Forbrukertilsynet: Ikke ressurser til å straffe flere for lovbrudd

Enkelte selskaper er tatt for brudd på markedsføringsloven flere ganger de siste årene uten at det har ført til straffegebyr fra Forbrukertilsynet. Svært få får gebyrer, og tilsynsdirektøren viser blant annet til mangel på ressurser.

TILSYNSDIREKTØR: Forbrukertilsynets direktør Trond Rønningen tror dialog med selskaper som er tatt for lovbrudd har mer for seg enn straffegebyrer.

Per-Åge Eriksen, E24
  • Sindre Hopland
Publisert:

– Å fatte vedtak er en arbeidskrevende prosess for oss, og vi har begrenset med ressurser, sier Forbrukertilsynets direktør Trond Rønningen til E24.

– Spesielt saker som går til markedsrådet er ressurskrevende, så vi må prioritere de mest alvorlige, sier han.

Forbrukertilsynet som skal beskytte norske forbrukere mot ulovlig markedsføring, har konkludert med lovbrudd i 664 saker siden tilsynets tilblivelse i 2018, viser tall E24 har fått innsyn i. I samme periode har 14 selskaper blitt ilagt overtredelsesgebyr.

Det betyr at 98 prosent av lovbruddene ikke blir straffet med gebyrer.

ULOVLIG MARKEDSFØRING: Med stadig mer markedsføring og handel på nett har tilsynet ansvar for å sørge for at tusenvis av aktører ikke lurer dem som handler med villedende markedsføring og avtalevilkår. Svært få av selskapene får straff.

Erik Johansen / NTB

Tatt for samme lovbrudd to ganger – slapp straff

Forbrukertilsynet mener fremdeles at dialog er deres fremste våpen i kampen mot dem som bryter loven.

Men flere selskaper har også blitt tatt for samme lovbrudd i flere av de siste årene – uten at de er ilagt gebyr.

Én av bedriftene som i 2017 ble «tatt» av tilsynet i forbindelse med en Black Friday-kampanje, var netthandelselskapet NetOnNet. Selskapet, som årlig selger elektronikk i Norden for fem milliarder kroner, markedsførte produkter uten synlige førpriser, ifølge tilsynets rapporter som E24 har fått innsyn i.

Forbrukertilsynets tilnærming til markedsføring på nett er at man først skal gå i dialog med selskapet som bryter loven, og deretter sanksjonere om selskapet ikke innretter seg etter reglene.

Men i 2019 ble NetOnNet nok en gang tatt for villedende markedsføring. Også denne gangen ble det løst med dialog.

Forbrukertilsynet sier til E24 at årsaken til at selskapet ikke fikk straff etter saken i 2019, var at man etter et møte med NetOnNet om saken trodde loven ville bli fulgt.

– Det er ikke noen automatikk i at to eller tre brudd gir overtredelsesgebyr. Vi kan også gi gebyr etter bare én overtredelse, det kommer an på størrelsen på selskapet, hvor alvorlig bruddet er, samt flere andre vurderinger, sier Rønningen.

NETTGIGANT: NetOnNet er en av Nordens store forhandlere av elektronikk på nett, og omsatte for rundt fem milliarder kroner i 2019.

NetOnNet

NetOnNet mener de ikke har brutt loven slik de tolker den, men sier til E24 at de innrettet seg etter dialog med tilsynet.

Rønningen, som ble direktør for Forbrukertilsynet sommeren 2020, mener dialog gjør at de når ut til flere om ulovlig markedsføring.

– Sanksjoner brukes derfor kun i utvalgte saker, sier han, og påpeker at tilsynet også har vært gjennom en større omstilling som har påvirket evnen til å føre effektivt tilsyn.

Les også

Anklager hundrevis for lovbrudd – gir nesten ingen straff

Ingen bevis på at dialog fungerer bedre enn straff

– Men har dere data på om dialog fungerer bedre enn sanksjoner?

– Nei, det har vi ikke. Men vi har ikke hatt hjemmel til å ilegge sanksjoner i mange år, og vi vet jo at mange store seriøse aktører har innrettet seg etter vi gikk i dialog, sier Rønningen.

PÅ HJEMMEKONTOR: Tilsynsdirektør Trond Rønningen er ikke enig i at det er enkelt å slippe unna med brudd på markedsføringsloven.

Per-Åge Eriksen, E24

– Er du enig i at det er liten eller tilnærmet ingen sjanse for å bli tatt og straffet for brudd på markedsføringsloven i dag?

– Nei, det er jeg ikke enig i. Vi har faggrupper som følger nøye med på markedet, selv om det et enormt marked å overvåke. Derfor er vi avhengig av tips fra forbrukere og næringsdrivende for å gjøre en best mulig jobb.

I datamaterialet fra Forbrukertilsynet er det flere eksempler på selskaper som NetOnNet, som skal ha brutt loven flere ganger uten å bli straffet.

Forbrukertilsynet fikk ekstra midler over statsbudsjettet til å håndtere en økning i arbeidsmengde under coronakrisen, men dette brukes til å få ned køene i meglingssaker.

NetOnNet: Har tolket loven riktig

NetOnNet sier til E24 at de mener selskapet hele tiden har tolket loven riktig.

– Men vi har likevel endret praksis etter dialog med Forbrukertilsynet som vi opplever som konstruktive og konkrete i sin oppfølging, sier kommunikasjonsdirektør Kristina Wärmare i NetOnNet.

Opprinnelig var partene uenige om hvorvidt et begrep som Black Friday i markedsføringen automatisk utløste krav til førpriser i kampanjer, noe tilsynet mener det gjør.

– Vi har tilpasset oss denne tolkningen, sier Netonnet-toppen.

Wärmare sier de ikke hadde noe som helst markedskommunikasjon i forbindelse med Black Friday i 2020.

Hun sier det finnes gråsoner i lovgivningen som åpner for at useriøse aktører kan drive med falske lokkepriser, men at dette er noe de selv ikke bedriver, og sier dialog med Forbrukertilsynet har hjulpet dem å forstå hvordan regelverket skal tolkes.

– Vi avstår fra å bruke den typen salg og markedsføring som store deler av bransjen er avhengige av.

Vil be om skjerping av forskrift

Spesielt strømselskapene har fått oppmerksomhet den siste tiden når det kommer til avtaler og markedsføring. Forbrukerrådet mener strømbransjen lurer kundene, og viser til en rapport fra Oslo Economics som konkluderer med at tilsynet av bransjen er svakt.

Forbrukertilsynet har også tatt strømselskapene for lovbrudd flere ganger de siste årene, viser data E24 har fått innsyn i.

Rønningen i Forbrukertilsynet sier man her vil ta grep på det som heter prisopplysningsforskriften, og vil før sommerferien be Barne- og familiedepartementet om muligheten for å endre forskriften slik at man kan gi overtredelsesgebyr hvis strømselskaper endrer vilkår i avtalen uten å opplyse om det.

I en tidligere utgave av denne saken stod det at Forbrukertilsynet ville be om en endring i prisopplysningsforskriften før påskeferien, men det riktige er at dette vil gjøres før sommerferien.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Forbrukertilsynet
  2. Netthandel
  3. Varehandel
  4. Markedsføring
  5. lovbrudd

Flere artikler

  1. Anklager hundrevis for lovbrudd – gir nesten ingen straff

  2. Forbrukertilsynet mener disse kan ha brutt loven under de store tilbudsukene i 2020

  3. – Ikke imponert over bortforklaringer om ressurser

  4. Forbrukertilsynet åpnet sak mot fem nye strømselskaper

  5. Mener regjeringen har satt Forbrukertilsynet fem til ti år tilbake i tid