Sjømat Norge om «lakseskatten»: – Jeg forventer at man legger forslaget i skuffen, låser den og kaster nøkkelen

Sjømat Norge-leder mener at «lakseskatten» viser at akademia har liten forståelse for oppdrettsnæringen. Nå forventer han et raskt og tydelig svar fra Stortinget på at dette forslaget legges dødt.

Audun Braastad / NTB scanpix
Publisert:,

– Det kom ikke som en overraskelse, men det viser som fryktet at akademikerne har en teoretisk tilnærming til dette, mens LO, NHO og KS har mer realpolitisk forståelse, sier leder i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.

Forslaget Ystmark reagerer på er en grunnrenteskatt i havbruksnæringen, som allerede finnes i petroleums- og kraftsektoren, og som bransjen selv mener vil gjøre at hele overskuddet forsvinner.

Utvalget er delt i synet på om det bør innføres en ekstraskatt (grunnrenteskatt) på oppdrett, og hvilken modell som i så fall skal benyttes for å hente inn ekstraskatt også på eksisterende oppdrettsvirksomhet, men flertallet går altså inn for den omstridte skatten.

– Jeg forventer at politikerne legger dette forslaget i skrivebordsskuffen, låser den og kaster nøkkelen, sier Ystmark.

Grunnrenteskatten er i forslaget satt til 40 prosent og vil gi syv milliarder i ekstra inntekter.

Mindretallet som består av Grethe Fossli fra LO, ordfører Laurits Haugen i Hitra og Helge Moen fra NHO er imot grunnrenteskatten, og at dagens modell for innhenting av grunnrente gjennom auksjoner av ny produksjonskapasitet bør videreføres

Det er dette forslaget også Sjømat Norge støtter.

Les også

Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen

– Skjønner ikke hvor mye skatt selskapene betaler

I forkant av forslaget har det vært knyttet bekymring til at endringene vil gi mer penger til staten og mindre til kommunene.

Mandagens forslag fordeles ved at kommunene får en produksjonsavgift som selskapene trekker av på skatten, hvor målet er at dette skal gi forutsigbare inntekter til kommunene, og at staten tar risikoen for svingninger i skatteinntekter.

Men Ystmark er ikke fornøyd.

– Vi mener at dette over tid vil statliggjøre inntektene.

– Sett utenfra, forstår du at folk tenker at man i likhet med olje- og kraftnæringen er rettferdig at man gir mer tilbake til fellesskapet?

– Hvis man ikke har kunnskap om de store skatteinntektene næringen allerede genererer, så tror jeg enkelte kan tenke på den måten, sier Sjømat Norge-toppen.

Både Venstre og Høyre har sagt nei til grunnrenteskatten i oppdrettsnæringen på sine landsmøter, i tillegg har Frp og Senterpartiet vært kritiske.

Sentralisering av laksemilliardene

Kommunene som driver med oppdrett er samlet i Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK), og sier tydelig ifra hva de tenker om forslaget.

– Flertallet i Havbruksskatteutvalget stiller en ufullstendig diagnose og tilbyr feil medisin, sier daglig leder i NFKK, Anna Ljunggren.

Nettverket støtter også mindretallet i utvalget.

Ordfører Jarle Skeidsvoll (KrF) i oppdrettskommunen Osterøy mener laksemilliardene kystkommunene nyter godt av nå vil havne i Oslo, og føre til «en utarming av kystkommunene».

– Jeg er bekymret for at naturressursskatten blir småpenger, og at grunnrenteskatten til syvende og sist vil føre til en sentralisering av inntektene fra næringen, sier han til E24.

Han har registrert at regjeringen stort sett er på deres side i saken, men klarer likevel ikke helt å slappe av.

– Det kan jo bli fristende å ta disse inntektene inn i statskassen, sier Skeidsvoll og legger til:

– Jeg er overrasket over hvor høy satsen på skatten er, og den alvorlige omfordelingen av ressurser man legger til rette for.

OPPDRETTS-ORDFØRER: Jarle Skeidsvoll er sterkt imot forslaget om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen. Her fra Krfs ekstraordinært landsmøte på Gardermoen i fjor.

Vidar Ruud / NTB scanpix
Les også

Laksefall på Oslo Børs etter forslag om ekstraskatt

HØY LØNNSOMHET: Lønnsomheten i oppdrettsnæringen varierer mye, men har de siste årene vært høyere enn i industrien, viser tall utvalget har samlet.

SSB og Fiskeridirektoratet

Usikre investorer

Ystmark mener at forslaget vil sende en rekke arbeidsplasser ut av landet og medføre at større investeringer blir lagt bort.

– Hvem ønsker å investere når hele overskuddet forsvinner, spør han.

De fleste av Norges største oppdrettsselskaper er notert på Oslo Børs, og har tusenvis av investorer.

Lakseaksjene falt på Oslo Børs da regjeringens planer om en utredning ble kjent i fjor. Mandag faller lakseaksjene ytterligere.

– Hva tror du dette vil bety for alle de som investerer pengene sine i sjømatnæringen, blant annet på Børsen?

– Når det kommer et forslag som vil konfiskere alt overskudd i næringen, så skaper jo det usikkerhet og det svekker attraktiviteten for bransjen, sier Ystmark.

KRAFTIG VEKST: Mengde slaktet matfisk i Norge, målt i 1.000 tonn (venstre akse, søyler) og verdi i milliarder kroner (høyre akse, grønn linje) fra 1986 til 2018.

SSB og Fiskeridirektoratet