Coronakrisen krympet omsetningen fra fem millioner til 17.000

Daglig leder Hege Strand i Trondheim Lyd representerer en bransje som har mistet nær all omsetning under coronakrisen – norske sceneteknikere.

Sceneteknikerne er alle de som jobber bak scenen; fra lyd- og lysteknikere, via backlineteknikere og linjeteknikere til sjåfører og stagehands som bærer utstyr. Og mange flere.

De aller fleste mistet jobben brått da Norge avlyste alt av kulturarrangement over en viss størrelse i sommer.

Mandag meldte en av de største selskapene i bransjen, Bary AS, oppbud.

De ti 2021-konsertene med Karpe Diem i Oslo Spektrum har dermed mistet sin leverandør av sceneteknikere.

Analyser fra bransjen selv, som VG har fått tilgang til, viser at en tredjedel av selskapene som er organisert i sceneteknikerbransjen vil gå konkurs i før påske i 2021 om de ikke får umiddelbar hjelp.

Da går egenkapitalen i selskapene tapt og konkurs er uunngåelig. Hvem skal da levere tekniske tjenester til alt fra mindre og større foredrag til konserter på alle nivåer – fra klubb til arenaer?

Dette er spørsmål som blir forsøkt besvart i en intern undersøkelse hos Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon (BFSP).

Hege Strand frykter at krisen blir langvarig.

«De første som merket krisen»

– Firmaet jeg leder, Trondheim Lyd, hadde i april 17.802 kroner i omsetning mot forventet fem millioner. Vi var de første som merket krisen, og vi vil være en av de siste bransjer som får lov til komme i gang igjen, sier Hege Strand til VG.

I fjor omsatte Trondheim Lyd for 73,5 millioner kroner. Oppdrag forsvinner på løpende bånd utover sommeren og høsten. Ifølge Strand lider firmaet hun leder et tap på 500.000 kroner av egenkapitalen hver måned. Det er dramatisk, sier hun, og det er få lyspunkt for å få sceneteknikerne i jobb igjen.

– Når Bent Høie og Espen Nakstad tydelig sier at forholdsregler må tas i form av vasking av hender og en meters avstand, i hvert fall ut 2020, så skjønner vi jo alle at det er lenge til vi får lov å jobbe igjen, sier hun.

– Faller mellom to stoler

Leder i Bransjeforeningen for sceneteknisk produksjon (BFSP), Carolin Molina Rustad, er også bekymret.

– Grunnen til at bransjen vår sliter så enormt, er fordi vi faller mellom to stoler. Vi blir ikke anerkjent som kulturnæring – kulturstøtten går direkte til arrangørene, sier Rustad til VG.

– Bransjen vår faller dessverre utenfor Stortingets krisepakker. Det er riktig at vi som næring går under kontantstøtteordningen, men her får vi kun dekket en brøkdel av det vi trenger for å overleve. Bransjen vår blør kraftig, og konkursen nærmer seg for de fleste av oss, fortsetter hun.

– Vi havner litt mellom to stoler, sier også Hege Strand.

– Vi er en viktig del av næringskjeden i kulturlivet. Men vi får ikke økonomisk hjelp av Kulturdepartementet. De tiltakene som er innvilget kulturen, kan vi ikke søke på, påpeker hun.

– Men når jeg spør politikerne om hvorfor ikke vi sitter i ett av de ti næringslivsrådene som statsråd Iselin Nybø har satt sammen, så får jeg til svar at kulturnæringen hører til under kulturdepartementet og skal ikke sitte i næringsrådene, så da er vi med ett en del av kulturen uten at vi får hjelp derfra. Og for meg blir det da enda tydeligere at kultur ikke regnes som næring av politikerne. Jeg oppfatter det som at vi da tilhører næringslivet.

Statssekretær Jan-Christian Kolstø i Næringsdepartementet presiserer overfor VG at Næringsdepartementet har ansvar for næringslivet i bred forstand, samtidig som enkeltdepartementer har ansvar overfor enkeltnæringer og mer rettede virkemidler overfor disse – som for eksempel samferdsel, energi og kultur.

– Vi er klar over at kulturnæringen er sammensatt, og at arrangørene er kun ett ledd av en kompleks næringskjede. Ordningen for arrangører var først og fremst et strakstiltak for å sørge for å kompensere for umiddelbar bortfall av publikum og inntekt knyttet til publikumsarrangementer som følge av innføring av smittevernreglene i mars, skriver Kolstø i en e-post.

– Vi har mottatt mange innspill til tiltak fra ulike arrangører, hatt innspillsrunder og involvert arbeidslivets parter i utformingen av ordningene. Vi forsøker å dekke så mye som mulig av de ulike utfordringene næringslivet står ovenfor, fortsetter han.

Kulturdepartementet har på sin side varslet nye kompensasjonsordninger på en pressekonferanse fredag, også om hva som skjer med antall personer på større arrangementer etter 15. juni.

– Det er en tøff periode næringslivet går gjennom og vi håper at så mange som mulig kommer seg gjennom den utfordrende tiden. Nå er vi over i en ny fase der samfunnet gradvis gjenåpnes. Vi vurderer fortløpende om det er behov for flere tiltak, eller justering av eksisterende tiltak, både for å ivareta lønnsomme arbeidsplasser og for å skape økt aktivitet i økonomien. Vi er mottagelig for innspill til forbedringer i ordningene, sier Jan-Christian Kolstø i Næringsdepartementet.

Hege Strand i Trondheim Lyd opplyser at de får noe krisehjelp fra kompensasjonsordningen, men det utgjør kun rundt 50 prosent av deres uunngåelige kostnader, et tap av 500.000 kroner av egenkapitalen hver måned, ifølge henne.

Rapport: Tapt 1,5 mrd.

En rapport utarbeidet av Menon Economics og BI: CCI for Kulturrådet antyder at kulturlivet bare i mars og april har tapt en omsetning på 1, 5 milliarder kroner.

Leder for Virke kultur og opplevelser, Rhiannon Edwards, mener at tallet trolig er betydelig høyere, sett i lys av Virkes egen medlemsundersøkelse for inntektsbortfall i april.

– Undersøkelsen viser at kulturnæringen nå står nesten helt uten inntekter. Bransjen kan ikke leve av arrangementer for 50 personer, heller ikke for 200, sier Edwards til VG.

Hun legger til:

– Et kulturarrangement er avhengig av mange forskjellige yrkesgrupper, men slik det er nå, er det bare arrangøren som kan søke støtte. Det kan bli veldig stille, mørkt og tomt på scenene etter coronakrisen er over, om ikke også for eksempel lyd-, lys og bookingselskapene overlever.