Oljepengene skal yngle i Kina

Med kinamat på bordet hentet sentralbanksjef Svein Gjedrem avgjørende støtte til Oljefondets kontor i Shanghai. Fra i dag blir fremtidens norske pensjonspenger forvaltet fra Kina.

23. november 2005 sitter sentralbanksjef Svein Gjedrem og direktør Knut N. Kjær i Statens pensjonsfond - Utland, i dagligtale kalt oljefondet, til bords i Beijing. Ved bordet sitter også Kinas sentralbanksjef Zhou Xiaochuan og den norske ambassadøren i Beijing.
Middagen finner sted i den kinesiske regjeringens representasjonsvilla, Diaoyutai State Guest House. Zhou sier han vil bidra til at pensjonsfondet får opprette et kontor i Shanghai.
Da skjønner Kjær at dette vil gå i orden.

Åpner

I dag åpner fondet sitt kontor i den kinesiske storbyen. To år har gått siden middagen i Beijing. Det klart for festivitas og seremonier på blankpolerte Shangri-La Hotel i Shanghais supermoderne bydel Pudong.
Det er forhåpentlig her fremtiden ligger for god avkastning på pensjonspengene til dagens unge i Norge.
- Dette aksjemarkedet er veldig stort. I fremtiden blir det mye større. Perspektivet er at Kina allerede har noen av verdens største bedrifter, sier Kjær.
I går kom da også nyheten om at det kinesiske oljeselskapet PetroChina på sin første dag på Shanghai-børsen ble verdens mest verdifulle selskap (se egen sak side 8 og 9).

- Så om 10-15 år er en mye større andel pensjonspengene plassert her?

- Ja. Det er en naturlig konsekvens av at en økende andel av verdens verdiskapning foregår her, sier Kjær.
Hvor mye kan man bare spekulere om. Men dersom det kinesiske aksjemarkedet utvikler seg i takt med realøkonomien i Kina, og det norske oljefondet fortsetter å ese ut, er det bare et spørsmål om tid før det statlige norske fondet har mange titall milliarder kroner plassert i kinesiske aksjer.
Kjær blir med Aftenposten på en liten tur rundt i området. Tidlig på 1980-tallet var Pudong bare jorder. Nå er det Kinas viktigste finansdistrikt.
Alt er nytt, arkitekturen er science fiction-aktig og Pudongs skyline er snart like berømt som Manhattans.
På elven Huangpu like inntil glir tunglastede lektere forbi med rustne jernrør og sand. De minner om at verden og Kina ikke lever av finans alene. Erkeamerikanske Starbucks Coffee har utsalg ved elvebredden.

Fremover

Kjær skal snart slutte som sjef i pensjonsfondet. Likevel har han blikket 10-20 år frem i tid når han åpner det nye kontoret.
Det kan nemlig bli endringer i retningslinjene for fondets investeringer.
- I fremtiden kan det bli aktuelt for fondet å investere i bedrifter før de kommer på børs, og i eiendomsprosjekter. Vi kan inngå langsiktige avtaler og tilføre kapital i flere faser til prosjekter med gode vekstutsikter. Da er det viktig å være fysisk til stede i denne delen av verden, for å kunne følge bedriftene og prosjektene på nært hold, sier han .
Etter dagens regler kan fondet bare plassere penger i selskaper som er på børs.
Finansminister Kristin Halvorsen og statsminister Jens Stoltenberg har også bidratt til at dagens åpning er mulig.
I mars hadde prosessen med kontoret kjørt seg litt fast. Men etter at de to toppene besøkte Kina i mars og møtte sin kinesiske kolleger, så løsnet det. I slutten av mars kom det formelle regjeringsvedtaket i Kina.

Besøk

I går var Kjær på bedriftsbesøk i Shanghai. Det vil fondets folk fortsette med.
- Når vi setter noe av fondets kapital inn i spesielle næringer, må vi vurdere den aktuelle næringen globalt. Ved å besøke bedrifter i Kina og andre land i regionen, blir vi også bedre i stand til å vurdere våre investeringer, også hos konkurrentene i USA, sier han.

Rollemodell

Kjær sier nærvær og personlige kontakter er særlig viktig i Asia. Personlige forbindelser betyr mer her enn i Vesten, og det gjelder å knytte de riktige kontaktene.
- Vi kan spille på våre fordeler som et statlig fond fra et fredelig lite land, sier han.
Det er heller ingen ulempe at fondet har en uendelig lang tidshorisont.
- Kineserne ser at vi ikke er ute etter rask fortjeneste, sier Kjær.