Frykter Norge kan stå uten deponi for farlig avfall om fire år: – Det begynner virkelig å haste nå

LO, Norsk Industri, Bellona og avfallsselskapet Noah slår alarm. Hvis ikke miljøvernministeren snart gir klarsignal, vil Norge stå uten et deponi til farlig avfall om fire år. Norske bedrifter vil bli rammet og arbeidsplasser kan ryke, advarer aktørene.

BER REGJERINGEN HANDLE: Frederic Hauge i Bellona og leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, mener klima- og miljøvernministeren må avklare avfallsdeponispørsmålet snarest. Her er de avbildet i Paris.

Foto: Kristofer Sandberg VG
  • Marius Lorentzen
Publisert:,

– Usikkerheten har vart lenge nok. Ta en beslutning nå, Ola Elvestuen!

Det skriver LO-sekretær Are Tomasgard og sjef i NHO-forbundet Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, i et brev til klima- og miljøvernministeren som E24 har fått innsyn i.

– Vi er nå i en situasjon der ingen av prosessene ser ut til å kunne gi et nytt avfallsdeponi innen 2026. Da har vi alle et problem, sier Frederic Hauge i Bellona, og peker på at Norge da kan bli det første landet som bryter Basel-konvensjonen.

Både LO, NHO, miljøorganisasjonen Bellona og avfallsselskapet Noah er nemlig kraftig bekymret for hva som vil skje hvis ikke klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen snart skjærer igjennom i saken om et nytt deponi for lagring av ferdigbehandlet farlig avfall.

Hvis man ikke snart får svar på hvor det neste deponiet skal ligge, vil man nemlig ikke rekke å ha ny kapasitet klar når dagens deponi, som er Norges eneste, er fullt i 2022.

Dagens anlegg ligger på Langøya utenfor Holmestrand og drives av Noah, et tidligere statseid selskap som nå eies av investor Bjørn Rune Gjelsten. De ønsker å lage et nytt deponi i de gamle kalkgruvene i Brevik. Det andre alternativet er Raudsand-prosjektet i Nesset kommune i Møre og Romsdal, som blant andre Veidekke er involvert i.

Problemet er at man neppe rekker å få ferdig noen av anleggene før i 2026. Noah kan utvide dagens deponi som en mellomløsning fra 2022 til 2026, men da må spaden i jorden straks:

– Vi er faktisk på overtid og vi må trykke på investerings-knappen etter sommeren, sier Carl Hartmann, administrerende direktør i Noah.

– 2022 står fast som det tidspunktet dagens deponi blir fullt, og det begynner virkelig å haste nå. Situasjonen er alvorlig. Foruten miljøet er det mange industribedrifter og tusenvis av arbeidsplasser som vil rammes hvis vi ikke får avklart en løsning snarest, fortsetter han.

Carl Hartmann, administrerende direktør i Noah AS, avfallsselskapet til Bjørn Rune Gjelsten

Foto: Marius Lorentzen E24

– Da får vi alle et problem

Hvis Norge står uten et deponi, vil det skape problemer. Ikke bare har Norge undertegnet på Basel-konvensjonen der alle land forplikter seg til å håndtere alt eller deler av sitt eget farlige avfall, men hvis man må eksportere avfallet ut av Norge, vil det koste dyrt.

Årsaken til at prosessen har tatt lang tid er at begge forslagene har møtt lokal motstand, og særlig i Brevik har debatten vært spesielt anspent. I LO og NHO beskriver de situasjonen som «beslutningsvegring» fra regjeringens side.

– Skulle det drøye stort lenger med å finne riktig lokasjon for håndtering av industriavfallet, vil det kunne oppstå store problemer for flere av de industribedriftene som i dag leverer til Langøya (...) Bedriftene kan i verste fall risikere å stå overfor valget om å legge ned eller flytte utenlands. Det er ingen tjent med, advarer LO og Norsk Industri i brevet.

– Såfremt ikke staten vil betale for et avfallsdeponi, så trenger vi en privat aktør som vil gjøre dette, sier Frederic Hauge i Bellona, som også samarbeider med Noah om satsingen på en batterifabrikk.

Venter på Elvestuen

Hos Noah sier administrerende direktør Carl Hartmann at de nå trenger at departementet beslutter omfanget og temaene for en konsekvensutredning, slik at Noah kan utføre og levere en slik utredning.

–Konsekvensutredningen vil gi svaret på om prosjektet er forsvarlig miljø- og samfunnsmessig. Etter konsekvensutredningen trengs det en reguleringsprosess og en tillatelse fra Miljødirektoratet, sier han og legger til at dette er en stor og tidkrevende prosess.

– Når reguleringsprosessen er ferdig og vi har fått den formelle utslippstillatelsen, kan vi gå i gang, sier Hartmann.

– Kan dere sette i gang med utvidelsen av Langøya nå, og heller få en avklaring om det blir lagring i Brevik-gruvene fra 2026 på et senere tidspunkt?

– Nei. Vi må vite hva den langsiktige planen er hvis vi skal kunne investere mer i Langøya. Myndighetene har lagt til grunn at det er næringslivet selv som skal håndtere og etablere nødvendig kapasitet til å behandle farlig avfall. Som bedrift kan vi ikke skrive av en slik betydelig investering over noen få år, sier Hartmann.

Bare utvidelsesprosjektet har en investeringsramme på rundt 500 millioner. Et nytt deponi kommer på toppen.

Vil ikke si hva som er «Plan B»

E24 har bedt klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen svare på en rekke spørsmål. Blant dem er hva som er regjeringens plan hvis det ikke er et mottak klart i 2022 når Langøya er fullt, men det vil ikke departementet si noe om nå:

– Dette er en problemstilling jeg er opptatt av. Der vi er i prosessen nå, kan jeg imidlertid ikke kommentere dette nærmere, sier statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljøverndepartementet.

Departementet kan foreløpig ikke gi noen dato for når de vil bestemme seg og sikre at prosessen går videre, men sier at «saken har høy prioritet».

– Vil Norge ha en deponiløsning klar i 2022?

– I utgangspunktet skal industrien selv finne løsninger for sitt avfall, også farlig avfall. Tidligere forsøk på å etablere nytt deponi for farlig avfall har blitt stanset, og det er derfor Klima- og miljødepartementet er involvert i saken. Det er viktig å ha en deponiløsning på plass når Langøya er full, sier statssekretæren.

– Kan Norge basere seg på utenlandske deponier i en periode?

– Dette avhenger av mange forhold, også av hva bedriftene vurderer som lønnsomt. Eksport av farlig avfall er også strengt regulert. Å utelukkende eksportere farlig avfall vurderes som uheldig fordi norsk industri blir avhengig av at det finnes behandlingstilbud i andre land, og dermed også av andre lands avfallspolitikk, sier statssekretæren.

Mener behandling på Langøya er beste løsning

I 2017 gikk Noah vekk fra planen om å ha et behandlingsanlegg i Brevik, i tillegg til deponilageret i gruvene. Ved å fortsette selve behandlingen ute på Langøya, mener de det er en god løsning som ivaretar interessene til lokalmiljøet i Brevik.

– Vi mener denne nye løsningen er god, fordi man tar bort storulykkesrisikoen og unngår transport av ubehandlet farlig avfall i befolkede områder, sier Frederic Hauge om Brevik-løsningen som nå ligger på bordet.

Hauge og Bellona peker på et fersk høringssvar fra Miljødirektoratet for å begrunne hvorfor de mener Brevik-alternativet er det beste av de to.

Miljødirektoratet skriver at konsekvensutredningen «ikke konkretiserer miljøkonsekvensene» ved bygging av deponer og behandlingsanlegg ved Raudsand «i tilstrekkelig grad», og at «beslutningsgrunnlaget for miljøkonsekvensene er for dårlig utredet».

– Det hadde vært bedre å fortsatt behandle avfallet på Langøya, selv om man lagret i et nytt deponi i Raudsand, sier Frederic Hauge, og peker på at behandlet avfall er ufarlig med tanke på søl eller ulykker under transport.

– Men også geologisk er det ikke tvil om at Brevik-alternativet er langt bedre enn Raudsand, som har store svakheter, fortsetter han.

Departementet ønsker foreløpig ikke å si om både Raudsand og Brevik er reelle alternativer, eller om Raudsand er urealistisk gitt Miljødirektoratets innvendinger.

Les også

– Ikke en planlagt stopp

Les også

NSB kjøper seg inn i drosje-app

Her kan du lese mer om

  1. Bellona
  2. Bjørn Rune Gjelsten
  3. Solberg-regjeringen
  4. NHO
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Ekspertutvalg: Farlig avfall kan lagres andre steder enn Brevik

  2. Gjelsten dropper omstridt deponi-prosjekt

  3. Gjelstens avfallsselskap får Innovasjon Norge-støtte

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Bellona aksjonerer mot oljeinstallasjon ved Trænarevet

  6. Betalt innhold

    Oljeselskap klar for oljeboring utenfor Lofoten. Bellona ber om full stans.