REDNINGSMENNENE: Statsminister Silvio Berlusconi og finansminister Giulio Tremonti har en stor og krevende oppgave med å kutte Italias statsgjeld. Frykten for at de ikke klarer jobben, er sterkt medvirkende til markedsuroen i det siste.

Super-Silvio til unnsetning

Verdensøkonomien er prisgitt en korrupsjonstiltalt horekunde med mafiaforbindelser. Det kunne vært bedre.

  • Per Valebrokk
    Per Valebrokk
    Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24 Dine Penger.
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Silvio Berlusconi er ikke noen typisk redningsmann. Likevel er det ham en hel verden ser til nå.

For selv om nyhetsbildet den seneste tiden mest av alt har handlet om aksjemarkeder i fritt fall og grisete politisk spill i USA, er Italia den største hodepinen av dem alle. Landets evne til å betjene sin gjeld på svimlende 1.800 milliarder euro er gjeldskrisens mest akutte problem.

Les også: Derfor sitter Italia på dårlige kort

Det er et spørsmål om både størrelse og betalingsevne. Hellas og Portugal er i praksis konkurs, men er som småtteri å regne i den store sammenheng. De er små økonomier som riktignok gir EUs statsledere noen våkenetter, men de truer ikke EU-landenes økonomi under ett.

USAs gjeld er på den annen side gigantisk, uansett hva slags målestokk du bruker. Landets økonomi vokser heller ikke så raskt som vi er vant til å se den gjøre i kjølvannet av økonomiske nedgangskonjunkturer.

Les også: Bernanke vil holde renten rekordlav lenge

Men ingen tror i fullt alvor at USA ikke vil kunne betjene gjelden sin.

Italia er derimot en annen skål. Eurosonens tredje største økonomi har kroniske problemer, overhodet ingen vekst, omfattende korrupsjon, en stor svart økonomi og en statsleder som hadde vært en klovn hvis det ikke var for makten han besitter.

At Italia en gang i fremtiden ikke vil klare å betjene sin gjeld, er slettes ingen umulighet. Det er frykten for det som gir gjeldskrisen slik ødeleggelseskraft i finansmarkedene.

Les også: Tankesmie spår gjeldskrise i Italia

Italia er for stort til at Tyskland kan redde det. Landet må redde seg selv eller risikere å dra hele EU med i dragsuget.

Fordi Berlusconi leder et euroland, kan han ikke gjøre som mang en latinamerikansk statsleder før ham; nekte å betale gjelden, devaluere valutaen og ligge lavt i terrenget noen år før man på nytt låner seg stort opp.

Berlusconis regjering er nødt til å kvitte seg med gjelden slik alle gode låntakere gjør. Den må nedbetales. Pengene må komme gjennom en kombinasjon av økte skatteinntekter og reduserte kostnader over statsbudsjettet.

Dette er på papiret fullt mulig ettersom Italias underskudd på statsbudsjettet ikke er allverdens stort (cirka 4,5 prosent). Men landet er nærmest kjemisk renset for vekstimpulser. Mens hele verden hadde et fabelaktig tiår, hadde Italia gjennom 2000-tallet negativ vekst justert for befolkningsøkningen.

Det er derfor vanskelig for Berlusconi og å øke inntektssiden, og hele planen avhenger av han og finansminister Giulio Tremontis evne til å kutte kostnader. Planen er å være i balanse på statsbudsjettet allerede i 2013. Økte lånekostnader i pengemarkedet gjør imidlertid kuttplanene stadig vanskeligere.

Les også: Italia låner billigere

Politisk troverdighet er avgjørende ikke bare i Italia, men i hele den gjeldstyngede vestlige verden. I motsetning til finanskrisen for tre år siden, er ikke gjeldskrisen et resultat av turbokapitalisme i finansmarkedene, men av politikk.

I USA står de politiske frontene lenger fra hverandre enn på flere tiår, i EU løper statslederne fra en halvhjertet krisepakke til en annen.

På ingen side av Atlanteren har de folkevalgte så langt gitt sine velgere grunn til å puste lettet ut.

Publisert:

Her kan du lese mer om