Unik kortbruk i 2020: – Ikke satt på noen nødbrems

Annerledesåret 2020 førte til at vi brukte pengene våre på helt andre måter enn året før. Selv om noen bransjer er i krisemodus, tyder ikke nordmenns forbruksmønster på nedgangstider.

– Man bruker jo mye tid hjemme, noe som er litt kjedelig. Så jeg måtte ha noe nytt, selv om det jeg hadde ikke var så gammelt, sier Agima Gjuka til E24 utenfor en interiørbutikk i Oslo sentrum.

Gjuka har byttet store deler av interiøret i stuen i løpet av pandemien. Hun har beholdt sofaen, forklarer hun, men mange av de gamle møblene har hun solgt på Finn.no.

Dette speiles i kortbruken til den norske befolkningen, hvor spesielt kategorien hus og hjem har skutt opp gjennom 2020, ifølge data fra DNBs kunder.

Forbruket har grunnet pandemiens begrensninger blitt kraftig forflyttet fra tjenester som reiser, restaurantbesøk og uteliv, til fysiske varer og oppussing.

Ingen nødbrems

For selv om noen bransjer har slitt kraftig under krisen, da spesielt reise- og utelivsbransjen, har også varehandelen generelt sett hatt et godt 2020. Både sportsbransjen og interiørkjedene har sett rekordomsetning.

– Det er ingenting i de totale handelstallene fra våre kunder som tyder på at de er i noen krise. Det er ingen nødbrems som er satt på, sier direktør for datatransformasjon i DNB, Ine Oftedahl, som har fulgt forbruket med argusøyne.

Innenfor butikkhandel, også utenom dagligvarebransjen som har hatt ellevill vekst, brukte nordmenn mye mer penger på varer i 2020 enn året før.

– Vil denne pengebruken på produkter fremfor tjenester vedvare inn i 2021, selv om mer av samfunnet åpner seg?

– Det diskuterer vi hos oss, altså hvor lenge denne trenden kan fortsette. Det er begrenset hvor mye interiør, garn og puslespill man kan kjøpe, men det kan jo også være at noen vaner har endret seg mer permanent, sier DNB-direktøren.

Tror på nytt år med norgesferie

Denne uken gikk regjeringen ut og sa at man ikke burde bestille påskeferie i utlandet. Hva slags reising det blir i sommerferien er fremdeles usikkert, men i 2020 ble den avlagt i Norge, noe som slo kraftig ut på kortbruken.

Det var kun én gang etter mars at omsetningen i restaurantbransjen i 2020 var tilnærmet lik som i 2019, og det var fellesferien.

Oftedahl tror nordmenns store innkjøp av sportsutstyr, hytte og bobil vitner om at det kan bli mange på norgesferie i år også, og får delvis støtte av NHO Reiseliv.

– Vi vet også at en god andel serveringsbedrifter gjorde det godt i sommer, da mange nordmenn var ute og spiste. Men for majoriteten av reiselivsbedriftene vil ikke nordmenn kunne kompensere for tapet av utenlandske gjester, sier Merete Habberstad, kommunikasjonsdirektør i NHO Reiseliv.

Hun tror noen reiselivsbedrifter, spesielt særegne «perlehoteller» i distriktene kan få en god sommer som i 2020, men tror ikke resten av reiselivsnæringen kan håpe på like gode tall.

– Noen aktører melder om at de har fått inn bookinger for sommeren allerede, også fra utenlandske turister og turoperatører – selv om det er høyst usikkert om vi vil kunne ta imot utenlandske turister i sommer.

Hun sier mange reiselivsbedrifter retter markedsføringen sin mot det norske markedet i tilfelle det blir en gjentagelse av fjoråret.

Bergenserne knep igjen mer enn i Oslo

Tallenes tale viser at vi nordmenn har brukt pengene våre ganske likt gjennom krisen, men ser man på de største byene, så er det likevel noen forskjeller.

– Etter sommeren begynner de store lokale forskjellige, og atferden spriker, noe knyttet lokale smitteutbrudd, sier Oftedahl.

Bergen var én av byene som opplevde lokale smitteutbrudd, og så større forbruksendringer, spesielt knyttet til mat og uteliv.

– Bergen har latt seg påvirke av smitteverntiltakene i større grad enn for eksempel Oslo. Endringen i Bergen var momentant, mens Oslo var tregere til å tilpasse kortbruken til smitteverntiltakene.

– Det er også i Bergen hvor folk i størst grad begrenset kortbruken av de store norske byene, sier Oftedahl som påpeker at på helårsbasis var atferden ganske lik.

Under kan du se hvordan omsetningen i restaurantnæringen utviklet seg i de fire største norske byene.

Skal bruke sparepenger

Men ikke alle pengene nordmenn har til overs, har blitt brukt på nytt interiør og turutstyr. Mye har også blitt stående på bankkontoen eller i verdipapirer.

Virke anslår en sparerate på rundt 15 prosent i 2020.

– Så selv om vi har flyttet mye penger fra tjenester til varer, så har sparingen økt betydelig, og vi tror det vil komme varehandelen til gode i året som kommer, sier direktør i Virke Handel, Harald Andersen.

Han sier ingen i varehandelen tror den forbruksendringen vil vedvare når samfunnet åpner opp igjen.

– Bransjen vet at dette er coronaeffekten. Det er ikke tvil om at folk vil reise og gå ut for å spise igjen når man kan det, sier Andersen.

Og det kan Gjuka, interiørkunden E24 møter i Oslo sentrum, også skrive under på.

– Hvis det åpnes opp igjen så blir det nok kanskje mer reising. Nå har jeg handlet nok, smiler hun.