oppdatert.

Tirsdag mottok regjeringens nye næringsminister, Iselin Nybø (V), utkastet til en ny lov på 38 paragrafer, som skal ta romnasjonen Norge inn i en ny tidsalder.

– Dagens romlov er kort og konsis. Den skrevet i en tid der sektoren var dominert av statlige aktører, men det har skjedd enormt mye i denne næringen siden 1969, ikke minst på det kommersielle markedet. Dette skaper nye problemstillinger rundt ting som ansvar og romsøppel. Det er derfor på tide med en nytt og mer oppdatert nasjonalt lovverk, sier Nybø til E24.

«ROMMINISTER»: Næringsminister Nybø studerer romteknologi i et monter under Space Dinner 2020, der hele den norske rombransjen samles til faglig diskusjon og mingling.

Eirik Elvevold / E24

Det nye lovutkastet ved navn «Rett i bane» er laget av et ekspertutvalg, som ledes av professor Trine-Lise Wilhelmsen ved Nordisk institutt for sjørett. Hun kaller dagens romlov «utilstrekkelig».

– Den gjeldende loven er nesten for en antikvitet å regne. Internasjonale konvensjoner pålegger Norge ganske klare forpliktelser, men disse blir ikke ivaretatt med dagens lov, forklarer Wilhelmsen.

Noe av det viktigste er å få på plass en tydelig ansvarsfordelingen hvis noe går galt. Utvalget har blant annet studert romlovene til land som Danmark, Finland og New Zealand.

– Hvis en norsk satellitt treffer noen i hodet på New Zealand, er det Norge som har ansvaret uavhengig av hvem som er operatør. Men lovutkastet gir staten muligheten til kreve tilbake penger gjennom såkalt regress.

Les på E24+

SpaceX sniketablerte seg i Norge: Hæge koordinerer Elon Musks megaprosjekt

Kritiseres for manglende visjoner

Den nye romloven ble overlevert til næringsministeren under det årlige arrangementet Space Dinner på Grand Hotell i Oslo. Der fikk regjeringen også servert en god dose kritikk for manglende visjoner for romsektoren.

Flere selskaper i rombransjen, som omsetter for rundt 8 milliarder i året, påpeker at regjeringens stortingsmelding fra desember mangler tydelige visjoner for fremtiden.

– Den gir en god beskrivelse, men jeg savner et tydelig ønske om å bli best i verden, sier toppsjef Rolf Skatteboe i KSAT, som er en del av Kongsberg Gruppen.

Flere er i bransjen er bekymret for at regjeringen ikke forplikter seg til videre deltagelse i EUs romprogrammer. Direktøren for Norsk romsenter, Christian Hauglie-Hanssen, trakk frem at en rapport fra Oslo Economics har konkludert med at EU-programmene er lønnsomme.

– Rapporten er ganske entydig. Regjeringen er litt defensiv, sier Hauglie-Hanssen.

Opposisjonspolitikerne Åsunn Lyngedal (Ap) og Geir Pollestad (Sp) kritiserer regjeringens stortingsmelding og manglende vilje til å satse på en foreslått satellittbase på Andøya i Nordland.

Lyngedal, som er saksordfører for stortingsmeldingen «Høytflyvende satellitter – jordnære formål», mener at Stortinget ikke har fått sluttproduktet det ønsket.

– Det er helt håpløst at regjeringen vil vurdere deltagelse i EU-programmene, sier hun.

KRITISK: Arbeiderparti-politiker Åsunn Lyngedal (t.h.) mener regjeringen er for passive i rompolitikken. Her diskuterer hun med Høyres tidligere næringsminister Monica Mæland, som fikk krass kritikk da hun foreslo å kutte Norges deltagelse i Copernicus for noen år siden.

Berit Roald / NTB scanpix

Den nye romloven er et viktig steg på veien til å kunne skyte opp småsatellitter fra norsk jord, men regjeringen har ennå ikke bestemt seg for om de tror Andøya-basen vil bli lønnsom nok.

– Jeg er skuffet over regjeringen. Det begynner å haste med Andøya hvis Norge skal ta en posisjon, men det trengs statlig vilje, sier Lyngedal til E24.

Pollestad stiller seg i stor grad bak Lyngdals kritikk.

– Stortingsmeldingen er ikke et ferdig produkt, og vi håper på større handlingsrom med en mindretallsregjering. Vi må også klare å komme noen steg videre med Andøya. Vi trenger det lokomotivet.

Les på E24+

ESA, Andøya og «NewSpace»: Tror romfart kan bli et norsk industrieventyr

Nybø: – Kan bli veldig, veldig, veldig dyrt

Næringsminister Nybø mener det er riktig å ta en ny vurdering av Norges deltagelse i EUs romprogrammer når de utløper i 2020.

– Når mange av programmene ser ut til å bli veldig mye dyrere, er det helt naturlig å ta en vurdering på hvilke programmer vi skal være med på. Utfordringer er at vi ikke vet hvor dyrt det blir. Mange peker på at Tyskland får ansvaret for å lande budsjettet og antar at summene går ned, men basert på de estimerte summene blir det veldig, veldig, veldig dyrt, sier Nybø.

– Kommer Næringsdepartementet til å ta en ny linje i Andøya-saken med en næringsminister fra Venstre?

– Næringsdepartementet har ikke stilt seg negativt til prosjektet, men det er utfordringer. Den første søknaden var ikke helt der på det kommersielle. Så fikk vi en ny søknad som kan komme i konflikt med statsstøtteregelverket. Nå må vi inn en revidert søknad igjen og vurdere den, men det er en god dialog med Andøya Spaceport.

– Det er begrenset hvor mange satellittbaser Europa skal ha. Noen land er veldig aktive på området. De andre beveger seg kjapt. Portugal, for eksempel, er veldig på offensiven.

Les også

Næringsministeren vil helst slippe å ta hele regningen for Andøya-basen

Næringsdepartementet påpeker at Andøya Spaceport skiller seg fra sine europeiske konkurrenter fordi de allerede er en etablert aktør. Det gir klare fordeler overfor helt nye baser, men også andre utfordringer med tanke på statsstøtte.

– Er det ikke fristende for regjeringen å utnytte muligheten til å få mer popularitet på Andøya etter at dere la ned militærbasen?

– Jeg har selv vært på Andøya som stortingsrepresentant. Men satellittbasen må vurderes uavhengig av om den ligger på Andøya. Prosjektet er spennende i seg selv uavhengig av hvor det ligger, men det ligger selvfølgelig der av en grunn. Etter det jeg har blitt fortalt, er det et veldig godt sted. Det er ikke negativt med mer aktivitet på Andøya, men prosjektet må være godt nok til å satse på, sier Nybø.

Andøya Spaceport: – Bedre tid enn ventet

Sjefen for Andøya Spaceport, Odd Roger Enoksen, mener at Næringsdepartementet «jobber godt» med prosjektet.

Enoksen har flere ganger påpekt at det er snakk om et hasteprosjekt, men sier at Andøya Spaceport nå har fått litt bedre tid enn forventet på grunn av utsettelser hos en rakettleverandør.

– Jeg er glad for at vi har fått bedre tid. Men vi bruker utrolig mye penger i selskapet på utredninger, og det går selvfølgelig en grense.

Her kan du lese mer om

  1. Romkappløpet
  2. Romfart
  3. Iselin Nybø
  4. Verdensrommet
  5. Andøya
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Næringskomiteen støtter Andøya Spaceport – men Ap, Sp og SV hadde luftigere ambisjoner

  2. Regjeringen vil gi 365 millioner til Andøya Spaceport

  3. Forsvarsministeren mener Andøya Spaceport kan bli en «strategisk viktig ressurs»

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Disse skal avgjøre dagligvarebransjens viktigste slag

  6. Coop og Kolonial bekymret for at Isaksen-exit skal føre til mindre dagligvarefokus