Jubel i private equity-bransjen: Herkules vant en knusende seier mot Skatteetaten

Etter en delvis seier i tingretten og et tap i lagmannsretten har den norske finansnæringen nå vunnet en viktig kamp mot Skatteetaten i landets øverste domstol.

Høyesterett har nå informert partene om at private equity-fondet Herkules Capital, med Morten Blix, Gert Munthe og Tore Rynning-Nielsen, har vunnet kampen mot Staten og Skatt Øst.

Dermed sprettes det trolig talløse champagnekorker rundt omkring i det norske finansmiljøet denne helgen. I private equity-bransjen er det liten tvil om at dette er en stor seier, og en kilde i bransjen sier til E24 at den vil «få stor betydning» for bransjen.

Avgjørelsen i Høyesterett har avgjørende betydning for fremtiden til private equity-fond i Norge, og et tap ville ført til at det ville vært langt mindre attraktivt å drive slike fond fra Norge.

Grunnlegger og styreleder i Herkules, vil foreløpig ikke si så mye før han har lest hele begrunnelsen til Høyesterett, men er tydelig lettet. Begrunnelsen fra Høyesterett er ventet til uken.

– Vi gleder oss over konklusjonen i dommen, og ser frem til å lese hele begrunnelsen. Nå har vi fått fastslått at «carried interest» ikke er lønn, sier Munthe til E24.

Han og kollegaene har nå vunnet frem i saken der staten ville skattlegge dem 365 millioner kroner for det de mener var en lønnsinntekt på 311 millioner, inkludert tilleggsskatt og -avgift, renter og arbeidsgiveravgift.

Denne inntekten kommer fra gevinsten Herkules fikk av investeringen i omega 3-selskapet Pronova, da det ble børsnotert i 2007. Det er et vedtak fra Skatteetaten i 2012 om ligningene til de involverte for skatteåret 2007 som er stridens kjerne.

Bakgrunn – Slik startet saken: Nå skal private equity-bransjen under skattelupen

Høyesterett: «Suksesshonorar» er ikke lønn

Saken og konflikten med staten handler om det som kalles «carried interest». Spørsmålet rundt hvordan dette skal skattlegges er omstridt, både i Europa og USA.

«Carried interest» er enkelt forklart suksesshonoraret, andelen av meravkastningen til et investeringsfond som utbetales til forvalterselskapet. «Carried interest» er ikke det ordinære forvaltningshonoraret, men den utbetalingen forvalteren får hvis fondet leverer en bedre avkastning enn det som settes opp som en forventet standardavkastning.

I private equity-fond får forvalterselskapet, og partnerne der, ta del i gevinsten hvis fondet leverer gode resultater. Hvis fondet er stort og leverer gode resultater blir det fort snakk om store million- eller milliardbeløp.

Spørsmålet er om dette skal kategoriseres som kapital- eller personinntekt. Mange, inkludert bransjen selv, mener det bør klassifiseres som kapitalinntekt fordi det er avkastning på en investering som er gjort. Aktørene ønsker at «carried interest» skal kunne føres som en inntekt for forvalterselskapet, slik at partnerne kan hente ut pengene i utbytte til sine egne selskaper.

Dermed vil ikke beløpet bli beskattet før de eventuelt tar det ut som utbytte på privat hånd, ut av sitt eget investeringsselskap. Lar de utbytte bli i investeringsselskapet kan de reinvestere det i andeler i sitt eget fond eller andre investeringer uten å bli beskattet med utbytteskatt.

«Carried interest»-inntekten har ingenting med inntekten de får de andelene i fondet som forvalterne eventuelt eier selv.

Skatteetaten har ment at «carried interest»-inntekter må klassifiseres som arbeidsinntekt og ikke kapitalinntekt, fordi inntektene kommer som følge av arbeidsinnsats fra forvalterne. Denne forskjellen gjør store utslag i hvilken skatteregningen private equity-aktørene skal betale.

En kilde i bransjen peker på at prinsippet ikke bare handler om private equity, men alle næringsdrivende som er eier i en bedrift, og legger inn innsats for at den skal gå bra.

Hvis inntekten skal klassifiseres som lønn skal det ikke skattlegges med 27 prosent (årets sats for kapitalgevinster), men etter skattenivået som gjelder for lønn, inkludert toppskatt. I tillegg må forvalterselskapene betale arbeidsgiveravgift.

Nå venter oppgjøret

Partner og advokat i Wiersholm, Morten Goller, har representert de tre partnerne og Herkules i Høyesterett. Han er svært tilfreds med den enstemmige dommen.

– Foreløpig har vi bare fått slutningen, og begrunnelsen er ventet over helgen. Men vi har altså fått enstemmig medhold og klientene mine får dekket sine fulle saksomkostninger i alle tre instanser, sier Goller til E24.

– Hva skjer videre med dine klienter nå?

– Ligningene fra de aktuelle årene blir opphevet og det vil komme et etteroppgjør. De har jo betalt inn for mye skatt i henhold til konklusjonen i denne dommen.

Advokaten til Herkules vil imidlertid ikke si noe definitivt om hvilke konsekvenser denne seieren i Høyesterett vil få for bransjen før begrunnelsen foreligger.

– Jeg ønsker ikke å ha noen synspunkter om det før jeg har fått lese domstolens fulle begrunnelse, sier Goller og henviser videre til Herkules.

Skatteetaten er foreløpig ordknappe i sine kommentarer, og de avventer også den fulle begrunnelsen fra Høyesterett:

– Vi har nettopp mottatt dommen, men har ikke mottatt premissene ennå. Vi kan ikke uttale oss om hvilken betydning dommen får, før vi har fått satt oss inn i rettens vurdering av saken, sier Jan Munthe Magnus, direktør i rettsavdelingen i Skattedirektoratet, i en uttalelse til E24.