Eksportkreditt fryktet labert 2017, men så skjøt utviklingen fart: Ser norske vekstmuligheter her

Eksportkreditt Norge fryktet før sommeren at 2017 ville bli et ganske labert år for norsk eksportindustri. Utover høsten skjøt aktiviteten derimot fart.

– I april i fjor var vi ganske pessimistiske og anslo at året ville ende med å signere låneavtaler for 3 til 4 milliarder. Det ble 10 milliarder, sier administrerende direktør Otto Søberg i Eksportkreditt Norge, til E24.

– Selv om det går et par år fra avtalen signeres til de konverteres til lån og faktisk utbetales, så sier jo verdien på låneavtalene noe om aktiviteten i eksportindustrien. Det ble mer optimisme utover i andre halvår og man fikk realisert flere prosjekter, fortsetter han.

Det statlige eksportfinansieringsselskapet er nå klare med resultatene for fjerde kvartal og 2017.

Sjefen i Eksportkreditt mener den økte aktiviteten de merket utover høsten gjenspeiler realitetene ute i norsk eksportindustri:

– Det gjenspeiler jo også noe av beskrivelsen sentralbanksjefen ga i årstalen sin sist torsdag, sier Søberg.

Eksportkreditt-sjefen peker på at høyere renter og en sterkere krone kan forstyrre den positive utviklingen som preger utviklingen i næringslivet nå, men ser foreløpig ikke noen tegn til at det vil skje.

– Hvis man ser på hele de havbaserte næringene i Norge, og ikke bare olje og gass, så har det vært gjort så mye bra når det gjelder omstilling og nye initiativer at det er stort rom for økt aktivitet fremover. Jeg er faktisk mer optimist nå enn da vi snakket sammen sist, sier Søberg.

Han mener den langsiktige utfordringen for Norge er at vi har en smal næringsstruktur, der noen få næringer utgjør mesteparten av aktiviteten. Han sammenligner det bildet med Sverige der de har langt flere næringer som har evnet å skape betydelig vekst gjennom eksport.

Saldoen snudde

Eksportkreditt Norge tilbyr i utgangspunktet finansiering til utenlandske kjøpere hos norske eksportbedrifter. Selskapets portefølje er ikke uventet tungt preget av lån relatert til olje, gass og shipping, og dermed påvirket også oljebremsen situasjonen for Eksportkreditt.

Selskapet merket ikke bare en nedgang av nye lånesøknader, men måtte også håndtere flere saker der låntager måtte restrukturere gjeld.

Selv om krisen i oljenæringen ikke er helt over, så merket man mot slutten av 2017 et taktskifte. Selv om utlånssaldoen samlet sett falt fra 76,5 til 69,4 milliarder kroner i fjor, økte den fra tredje til fjerde kvartal:

– Lånesaldoen vår steg for første gang på mange kvartaler, sier Otto Søberg.

Etter sitt første driftsår i 2013 endte utlånssaldoen på 45,0 milliarder kroner, før den skjøt kraftig oppover til 60,9 milliarder gjennom 2014. I 2015 økte den igjen til 76,5 milliarder, og der holdt den seg til utgangen av 2016.

– Historisk lav

Eksportkreditt mener aktiviteten i offshorenæringen fortsatt er lav i et historisk perspektiv, men at det er svake tegn til bedring.

Selskapet signerte nye låneavtaler for 2,5 milliarder kroner i fjerde kvartal, en oppgang fra 200 millioner i samme periode året før. Totalt ble det utbetalt lån for 884 millioner i kvartalet, en nedgang fra 2,5 milliarder.

Selv om olje, gass og shipping dominerer har Eksportkreditt jobbet med å få flere små og mellomstore bedrifter til å ta i bruk ordningen, i tillegg til å få inn flere bransjer.

I fjerde kvartal mottok Eksportkreditt 39 søknader for totalt 9,8 milliarder fra sektorene fornybar energi, fiskeri, kraftindustri og tradisjonell industri. Dette er omtrent på samme nivå som fjerde kvartal i 2016.

– Faktisk var fjerde kvartal et rekordkvartal i utbetalingsvolum for industrisegmentet, med utbetalinger på 579 millioner kroner. Utlånsporteføljen vår innen industri og miljøteknologi domineres av små og mellomstore lån, men det viser at det spirer godt innenfor disse bransjene, sier Søberg.

Ser muligheter i Brasil

Deler av lånene som Eksportkreditt gir er garantert av det statlige selskapet Giek. Det betyr at det er de som trer inn som garantist hvis låntageren ikke skulle evne å gjøre opp for seg.

Sjefen i Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), Wenche Nistad, sa i et intervju med Sysla nylig at de regner med å ta tap på syv milliarder på lån til supplyrederier og andre i kjølvannet av oljebremsen.

– Deler dere den analysen?

– Jeg ønsker ikke å kommentere deres prognoser og det må Giek selv gjøre. Det er imidlertid verdt å bemerke at Eksportkreditt hadde 1,7 milliarder i brutto renteinntekter til staten i 2016, og i 2017 er beløpet om lag det samme, sier Søberg og legger til:

– Dette er verdt å ha i minne når effekten av virkemidlene vurderes.

I Norge er det nå tegn til økt aktivitet for leverandørindustrien med flere nye prosjekter på gang, inkludert Johan Castberg-utbyggingen til Statoil i Barentshavet, samt flere prosjekter fra Aker BP og andre aktører.

– Ser dere de samme tegnene utenlands for norsk leverandørindustri?

– Ja, vi ser en svak bedring. Det tar fortsatt tid før Mexico bygger seg opp, men utviklingen i Brasil blir viktig. Petrobras sier at de vil trenge tre FPSOer i snitt hvert år for å klare å gjennomføre de feltutbyggingene som er planlagt de neste 10 årene, altså 30 totalt, sier Søberg og fortsetter:

– At man altså får i gang nye utbygginger og at utenlandske operatører slipper til gjør at norsk leverandørindustri vil kunne ha store muligheter fremover.

Han peker samtidig på at det vil ta tid før kontraktene fra Brasil kan bli en realitet.

– Både Petrobras og Statoil er i startfasen i mange av prosjektene og kontraktene til leverandørindustrien kommer første etter hvert.

Mottar helt nye typer søknader

Mens Eksportkreditt frem til nå har måttet holde seg til å finansiere tradisjonell eksport, samt fartøy og utstyr som skal brukes offshore, så kom regjeringen i fjor med en ny ordning.

Den tillater at Eksportkreditt også kan være med på å finansiere skip som er bygget i Norge som skal brukes i innenlandstrafikk i Norge.

– Vi er spent på den nye skipsfinansieringsordningen. Der behandler vi nå søknader og vi er trygge på at låneavtaler vil komme på plass senere i år, sier Søberg.

Det er ventet at loven offisielt vil tre i kraft til sommeren etter et stortingsvedtak.

– Dette kan være en attraktiv finansieringsløsning for mer enn de store skipsbyggerne, for eksempel til fiskebåter, brønnbåter og ferger, sier Søberg.

Han vil ikke si noe spesifikt om hvilke type søknader som har kommet inn ennå, fordi enkelte av dem er konfidensielle inntil videre. Noen aktører har imidlertid annonsert at de søker selv. En av dem er Aker BioMarine som skal bygge et nytt krillfartøy.

– I våre eksisterende segment ser vi at vi mottar søknader fra en rekke nye typer fartøy som vi ikke har sett før, som cruiseskip for arktiske strøk og andre typer.