Økokrim åpner etterforskning mot Bitcoins Norge - en person er siktet for grovt underslag
Mandag leverte 126 tidligere kunder en felles politianmeldelse til Økokrim mot Bitcoins Norge for blant annet grovt underslag og brudd på regnskapsloven. Onsdag sier Økokrim til E24 at de åpner etterforskning i saken, og at de har sikret bevis.
– Jeg kan bekrefte at Økokrim har startet etterforsking i denne saken. Vi har gjennomført ransaking og tatt beslag i verdier, IT-utstyr og dokumenter på flere steder i Stavanger i går, blant annet hos Bitcoins Norge AS, sier politiadvokat Daniel Sollie til E24.
– En person er siktet for grovt underslag. Siktede har samarbeidet med politiet og har forklart seg i avhør. Økokrim etterforsker denne saken slik som andre saker, for å få bekreftet eller avkreftet mistanke om straffbare forhold, sier Solli videre.
Økokrim vil ikke gå ut med hvem som er siktet i saken.
Bitcoins Norge-saken ble kjent da kundene hos kryptobørsen i slutten av juni mottok en e-post med varsel om tvangssalg av bitcoin til kurs av 7. mai - noe som senere ble endret til 1. mai.
I begynnelsen av september ble det kjent at Stavanger tingrett innvilget arrest i bankinnskudd hos Bitcoins Norge i forbindelse med gruppesøksmålet mot selskapet.
E24 har forsøkt å komme i kontakt med siktedes advokat, Kim Andre Svenheim ved advokatfirmaet Hammervoll Pind, som ikke har svart på henvendelser onsdag formiddag.
E24 har fått tak i store deler av denne politianmeldelsen. Der står det at det totale kravet kan bli på hele 2,67 milliarder kroner. Det totale kravet for de 126 personene som er en del av gruppesøksmålet er på 13,5 millioner kroner.
Utregningen av milliardbeløpet legger til grunn et gjennomsnittskrav på 107.000 kroner fra klientene hos Advokatfirmaet Berngaard, multiplisert med 25.000 kunder.
Kundeantallet er det antallet Bitcoins Norge selv har presentert, blant annet på sine egne nettsider.
Regnskapet fra 2018 viste at selskapet hadde en egenkapital på rundt en halv million kroner og driftsinntekter på litt over tre millioner kroner.
– Er regnestykket for det totale kravet riktig?
– Vi mener det potensielle kravet ikke er så langt unna sannheten om det er riktig at det har vært 25.000 kunder i selskapet, noe Bitcoins Norge tidligere har kommunisert en rekke ganger, sier senioradvokat Erling Løken Andersen, og legger til:
– Opplysningene om antallet kunder har vært kommunisert på selskapets nettsider, i tidligere pressesaker og i et investorprospekt fra selskapet i 2018.
E24 kjenner til at Bitcoins Norge har gitt et tilbud om et forlik i saken ved å utbetale rundt 31 prosent av kravet, men at flere ikke ønsker å takke ja til et slikt tilbud.
Økokrim forklarer at Bitcoins Norges-saken er langt ifra ny for dem.
- Vi hadde allerede startet innledende undersøkelser av denne saken før anmeldelsen kom mandag. I etterkant av dette har vi besluttet at Økokrim skal etterforske saken.
– Sender et tydelig signal
Daglig leder og eier Ole-Andrè Torjussen har tidligere uttalt at saken ikke er et tilfelle av såkalt «exit scam», men derimot et resultat av et hackerangrep mot leverandøren Alphapoint.
De tidligere kundene til Bitcoins Norge skal, etter det E24 kjenner til, ha fått utbetalt et beløp.
– Vi håper at mengden anmeldelser og den samlede størrelsen på de potensielle kravene sender et tydelig signal til Økokrim om å prioritere saken, sier advokat Andersen.
Politiadvokat Sollie sier at etterforskning av kryptoselskaper ikke er dagligdags, men at Økokrim har erfaring også på dette området.
– Det er ingen tvil om at kryptovaluta er relativt nytt, men vi har kompetanse på området og har erfaring med saker der kryptovaluta står sentralt. Det er vanlig politiarbeid som utføres her.
De 126 personene som er en del av et større gruppesøksmål har også levert hver sin politianmeldelse i sitt respektive politidistrikt.
– Begrunnelsen for dette er at politiet har videre etterforsknings- og bevissikringsmuligheter enn de individuelle klientene, sier Løken Andersen.
E24 har fått opplyst at det er andre advokater som også er engasjert i den samme saken.
Ønsker mellomlegget
Målet med gruppesøksmålet er å få tilbake hele differansen av verdien mellom 1. mai og da nyheten ble kjent 30. juni. I den samme perioden steg bitcoinprisen kraftig, og mer enn doblet seg mellom de to datoene.
E24 har fått tilgang til den juridiske vurderingen til advokatfirmaet Berngaard i Bitcoins Norge-saken, der advokatfirmaet skriver at det ikke er noe juridisk grunnlag for tvangssalget.
I notatet kommer det frem at de tidligere kundene frykter at de har å gjøre med svindel, der bakmenn flykter med pengene. Videre mener advokatfirmaet at forklaringen til Bitcoins Norge fremstår som «oppkonstruert».
«Det er hittil ikke dokumentert noen tilstrekkelig årsakssammenheng mellom hackerangrepet og tvangssalget, eller noe øvrig i saken som måtte forsvare tvangssalget ut ifra sikringshensyn», heter det i det juridiske notatet fra Advokatfirmaet Berngaard.
– Ensidig fremstilt
Vurderingen i det juridiske notatet står i sterk kontrast til oppfatningen Torjussen ga uttrykk for i et intervju med nettstedet Kryptografen, hvor han uttalte at «alle pengene vil gå tilbake til kundene».
– Alle midler som Bitcoins Norge har fått inn som følge av salget skal komme kundene til gode. Bitcoins Norge kommer ikke til å sitte igjen med noen av disse midlene, sa Torjussen til Kryptografen i begynnelsen av juli.
Bitcoins Norge-eier Ole Andrè Torjussens advokat, Kim Andrè Svenheim i advokatfirmaet Hammervold Pind, har tidligere uttalt til E24 at Torjussen opplevde at saken om midlertidig sikring av verdier ble ensidig fremstilt, samt at den ikke reflekterer Torjussens side av saken.
Egenkapitalen falt til en halv million
Regnskapet fra Bitcoins Norge ble offentliggjort i begynnelsen av august, der det ble kjent at den finansielle situasjonen endret seg betraktelig fra 2017 til 2018.
Regnskapet viser at egenkapitalen i selskapet falt fra tre til en halv million kroner. Årsresultatet etter skatt i fjor endte på 2,4 millioner kroner i minus, ned fra et overskudd på 2,8 millioner kroner i 2017.
I årsregnskapet kom det også frem at selskapet droppet revisor. Små aksjeselskaper er ikke pliktig til å ha revisor.
