Regjeringens lov møter motstand: Frykter pengesluk for tusener av bedrifter

Regjeringens nye lovkrav for å sikre menneskerettigheter kan bli et ineffektivt pengesluk, frykter Frp – som mener timingen er dårlig for å pålegge fordyrende «skrivebordsarbeid» til tusener av corona-skadeskutte virksomheter i Norge.

– POLITISK KORREKTHET: Regjeringens lovforslag for å sikre menneskerettigheter vil ha liten reell effekt foruten å gi norsk bedrifter økte kostnader, mener Frps Himanshu Gulati.

Hanna Kristin Hjardar
  • Karl Wig
Publisert: Publisert:

– Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, sier Frp-representant Himanshu Gulati til E24.

Kritikken preller fullstendig av forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF):

– Jeg er stolt av at Norge nå går foran og får verdens mest offensive lov av sitt slag, svarer han.

Over 8.000 norske virksomheter er anslått å bli direkte påvirket av strengere rapporteringskrav med regjeringens forslag til åpenhetsloven, som ble lagt frem i april og som nå er til behandling i Stortinget.

Loven, som egentlig heter «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold», har som mål å sikre sosial bærekraft i offentlige og private virksomheter.

NHO sier til E24 at de «støtter opp under lovens intensjon» – men minner også om at «dette kommer til å koste».

Les også

NHH-professor om Equinors partnerskap: – Kritikkverdig

– Politisk korrekthet

Det tror også Frp. Gulati omtaler lovforslaget som «en stor porsjon politisk korrekthet» med dårlig timing:

– Å påføre næringslivet enda flere byråkratiserende tiltak, midt i en krise, er lite smart, sier Frp-representanten:

– Det er krevende å ha kontroll i alle underleverandørledd, men norsk næringsliv holder allerede høy etisk standard. Dette blir en unødvendig økt byråkratisk belastning for næringslivet: Her vil regjeringen pålegge bedriftene et arbeid som NHO fastslår vil bli omfattende, uten at vi kan se at dette vil gi nevneverdige resultater, sier Frp-representanten.

– Hvorfor tror du ikke det vil gi resultater?

– Å pålegge økt rapportering, som er både kostnadskrevende og byråkratiserende, kan vi ikke se har effekt i seg selv. Det blir bare skrivebordsarbeid.

Les også

Støre lover å redde AFP-ordningen

Ropstad: – Frivillighet er ikke nok

Det er barne- og familiedepartementet som står for lovforslaget.

– Ingen mennesker skal måtte leve eller jobbe i slaveri eller i slaverilignende forhold, svarer Ropstad (KrF) til E24 om kritikken.

Han påpeker at regjeringens lovforslag har blitt støttet av «samtlige høringsinstanser».

– For få norske virksomheter kjenner til og etterlever internasjonale retningslinjer og prinsipper for ansvarlig næringsliv i dag, fortsetter forbrukerministeren:

– Det er en stor internasjonal utvikling på dette feltet som beveger seg i retning av mer regulering. Jeg mener dette er riktig vei å gå når frivillighet ikke har vist seg å være nok. Så er dette et nybrottsarbeid, og vi legger opp til en evaluering av loven etter at den har virket en periode, for å sikre at loven virker etter sin hensikt.

Regjeringens lovforslag er basert på anbefalinger fra Etikkinformasjonsutvalget. Det har møtt liten politisk motstand og ventes å få flertall i Stortinget.

– JEG ER STOLT: Kritikken mot den nye loven preller av forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Ketil Blom Haugstulen

– Tror det er vanskelig å ytre seg kritisk

Gulati i Frp tror lovens motstandere i Bedrifts-Norge imidlertid er flere enn offentligheten har fått vite om.

– Jeg tror det er veldig vanskelig for næringslivet å ytre seg kritisk til noe som har en så god intensjon, nemlig å sikre at menneskerettigheter ivaretas. Det er vi jo alle for, sier politikeren.

Både Virke og NHO forsikrer at de har turt å si sin ærlige mening om loven i sine høringsuttalelser – og at det ikke bare er positivt.

Selv om lovens intensjon er god, må den også i praksis være «mulig å følge for bedriftene», påpeker fagleder for næringsjus Halvor Sigurdsen i NHO.

– Det er svært mye å sette seg inn i og gjennomføre, så dette kommer til å koste, skriver han til E24.

Bedriftene er «for lengst innforstått med det ansvaret de har for sosiale forhold», fremholder NHO-faglederen.

– Det viktigste er at ansvarlige bedrifter får fortsette det arbeidet de gjør, uten at loven pålegger dem en helt ny systematikk. Vi har sagt tydelig ifra om at Forbrukertilsynet må få midler til å veilede, for det vil trengs.

– Tror dere lovens gode menneskerettighetsformål kan ha satt lokk på en legitim debatt om negative følger når det kommer til merarbeid og økte kostnader?

– Vi har i alle fall ikke holdt tilbake. Vi besvarte det første lovutkastet i 2018 med 25 sider med forslag til forbedringer. Heldigvis er vi kommet i møte langt på vei, svarer Sigurdsen.

Les også

Regjeringen og Frp enige om jordbruksoppgjøret

– Ingen ønsker å kjøpe produkter produsert via barnearbeid

Tross endringene ber han regjeringen passe seg for en forhastet utrulling.

– Vi forventer at åpenhetsloven blir satt i kraft gradvis. Det er rimelig at bedriftene får tid til å tilpasse seg før publikum kan be om informasjon, og før bedriftene blir pålagt gebyrer.

Virke er begeistret for regjeringens lovforslag. At få uttaler seg kritisk om det har en «svært god grunn», mener administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen:

– Ingen i handelen ønsker å kjøpe produkter som er produsert gjennom barnearbeid eller under tvang. Dessverre utnyttes mange mennesker i verden fortsatt, med fare for helse, av og til liv. Åpenhetsloven betyr ikke en slutt på at slike tilfeller, men loven gir næringslivet gode verktøy å bruke i innsatsen mot brudd på grunnleggende menneskerettigheter og den sikrer et likt utgangspunkt for alle norske bedrifter, skriver han til E24.

– Det eneste negative med loven er at den bare omfatter norske bedrifter. Når norske forbrukere handler fra netthandelsaktører som Wish eller Amazon, har de fortsatt ingen mulighet til å kreve informasjon om hvordan bedriftene jobber mot barnearbeid.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Næringsliv
  2. Solberg-regjeringen
  3. Åpenhet

Flere artikler

  1. Regjeringen planlegger omstridt gjeldsregister-utvidelse

  2. Hotellsjef reagerer på NHO-utspill: – Umulig å få tak i nok nordmenn

  3. Betalt innhold

    Telenor i Myanmar: Braksuksess, blodbad og milliardtap

  4. Forus-bedrift med sin største avtale noensinne

  5. Åpner for mer Europa-reiser