Uhjelpskatt? Nei takk!

Det er en dårlig ide å øremerke en flyskatt til bistandsformål.

Tirsdag og onsdag denne uken leder Norge en stor konferanse som skal finne på nye måter å skaffe penger til å øke bistandsbudsjettene. På konferansen deltar en lang rekke både rike og fattige land, i tillegg til private og offentlige bistandsorganisasjoner og akademia.

Oppfinnsomheten i konferansen er særlig rettet mot å finne finansieringsmekanismer som skal gå utenfor de ordinære statsbudsjettene. Noen eksempler som har vært luftet er en særskatt på flytrafikk, og en liten avgift på valutatransaksjoner.

Dårlige ideer

Støtte gjennom øremerkete særskatter er en dårlig ide.

Papiravisene får mesteparten av sin støtte som momsfritak. Rederiene subsidieres gjennom ulike former for lav eller ingen skatt. Boligeierne støttes også kraftig gjennom spesielle skattefritak. NRK får sine inntekter direkte fra TV-eierne.

Fordelen for disse gruppene er at støtten de mottar ikke står som en utgift på statsbudsjettet. Dermed slipper medieeiere, redere, boligeiere og kringkastingssjefen å konkurrere om knappe offentlige midler med andre gode formål som sykehus, barnehager og veier.

Det er høyst forståelig at bistandsnæringen selv ønsker slike øremerkete avgifter. Bistandsorganisasjonene har allerede klart å få myndighetene til å vedta at Norge skal gi 1 prosent av nasjonalinntekten i bistand - 21 milliarder kroner i 2007. Hvis de får øremerkete avgifter, vil de i enda sterkere grad slippe å konkurrere med alle andre gode formål.

Man kan jo også spørre seg om hvorfor bare bistanden skal ha en slik særskatt. Hvorfor ikke en egen bilavgift til barnehagene, en egen matskatt til pensjonistene eller en egen telefonavgift til finansiering av forskningen?

Prioritering

Svaret er enkelt: fordi det er dårlig samfunnsøkonomi. Det er god økonomi når alle formålene må settes opp mot hverandre, og mot skattebetalerne, under de årlige budsjettforhandlingene. Alt må prioriteres.

Bistandsminister Erik Solheim fortjener også ros. Tirsdag lovte han å bruke 350 millioner kroner på å støtte produksjon av legemidler rettet mot fattige. Dette tiltaket vil benytte seg av markedets mekanismer ved at innovasjon og effektivitet blir belønnet, og går dermed på tvers av den vanlige logikken i bistandsindustrien.

Men pengene tas over det ordinære statsbudsjettet, som alle statens utgifter bør.