STOR MAKT: Få produsenter, få grossister og få matkjeder skaper maktforhold i dagligvarebransjen som kommer alle andre enn forbrukerne til gode. Det regjeringsoppnevnte Matmaktutvalget foreslår flere lovendringer for å komme dette til livs.

JAN PETTER LYNAU, VG
Kommentar

Råtten matbransje

Dagligvarebransjen er like råtten som tomatene deres.

Per Valebrokk
Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24 Dine Penger.
Publisert:

Norske matbutikker er altfor dyre og har elendig utvalg, konkluderer det regjeringsoppnevnte Matkjedeutvalget, ifølge lekkasjer formidlet til NRK.

Utvalget, ledet av KrF-veteran Einar Stensnes, foreslår ifølge Dagsrevyen flere tiltak og lovendringer for å begrense urimelige maktforhold i bransjen.

For de fleste nordmenn sparker utvalget inn vidåpne dører. Det kan likevel ikke sies ofte nok at det henger en tung, råtten eim over norsk matbransje.

Alle som har kjøpt frukt eller grønt i Norge vet det.

Hovedproblemet er en sterk konsentrasjon av makt i alle ledd. Både i butikkene, i grossistleddet og blant matprodusentene er markedsmekanismene helt eller delvis satt ut av spill.

La oss ta matbutikkene først. Nordmenn handler mat for cirka 140 milliarder kroner i året. 99 prosent av dette skjer gjennom fire kjeder; Reitangruppen (Rema 1000), Coop Norge (Prix, Obs og Mega), Ica Norge (Ica og Rimi) og Norgesgruppen (Meny, Kiwi, Joker og Spar).

Et fåtalls innkjøpssjefer bestemmer altså over hva vi kan handle og til hvilken pris.

Så dominerende matkjeder får stor makt overfor produsentene, men ifølge Matkjedeutvalget kommer ikke denne makten forbrukerne til gode.

Under forhandlingene med leverandørene - den såkalte «høstjakten» - fremforhandler kjedene bonuser. Disse beholder kjedene langt på vei selv, kundene får ikke lavere pris i butikkene.

Ifølge utvalget er matprisene her hjemme for høye sammenlignet med andre land - også når de justeres for det høye norske avgifts- og kostnadsnivået.

Men hvordan kan dette forklare hvorfor vi altfor ofte må bane oss vei mellom råtne tomater og druer for å finne noe spiselig?

Jo, dels fordi butikker som dominerer markedet så til de grader ikke behøver å bry seg om hva vi forbrukere mener.

Men like viktig: Matkjedene eier det meste av grossistleddet. Bama leverer eksempelvis to tredjedeler av alle epler, agurker og kålhoder du og jeg handler inn. Den markedsmakten er i seg selv nok til å gjøre Bama til en dårligere leverandør.

Når de i tillegg eies av sine viktigste kunder, er det ingen grunn til å tro å kvalitetskravene skjerpes.

(kommentaren fortsetter under bildet)

ET VANLIG SYN: De fleste av oss har ikke tall på alle gangene vi har plukket opp råtten frukt og grønt i norske matbutikker. Men kan noen huske å ha opplevd det samme i andre land?

MAGNAR KIRKENES, VG

Bedre blir det ikke i produsentleddet. Siden den norske matbransjen er beskyttet av skyhøye tollmurer, subsidier og rekke såkalte helsemotiverte kvalitetskrav til utenlandsk mat, får de fleste norske matprodusenter virke ganske uforstyrret.

Basert på fortrolige dokumenter kunne E24 i samarbeid med VG i vinter avsløre at noen få giganter har tilnærmet monopol innenfor sitt område. La meg ta noen få illustrerende eksempler:

  • Stabburet har 80 prosent av markedet for frossenpizza og 60 prosent av ketchupmarkedet
  • Tine selger 90 prosent av all melk vi kjøper, 70 prosent av all hvitost og 94 prosent av fløte og rømme.
  • Nortura har 50 prosent av markedet for egg og kjøttdeig, og hele 68 prosent av markedet for kjøttpålegg
  • Gilette står for 99,9 prosent av alle barberhøvler

Konsekvensen er svekket konkurranse og etter all sannsynlighet både dyrere varer og dårligere utvalg.

Les også: Matprodusentene har jerngrep på markedet

Både Reitangruppen og Norgesgruppen hadde rekordhøye overskudd i 2010.

Nylig avgått konsernsjef i Norgesgruppen, Sverre Leiro, sier til NRK Dagsrevyen at inntjeningen likevel ikke er spesielt god:

– Jeg har regnet litt på dette. Hvis vi skal selge uten å tjene penger i Norgesgruppen, så kan vi sette ned prisene tre prosent. Men da ville vi satt 23.000 ansatte i fare når det gjelder arbeidsplasser, og 1300 nærbutikker vil det blinke rødt lys for.

Det er vanskelig å ettergå en slik påstand. Men når en bedriftsleder først og fremst vektlegger distriktsprofil og arbeidsplasser, lukter det vikarierende argumenter lang vei.

Matkjedeutvalget legger frem sine konklusjoner onsdag neste uke. Det er liten grunn til å tro at landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) vil gjøre noe som virkelig monner for å bryte opp maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen.

For gjør han det, må han også gå hardt løs på sine egne kjernevelgere.

Brekk er neppe opptatt av billigere mat når det kommer til stykke. Dagens system er det beste forsvar for bondestanden.

Antall bønder, ikke antall varer i butikkene, er Brekks hovedanliggende.

Vi forbrukere får bruke den lille makten vi ennå har for å stramme opp bransjen: Harryhandel. Jeg har allerede lagt planene for neste tur til Nordby kjøpesenter.

Her kan du lese mer om