SYLTES NED: – Det norske skattesystemet bidrar til at mye kapital syltes ned i eiendom., skriver Håkon Haugli i sin kommentar.

Kommentar

Kommentar: Norge trenger aktive eierfond

Kapitalen som trengs for å utvikle morgendagens gründer- og vekstbedrifter er allerede mangelvare. Om aktive norske eierfond svekkes eller flagges ut, vil Norges muligheter til å utvikle ideer til bedrifter svekkes ytterligere.

  • Håkon Haugli
    Administrerende direktør i Innovasjon Norge
Publisert:

Gert Munthes innlegg i DN 19. november bør utløse politisk debatt om hvordan norske myndigheter best kan legge til rette for profesjonelle eiermiljøer som har mot og vilje til å satse tid og penger.

Disse miljøene omtales gjerne som «venture capital» eller «private equity», og jobber strategisk med gründere for å utvikle virksomhetene gjennom å tilføre både kompetanse, nettverk og kapital.

Høyesterettsdommen som nylig ga Herkules Capital medhold var viktig, ikke bare for selskapet, men også for de teknologi- og kunnskapsbedriftene som har behov for investeringer og tett samarbeid med profesjonelle eiere. Det politiske kjernespørsmålet er imidlertid ikke løst: Skal det fortsatt være mindre gunstig å investere i Norge enn i Sverige og Danmark?

Samtidig foregår det en annen skattesak som truer innovasjons- og gründersatsingen i Norge. Skatteetaten har varslet ileggelse av merverdiavgift på såkornfondenes oppfølging av selskaper i tidligfase.

Såkornfondene er del av statens virkemidler for utvikling av nye vekstselskaper. Fondene tilføres statlig kapital som blir investert når den matches med privat kapital. Tidligere har det vært et politisk ønske å unnta såkornvirksomhet fra merverdiavgift, men Skatteetaten mener nå at regelverket gir hjemmel for å ilegge dette på tjenester som er del av deres oppfølging av selskapene, for eksempel styredeltakelse. Det er verken i tidligfaseselskapenes eller Norges interesse at dette skjer. Det er også et tankekors at man legger nye avgifter på det man ønsker mer av.

Tilgang på investeringskapital er en betydelig hindring, særlig for tidligfase-selskapene. Å lansere en kreftmedisin i et globalt marked tar lang tid og krever betydelige investeringer. Samtidig er potensialet stort dersom selskapet lykkes.

I fasen med store investeringer og få inntekter, den såkalte «dødens dal», kan staten bidra med risikoavlastende investeringer. Det er imidlertid avgjørende at man så raskt som mulig får inn private investorer. De aktive eierfondene har en viktig rolle, fordi de i tett samarbeid med gründere og ledelse kan bidra både med komplementær kompetanse, erfaring og nettverk, i tillegg til det aller viktigste: Kapital.

I en stadig mer digital og nettbasert økonomi er muligheten for høyt tempo fra idé til kommersialisering avgjørende. Behovet for risikovillig kapital i tidlig fase øker. Erfaringen fra Norge og andre land viser at dette behovet i stor grad må dekkes av andre aktører enn bankene. Både gode offentlige ordninger og venture-kapital blir dermed avgjørende for om vi skal lykkes.

Eierfondene har også en viktig rolle for etablerte virksomheter i omstilling. Undersøkelser viser at eierfond-selskaper har sterkere vekst i sysselsettingen enn andre bedrifter. Det er mange eksempler på vellykkede snuoperasjoner i etablerte selskaper etter eierskifter. Norsk Venturekapitalforening (NVCA) overdriver ikke når de slår fast at eierfondene bidrar til «betydelig verdiskaping gjennom innovasjon og nyskaping i porteføljeselskapene».

Gert Munthe påpeker i sitt innlegg en tredje viktig funksjon ved aktive eierfond: Å hente inn utenlandsk kapital. Det næringslivet vi skal leve av fremover er del av en global utveksling av kunnskap og teknologi. Det er mer sannsynlig og ønskelig at fremtidige kunder, leverandører og samarbeidspartnere har adresse i en av verdens storbyer enn i nabokommunen. I likhet med tilførsel av kompetanse utenfra, er tilførsel av kapital fra utenlandske investorer nødvendig for norsk næringsliv.

Det norske skattesystemet bidrar til at mye kapital syltes ned i eiendom. I tillegg har vi allerede et betydelig offentlig eierskap. Derfor bør gode og forutsigbare rammebetingelser for profesjonelle private eiere stå høyt på myndighetenes prioriteringsliste.

Diskusjonen om skattenivå vil også fremover være gjenstand for politiske dragninger. Imidlertid bør Stortinget kunne samle seg om en nordisk harmonisering av reglene og en opprydning i en ligningspraksisen som undergraver aktørenes rettssikkerhet.

Flere artikler

  1. – En dramatisk endring

  2. Betalt innhold

    Vil hjelpe miljøgründere i Rogaland med 400 millioner kroner

  3. Boom i private equity: – Det er gode nyheter

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Dette er de største norske oppkjøpsfondene

  6. Slik vil regjeringen styrke gründersatsningen