Dette svarer DNB på Forbrukerrådets søksmål

DNB mottok i dag det mye omtalte søksmålet fra Forbrukerrådet knyttet til forvaltningen av DNB Norge-fondene. Storbanken mener det ikke er grunnlag for noe krav om tilbakebetaling av honorar. 

DNB: – Det har blitt skapt et inntrykk av at kundene nærmest har tapt penger på å spare i fondet. Det er helt feil, uttaler DNB etter å ha mottatt søksmålet fra Forbrukerrådet.

Foto: Fredrik Varfjell NTB scanpix
Publisert:,

– Det er aldri en ønskelig situasjon å møte kunder i retten. Vi skulle gjerne funnet løsninger sammen med Forbrukerrådet utenfor Tinghuset, sier administrerende direktør i DNB Asset Management, Torkild Varran.

«DNB mener vi har levert det vi har lovet og at det er ikke grunnlag for noe krav om tilbakebetaling av honorar», går det frem av en pressemelding sendt ut av storbanken tirsdag.

– Det har blitt skapt et inntrykk av at kundene nærmest har tapt penger på å spare i fondet. Det er helt feil. DNB Norge hadde en avkastning på over 44 prosent i den perioden Forbrukerrådet saksøker oss for. Hvis man satt inn 100 000 kroner 1. januar 2010 satt man altså igjen med over 144 000 kroner etter fem år, hevder han.

Forbrukerrådet mener 150.000 småsparere har betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til DNB gjennom å spare i tre ulike fond.

Sakens kjerne er at de tre aksjefondene ifølge Forbrukerrådet har blitt markedsført som aktivt forvaltet, mens de i realiteten er passive fond.

Storbanken mener Forbrukerrådets omtale av fondet som et indeksfond ikke er riktig.

«Et indeksfond kopierer børsindeksen den følger og forvaltes i praksis av et dataprogram», skriver banken.

– Hver dag gjennom disse fem årene har det sittet et team av forvaltere og analysert selskaper for å forsøke å finne de beste aksjene å investere i. Derfor har et aktivt fond høyere honorar enn et indeksfond. Vi har forvaltet fondet slik vi har fortalt kundene at vi ville gjøre det. Avkastningen til fondet viser også det, sier Varran.

Les også

DNBs «skrekkhalvår»: – Denne listen er selvfølgelig for lang

Forbrukerrådet: – Problemet er ikke avkastningen

– Hvis du bestiller blåfinnet tunfisk (eksklusiv fisk journ.anm.) på restaurant og får servert makrell, så hjelper det ikke å si at kunden ble mett, sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, til E24 etter at DNB sendte ut en kommentar til søksmålet tirsdag.

Han avfeier DNBs påstander om at kundene har hatt en avkastning i fondet på 44 prosent fra 2010 til 2015 ved å hevde at kundene har betalt for «en tjeneste de ikke har fått».

– Verdistigningen som DNB viser til bestrider vi ikke, men vi bestrider at de har fått et aktivt forvaltet fond som de trodde de kjøpte, sier Jensen.

Forbrukerrådet har regnet seg frem til at kundene har gått glipp av 520 millioner kroner, sammenlignet med forvaltningskostnaden for et indeksfond. De krever nå dette beløpet tilbake for kundene, samt avkastningen man ville fått på disse pengene hvis de hadde blitt stående i fondet i perioden.

– DNB hevder de har hatt et team som har analysert selskaper og forvaltet dette fondet. Mener dere at disse menneskene i realiteten ikke har gjort noe særlig med fondet?

– Vi har ingen idé om forvalterne har vært late eller ikke tilstede, og det tror vi heller ikke. Problemet er mandatet de har forvaltet fondet under. Det er mandatet som gjør at kundene har kommet dårlig ut, sier Jensen.

Han mener DNBs mandat gjør det nesten umulig å reelt sett drive aktiv forvaltning av fondet.

– Det verste som kan skje for et stort fond er at man faller i rating etter en dårligere periode. Så valget mellom å risikere å miste mange kunder i perioder eller begrense mandatet, velger man det siste, sier Jensen.

(Saken fortsetter under bildet.)

KRITISK: – Hvis du bestiller blåfinnet tunfisk (eksklusiv fisk journ.anm.) på restaurant og får servert makrell, så hjelper det ikke å si at kunden ble mett, sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, til E24 etter at DNB sendte ut en kommentar til søksmålet tirsdag.

Foto: Kristian Helgesen VG

Mener Forbrukerrådet er selektive på periode

«Forbrukerrådet krevde først erstatning for en tiårsperiode fra 2005 til 2015 og hevdet at det ikke var mulig å skape meravkastning med DNBs måte å forvalte fondet på. Etter at DNB pekte på at fondet faktisk hadde levert meravkastning i den perioden, har Forbrukerrådet nå konsentrert seg om de fem dårligste årene innenfor den opprinnelige tiårsperioden», skriver DNB.

– Kunder som setter penger i fond er opptatt av å få en god avkastning til en akseptabel risiko, ikke høyest mulig risiko for en hver pris. Dersom DNB Norge hadde vært forvaltet slik Forbrukerrådet ser ut til å ønske seg, er det godt mulig at kundene hadde fått lavere avkastning, sier Varran.

Forbrukerrådet avfeier kritikken.

Les også

Derfor var Vipps nede i nesten tre døgn

– Det er naturlig for oss å ta tak i disse årene. Når vi velger en femårsperiode er på linje med måten Finanstilsynet analyserte dette og to andre fond i 2014, sier Jensen, og legger til:

– Man velger jo de årene det faktisk er noe å klage på.

– Vanskelig å ha tillit til DNBs forklaring

DNB hevder tirsdag at kundene kunne risikert en lavere avkastning hvis fondet ble forvaltet etter de prinsippene som de ønsker, og banken viser til at kundene som setter penger i fond er opptatt av å få en god avkastning til en akseptabel risiko.

– Hvis forvalterne i perioden mente at det å ligge tett opp til indeks var den beste måten å forvalte pengene på, får man ikke da nettopp det man betaler for, nemlig at noen tar en slik beslutning for deg som kunde?

– Når det pågår over fem år er det vanskelig å ha tillit til DNBs forklaring. Hvis det hadde vært snakk om en periode eller noen punkter i historien hadde saken vært en annen, men ikke når det pågår måned etter måned, slik det har i denne saken, sier Jensen.

Les mer om aksjefond på Dine Penger:


Ti ting å huske på før du setter pengene i fond
Derfor bommer indeksfondene
Norges beste aksjefond

Les også

DNBs «skrekkhalvår»: – Denne listen er selvfølgelig for lang

Les også

– Det er noe jeg er bekymret for

Les også

DNB alene blant statseide kjemper: Har ikke eksterne varslerkanaler

Her kan du lese mer om