Senterpartiet startet valgkampen med et møte på Jernbaneparken i Mo i Rana i Nordland. Her hører leder Trygve Slagsvold Vedum (i hvit T-skjorte) på talen til annenkandidaten i Nordland, Siv Mossleth.

Foto: Terje Bringedal VG

Kronikk, Det nye Norge, Marit Arnstad i Senterpartiet: «Digitalt ekspresstog til hele landet»

Det er ikke holdbart at 95 prosent i Oslo har tilgang til høyhastighetsbredbånd, mens bare 52 prosent har det i Oppland, skriver parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet.

Marit Arnstad
Stortingsrepresentant og Senterpartiets parlamentariske leder. Hun var olje- og energiminister under Bondevik I-regjeringen fra 1997 til 2000 og senere samferdselsminister i den rødgrønne regjeringen fra 2012 til 2013.
Publisert:

Det digitale toget går i ekspressfart. Det gjelder å kaste seg på. Digitaliser eller dø, sier direktøren for IKT Norge, Heidi Arnesen.

Hun har rett i sine spissformuleringer, som jeg fant på nettstedet Dagens Perspektiv. Hun har også rett når hun sier at vi må ikke la digitaliseringspolitikk bare være et valgkamptema. Vi må ha et langsiktig perspektiv på å fornye og utvikle Norge gjennom å bruke de muligheter den digitale teknologien gir oss.

Et langsiktig, men også et helhetlig perspektiv, mener vi i Senterpartiet. Vi må bruke muligheten til å fornye og utvikle hele Norge.

Den digitale revolusjonen har allerede påvirket oss noen år og den vil påvirke arbeidsliv og samfunnsliv enda sterkere i årene som kommer.

Jeg ser statsminister Erna Solberg i sin innledning til E24s debattserie om «Det nye Norge» skyter på politikere som sier nei til alle endringer som måtte følge i kjølvannet av teknologiutviklingen. – Jeg er mer opptatt av hvilke muligheter utviklingen gir, sier Solberg.

Vi er alle opptatt av mulighetene. Den store forskjellen på oss er imidlertid at mens vi ser digitalisering som et virkemiddel for desentralisering og bredere inkludering, lar Høyre digitalisering bli nok et virkemiddel som kan bidra til sentralisering og utenforskap for mange.


Den digitale revolusjonen har allerede påvirket oss noen år, og den vil påvirke arbeidsliv og samfunnsliv enda sterkere i årene som kommer

Digitalisering av prosesser gjør at offentlige og privat tjenester kan produseres stedsuavhengig. For oss i Senterpartiet er den digitale revolusjonen en stor inspirasjon i arbeidet med å bygge det nye Norge hvor folk kan velge bo- og arbeidssted på et friere grunnlag enn vi har vært vant til.

Derfor er Senterpartiet Stortingets største pådriver for utbygging av bredbånd og mobilnett etter modeller som gjør at hele landet er sikret likeverdig dekning.

Det er ikke holdbart at 95 prosent i Oslo har tilgang til høyhastighetsbredbånd, mens bare 52 prosent har det i Oppland.

Det vil bidra til et uholdbart digitalt klasseskille.

I Nasjonal Transportplan, som Stortinget behandlet i juni, foreslo Senterpartiet å styrke bevilgningene til bredbåndutbygging med 6 mrd. kroner, eller 500 mill. kroner årlig i en tolvårsperiode. Vår ambisjon er å sikre hele landets tilgang til raskt bredbånd og å innføre offentlig leveringsplikt for bredbånd i de områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging.

BREDBÅND TIL FOLKET: Senterpartiet vil styrke bredbåndsutbyggingen. Her graves en fiberkabel ned i Volda i Møre og Romsdal.

Foto: Øyvind Engan VG

Dette er et standpunkt som blir sentralt for oss å gjennomføre dersom en ny regjering er på plass etter valget. Senterpartiet ønsker å gi fylkeskommunene som regional utviklingsaktør, hovedansvaret for å sikre full bredbåndsdekning, men med sterk statlig finansiering i bunnen.

Norske aktører som Innovasjon Norge, Abelia og Energi Norge ønsker å profilere norske datasentre som en vekstnæring. Det er flere gode argumenter som taler til Norges fordel når det gjelder å friste utenlandske kunder: Billig og fornybar strøm, et kjølig klima som er fordelaktig for datalagring, og politisk stabilitet.

Senterpartiet går i sitt program for 2017–2021 inn for å etablere en statlig støtteordning for investeringer for å legge fiberkabler til utlandet. Dette vil bety mye for datasenterindustri i Norge.

Det finnes knapt noen grense for hva som kan samles inn av opplysninger om oss, og hva de kan brukes til. Utvikling går rasende fort, og det er svært krevende å henge med i svingene. Dette er en stor og vanskelig utfordring for oss politikere som lovgivere.

Det er flere gode argumenter som taler til Norges fordel når det gjelder å friste utenlandske kunder: Billig og fornybar strøm, et kjølig klima som er fordelaktig for datalagring, og politisk stabilitet

Datatilsynet er etablert for å følge med i utviklingen og bidra til at personvernlovgivningen etterleves. En av sakene som løftes fram i deres årsmelding for 2016 er forslaget til digitalt grenseforsvar som er lagt fram av Lysne II – utvalget. Som kjent ble EU’s datalagringsdirektiv først vedtatt innlemmet i Norge, mot Senterpartiets stemmer, men etterpå kjent ugyldig av EU-Domstolen.

Lysne II-utvalget forslag til digitalt grenseforsvar går langt i å videreføre datalagringsdirektivets intensjoner. Datatilsynet advarer sterkt mot å følge opp forslaget, som de mener vil være i strid med både vår egen Grunnlov og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Digitalisering er blitt et avgjørende virkemiddel for innovasjon og verdiskapning, men det gir oss helt nye utfordringer i ivaretagelse av personvernet. Så langt har personvernet blitt den tapende part.

Det kan vi ikke leve med. De teknologiske mulighetene til informasjonsinnsamling om alt og alle er grenseløse. Det er opp til lovgivere både nasjonalt og internasjonalt å sette grenser. Så må teknologene hjelpe oss til å utvikle redskap som gjør det mulig å sikre grensene.

Pensjonistforbundet har så langt fått 30.000 underskrifter på oppropet om å få utbetalingsmeldingen fra NAV til pensjonister og uføretrygdede i postkassen for dem som ber om det.

Digitalisering av offentlige tjenester innføres raskt og uten særlige hensyn til mennesker som ikke er særlig fortrolig med digitaliserte tjenester. Fortsatt regner 400.000 nordmenn seg som dårlige databrukere som sliter med å tilpasse seg at flere og flere offentlige etater ønsker å kutte ut skriftlig informasjon til fordel for meldinger på nett.

Senterpartiet støtter kravene fra pensjonistene om at de som ber om det, fortsatt skal få sin informasjon i posten. Det dreier seg om å vise respekt mellom generasjoner.

Slike hensyn utfordrer ikke innsatsen med å digitalisere Norge, men det gjør det letter for folk å akseptere at det skjer.