Nødhjelpsorganisasjonene avviser kritikken

De store norske hjelpeorganisasjonene avviser at de har for mye penger på bok. Tvert om: De mener de må ha mer.

HAR MINDRE RESERVER: På de siste 10 årene har reservene til Flyktninghjelpen blitt mindre, målt i forhold til aktivitetsnivået, påpeker informasjonssjef Rolf A. Vestvik.

Roger Neumann
Publisert:,

– Kirkens Nødhjelp har et mål med vårt arbeid: Å hjelpe mennesker ut av fattigdom, bistå i katastrofer og bygge langsiktig bærekraftige samfunn. Pengene vi har, er utelukkende et verktøy for å nå dette målet, sier kommunikasjonssjef Håkon Haugsbø i Kirkens Nødhjelp.

KIRKENS NØDHJELP: - Må legge ut for prosjekter

Både Haugsbø i Kirkens Nødhjelp og de andre organisasjonene avviser Welle Strands påstand om at organisasjonene har mer penger enn de har kompetanse til å bruke.

– Her må man skille mellom den kapitalen en organisasjon har og hvor store de årlige inntektene er, sier kommunikasjons- og markedsdirektør Øistein Mjærum i Norges Røde Kors.

RØDE KORS: - Innsamlede midler plasseres ikke på børs


Tips våre journalister her

Hos Flyktninghjelpen, som har vokst mest av alle de siste 10 årene, mener informasjonssjef Rolf A. Vestvik at organisasjonen langt fra har for mye penger. Tvert om, det er i ferd med å bli for lite. Sammenlignet med 2003 har aktivitetsnivået for Flyktninghjelpen økt fra 400 millioner til 1,4 milliarder kroner.

LES OGSÅ: Hjelpeorganisasjoner eier omstridte aksjer

Flyktninghjelpen har altså hatt en nedgang i reservene i forhold til omfanget av hjelpearbeidet, opplyser informasjonssjefen.

FLYKTNINGHJELPEN: - For lite reserver

Også i Redd Barna er strategi- og økonomisjef Yngve Seierstad Stokke opptatt av å ha langsiktig styring av pengeflyten.

Yngve Seierstad Stokke, strategi- og økonomisjef i Redd Barna. Foto: REDD BARNA

Redd Barna

– Vi jobber med langsiktig arbeid og må sikre forutsigbarhet i alt vi går inn i. Derfor har vi et styrevedtak på at vi må jobbe med forsvarlig driftsmargin.

REDD BARNA: - Maks 15 prosent i aksjer

Informasjonssjef Håkon Ødegaard i Norsk Folkehjelp påpeker at 266 millioner kroner av kontantbeholdningen på 305 millioner kroner er bundne midler.

– I motsetning til å ha for mye penger er vi av den oppfatningen at vi trenger å styrke egenkapitalen betraktelig i årene fremover.

NORSK FOLKEHJELP: - Må skille mellom fire og bundne midler

Også Kirkens Nødhjelp mener det vil bli behov for å øke størrelsen på pengesekken.

– Når jordskjelvet inntreffer, kan vi ikke vente på at søknader skal ferdigstilles, behandles og midler overføres. Derfor tar organisasjonen en egen økonomisk risiko og forskutterer midler, sier Håkon Haugsbø, og fortsetter:

– Vi ser derfor at behovet for å ha en viss kontantbeholdning vil øke i årene som kommer. Det blir i større grad vanlig at store donorer innfører såkalt resultatbasert finansiering. Det innebærer at organisasjoner som oss må legge ut for prosjekter, og at vi deretter får overført pengene fra donor når vi kan dokumentere resultater.

I Care er en betydelig del av pengebingen knyttet til inntektene fra TV-aksjonen i 2009. I tillegg kommer øremerkede midler gitt av UD og Norad. Disse pengene kan ikke forvaltes fritt av Care, opplyser markeds- og kommunikasjonssjef informasjonssjef Jon Ragne Bolstad til VG.

CARE NORGE: - Mesteparten er øremerket