– Norgesgruppen får nesten alltid bedre betingelser

Konkurransetilsynet er overrasket over hvor mye mer Rema og Coop må betale for varene sine, sammenlignet med Norgesgruppen, og mener det kan skade konkurransen i dagligvarebransjen.

Konkurransedirektør Lars Sørgard

Hommedal, Marit / NTB scanpix
Publisert:,

Konkurransetilsynet sier at enkelte leverandørene gir over 15 prosent lavere priser på varer de selger til Norgesgruppen.

– Noen forskjeller er så store at det kan være brudd på konkurranseloven, sier konkurransedirektør Lars Sørgard på en pressekonferanse onsdag formiddag.

I pressemeldingen sier Sørgard at han ikke hadde trodd at det skulle være så store forskjeller:

– Vi er overrasket over at det er så store prisforskjeller. Prisforskjeller i seg selv er ikke ulovlig, men dersom slike prisforskjeller har medført at forbrukeren har betalt høyere priser som følge av dette, kan det foreligge et brudd på konkurranseloven.

Det er også derfor tilsynet har startet etterforskning av flere aktører.

Konkurransetilsynet har hentet inn prisopplysninger fra 16 leverandører og kartlagt 2.900 produkter. Dette utgjør rundt en fjerdedel av omsetningen i Rema 1000, Coop og Norgesgruppen i 2017.

Konkurransetilsynet har siden våren 2018 innhentet informasjon fra Norges største leverandører for å undersøke hvor store prisforskjeller kjedene får på varene de kjøper.

E24+: Den «skjulte» matvarekrigen: Kampen som kan endre dagligvarebransjen
E24+: Dette er våpendragerne i høstens viktigste slag i norsk dagligvare

– Norgesgruppen får alltid bedre betingelser

Det er store forskjeller mellom hvilke priser kjedene får fra leverandørene, noen gir små forskjeller priser, mens andre står for store forskjeller.

– Norgesgruppen har bedre priser hos alle leverandørene vi har undersøkt, sier Sigurd Birkeland, leder for prosjekt dagligvare i Konkurransetilsynet.

Av rapporten går det frem at Norgesgruppen gjennomgående oppnår bedre betingelser enn de to andre dagligvarekjedene Rema 1000 og Coop, og at forskjellene er spesielt store for enkelte leverandører.

  • 5 av 16 leverandører hadde beregnede netto prisforskjeller på over 15 prosent
  • 3 av 16 leverandører hadde beregnede netto prisforskjeller på mellom 10 og 15 prosent
  • 8 av 16 leverandører hadde beregnede netto prisforskjeller på mellom 0 og 10 prosent

I en e-post til E24 skriver Norgesgruppens direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt, Bård Gultvedt, følgende:

– Konkurransetilsynets rapport viser at det er viktig med tøffe forhandlinger med sterke leverandører. Forhandlingene er avgjørende for å holde matvareprisene nede. Norgesgruppen har, i likhet med de andre kjedene, i lengre tid hatt tett dialog med Konkurransetilsynet om leverandørenes betingelser. Vi vil også i tiden som kommer bidra konstruktivt i Konkurransetilsynets arbeid.

Tilsynet er også klare på at det ikke i seg selv er noe galt med prisforskjeller, men at det i det norske markedet praktiseres på en slik måte og i et slikt omfang at det kan være i brudd med loven.

– Vi er trygge på våre konklusjoner, sier Birkeland som legger at forskjellene kan føre til at det er vanskeligere for nye aktører å komme inn på det norske markedet, eller bli presset ut av det norske markedet.

De ti hovedleverandørene som har bidratt med priser er Tine SA, Orkla ASA, Nortura SA, Ringnes AS, Coca-Cola Norge AS, Mondelez Norge AS, Mills AS, Scandza AS, Nestlé Norge AS og Mars Norge AS, ifølge tilsynets rapport.

Uanmeldte kontroller

Tilsynet sier at kartleggingen er unik i internasjonal sammenheng, og gir helt ny innsikt om konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet.

– Vår foreløpige vurdering er at prisforskjellene er så store at det kan skade markedet på kort eller lang sikt, sier Sørgard som sier det potensielt kan føre til høyere priser til forbruker.

Rapporten skulle egentlig legges frem onsdag 20. november, men ble fremskyndet på grunn av flere razziaer mot dagligvarebransjen tirsdag formiddag.

Både Orkla-selskapet Lilleborg, Mondelez som eier Freia og Norgesgruppen fikk uanmeldt besøk av Konkurransetilsynet.

Tilsynets avdelingsdirektør Bente Berrefjord sa til E24 at oppmerksomheten rundt razziaene er det som gjør at tilsynet valgte å endre på tidspunktet.

Rapporten som onsdag legges frem, kommer etter at Nærings- og fiskeridepartementet i fjor høst ga Konkurransetilsynet i oppdrag å kartlegge innkjøpsprisene. Denne kartleggingen ble utvidet fra mars i år da tilsynet fikk tildelt ekstra ressurser fra Stortinget.

Konkurransetilsynet opplyser at det ikke har mandat til å innføre et generelt forbud mot prisforskjeller. Det har heller ikke vurdert dette i forbindelse med kartleggingen.

En ekspertgruppe nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet skal drøfte et slikt generelt forbud mot prisforskjeller, og leverer sin innstilling i januar 2020.