Kvinnelige økonomer med barn er lønnstapere – eksperter peker på mammapermisjonen

Tross like høye ambisjoner, tjener kvinnelige økonomer betydelig mindre enn sine mannlige kolleger, viser fersk undersøkelse. Gapet er størst blant økonomer med barn.

– Nå har jeg kontakt med jobben via e-post og Workplace, og holder meg oppdatert på hva som skjer der når sønnen min tillater det, sier økonom og executive assistant Jeanette Højmark Timm i Danske Bank.

Hun er ni måneder ut i sin første foreldrepermisjon og sier hun setter pris på også å kunne ha uformell kontakt med kolleger mens hun er hjemme.

Men det var ingen selvfølge at hun skulle kunne følge med på jobb fra permisjonen. I Danske Bank var det inntil nylig standard praksis at alle som var ute i foreldrepermisjon, umiddelbart ble stengt ute av e-post-kontoen sin – blant annet på grunn av strenge datasikkerhetsrutiner.

En fersk forskningsrapport fra fagforeningen Econa og Core – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning endret på det. Den viser blant annet at kvinnelige økonomer med barn tjener betydelig mindre enn mannlige økonomer med barn – tross like ambisjoner på arbeidsplassen.

– Rapporten viser at selv 10 år etter at man får barn, henger kvinner etter i lønns- og karriereutviklingen. Sånn kan vi ikke ha det, sier HR-sjef Hege Lunder i Danske Bank.

Feilslått «snillisme»

Leder for kommunikasjon og samfunnspolitikk Maria Østerhus Lobo i Econa forteller at Danske Bank langt ifra er de eneste som har hatt eller har for vane å stenge ansatte ute av e-post-kontoer i permisjonstiden. Hun tror det kan komme av feilslått «snillisme».

– Jeg tror ingen ledere gjør dette bevisst for å bremse kvinner, men for å ikke holde jobb over hodet på dem i en periode der andre ting enn jobb kanskje er viktigere, sier hun.

Lobo mener det er fullt mulig å få til med andre midler enn å ta fra ansatte muligheten til å følge med på hva som skjer på jobben – og at det kan være en viktig del av å rette opp skjevheten mellom menn og kvinner etter at de får barn.

– Grunnen til at permisjon kan bli et hinder for kvinner, er at deres foreldrepermisjon er mye lenger. Det blir satt inn vikar for dem, og arbeidsgiver begynner kanskje å plukke av dem arbeidsoppgaver allerede før de går ut. Menn er borte kortere og blir ofte bedt om å holde kontakt med kunder eller beholde oppgaver. Da har de foten innenfor arbeidslivet hele tiden – de kommer ikke tilbake til en helt tom pult og må begynne «fra scratch», sier Lobo.

Hun mener arbeidsgivere må bli flinkere til å tenke på karriere i et lengre perspektiv og holde kontakt med kvinner i foreldrepermisjon.

– Man må ha en samtale om hvor den som skal ut i permisjon, ser for seg å være om fem år, om ti år. Hva kan arbeidsgiver gjøre for å ruste deg og gi deg kompetanse for å nå dit du vil, og hva må du gjøre får å nå dit? Og så må det være rom for å justere ambisjonene og finne ut hvordan man når dit man vil, tross at man skal ut i permisjon, sier Lobo.

– Må gå på ansattes premisser

Danske Bank tester nå ut nye metoder for å tette lønns- og karriereutviklingsgapet mellom kvinnelige og mannlige ansatte – blant annet ved å sette opp standardiserte samtaler mellom leder og ansatte som skal i foreldrepermisjon. Etter tre år skal de undersøke om tiltakene har ført til et mindre lønnsgap mellom kvinner og menn i bedriften.

Timm ble en slags «testpilot» for den nye ordningen. Hun tror overgangen fra permisjon til jobb blir enklere når hun vet noenlunde hva som har foregått på jobb i mellomtiden. Hun påpeker at samtalene med sin nærmeste leder – og at de har vært formaliserte – gjør at bekymringen for overgangen også blir mindre.

– Måten jeg jobbet på før vil kanskje ikke være holdbar når jeg kommer tilbake. Med samtalene kan finne ut hvordan vi sikrer at jeg leverer på jobb og er til stede for familien, sier Timm.

Hun understreker likevel at det er viktig at ikke ordningene blir til et press om å jobbe under permisjonen.

– Det må gå på de ansattes premisser. Man må få friheten til å fokusere på å være i permisjon, uten at man føler seg glemt av jobben, sier Timm.

Trenger mer kunnskap

Både Lunder i Danske Bank og Lobo i Econa mener kunnskapsnivået om hvordan man kan løse permisjon er for lavt blant ledere i bedriften, og at samtaler kan sørge for at de henter inn mer informasjon.

– Det kan øke bevisstheten rundt at det finnes flere måter å avvikle permisjon. Og så er det en del holdninger vi må jobbe med, så man ikke tenker på permisjon som et hinder, og ikke er redd for å ansette gravide, sier Lunder.

Lobo mener andelen NAV registrerer i gradert permisjon – altså at man jobber i redusert stilling mens man er i foreldrepermisjon – er oppsiktsvekkende lav. Flere menn enn kvinner tar gradert permisjon.

– Man bør tørre å ta diskusjonen med alle ansatte på om de vil jobbe i noen grad under permisjonen. Da holder man seg faglig oppdatert og sikrer at man ikke henger etter. Det kan også hindre at de som ikke har timet fødselen slik at man får barnehageplass, ikke må ta ulønnet permisjon, sier Lobo.