Eksportkreditt-sjefen skal få finansiere skip i Norge: Advarer mot at ordningen blir en sovepute for norsk eksportindustri

Eksportkreditt Norge-sjefen er glad for at de kan finansiere skip bygget ved norske verft for bruk i Norge. Han advarer samtidig mot å tro at det er en løsning for å løfte en oljebremspreget næring ut av uføret.

INGEN SOVEPUTE: Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge.

INGEN SOVEPUTE: Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge.

Foto: Eksportkreditt Norge
Publisert:

– Vi må sørge for at den nye finansieringsordningen ikke gjør at næringen blir for opptatt av seg selv og hva vi kan selge i Norge. Ordningen er et godt supplement, men vi er nødt til å sikre at næringen forblir konkurransedyktige internasjonalt.

Det sier administrerende direktør Otto Søberg i Eksportkreditt Norge, i et intervju med E24 om det statlige finansieringsselskapets resultater for tredje kvartal.

Den nye ordningen han referer til ble lansert av regjeringen tidligere i år og skal etter planen komme i gang i 2018. Den betyr at Eksportkreditt Norge også kan være med på å finansiere skip som skal brukes i norske farvann.

Ifølge forslaget skal ordningen vare i tre år med en maksimal statlig ramme fra Garantiinstituttet for eksportkreditt på 10 milliarder kroner.

Tradisjonelt kan Eksportkreditt bare delta med finansiering av kontrakter som norske eksportbedrifter inngår med utenlandske selskap, samt fartøy som skal brukes offshore på norsk sokkel.

Med den nye ordningen kan ferger, brønnbåter og andre fartøy som kun skal brukes i Norge også bli finansiert med hjelp fra det statlige eksportkredittselskapet.

Han utdyper vi må bruke anledningen til å ytterligere bedre effektiviteten og til å øke vår internasjonale konkurranseevne.

– Dersom denne nye finansieringsordningen blir vedtatt av Stortinget er den et hjelpemiddel, ikke løsningen, legger han til.

Har mottatt de første søknadene allerede

Den nye ordningen blir etter alt å dømme vedtatt som en del av statsbudsjettet.

Annonsørinnhold

Fordi norske lover teknisk sett trer i kraft to ganger i året, vil de første utbetalingene først kunne skje etter 1. juli neste år. Lovforslaget er sendt på høring med frist 7. februar, men Otto Søberg forklarer at de tar imot søknader allerede nå:

– Vi tar imot søknader, men vil først starte behandlingen etter at statsbudsjettet er formelt vedtatt. Vi tar også et forbehold om at loven må vedtas i den form som fremkommer i høringen, og det er det rederne (kunden som søker om finansiering, journ.anm.) som tar risikoen for, sier Søberg.

Eksportkreditt-sjefen peker også på at man uansett må søke om finansiering hos dem før man inngår kontrakt med den norske eksportbedriften.

Per dags dato vil ikke Eksportkreditt-sjefen gi noen detaljer om hva slags typer skip som det har kommet finansieringssøknader om innenfor den nye ordningen:

– Vi har allerede mottatt søknader, og det jeg kan si er at de reflekterer de overordnede trendene vi ser i kontraheringen i markedet, sier Søberg.

Den nye ordningen for finansiering av skip til Norge er heller ikke det eneste nye hos Eksportkreditt om dagen. Finansieringsselskapet bruker både banker og statlige Giek til å garantere for lånene som gis.

Nå senkes imidlertid kravet til garantistene slik at man kan bruke garantister med en kredittrating på BB. Før var minstekravet ett nivå høyere på BBB:

– Det er vanskelig å si hvor mye dette vil utgjøre i kroner, men det er særlig viktig for de små og mellomstore bedriftene vi bistår med finansiering, sier Søberg, og illustrerer poenget sitt:

– I Afrika finnes det nesten ikke en eneste finansinstitusjon som har AAA-rating, men det er flere gode banker med BB-rating, for eksempel Standard Chartered Bank i Sør-Afrika eller andre. Når disse regionene er interessante for norske eksportører er det også viktig at vi kan samarbeide med banker i regionene.

Under 100 mill. i utbetalinger

Kvartalsrapporten for Eksportkreditt viser at utbetalingene i tredje kvartal var på magre 97,6 millioner kroner, ned fra 2,2 milliarder kroner på samme tid i fjor. Tallet beskrives som «lavt i historisk perspektiv» og det forklares med nedturen offshoremarkedet er i.

Den utestående lånesaldoen falt i perioden fra 72,8 til 69,2 milliarder kroner, mens antallet søknader som kom inn lå relativt stabilt på 45 søknader verdt 22,3 milliarder, mot 48 søknader på totalt 24,4 milliarder på samme tid i fjor.

Mer symbolsk har antallet søknader relatert til olje og gass sunket til under halvparten, fra 56 til 49 prosent, mens finansiering av eksport knyttet til fastlandsindustri og miljøteknologi økte til 51 prosent.

– Utbetalingene kan både komme fra nye og gamle avtaler, men jeg er mer opptatt av at vi har signert nye finansieringsavtaler for 7,5 milliarder kroner så langt i år. Det er en bedre temperaturmåler på aktiviteten enn utbetalingsnivået, sier Søberg.

Ifølge Eksportkreditt fordeler milliardene seg over 15 til 20 låneavtaler, hvorav halvparten er fra landbasert industri. Disse utgjør 1,5 milliarder.

De resterende 6,0 milliardene kommer fra det Søberg beskriver som «havrommet», altså alt fra skip og relatert utstyr til andre maritimt relaterte eksportprodukter.

– Jeg tror vi ser starten på et økende volum låneavtaler, og vi opplever at næringslivet begynner å bevege på seg igjen, sier Søberg.

Les også

Statoil blir operatør for «Brasils Johan Sverdrup»: – Dette er stort

Har troen på Brasil

Eksportkreditt-sjefen peker på at flere analysemiljøer og bransjeaktører mener bunnen er nådd for olje- og offshoremarkedet nå og at riggmarkedet kan komme tilbake mot slutten av 2018.

– Da vil supply nesten automatisk følge etter fordi riggene har en del operasjonelle behov som må dekkes. Det jeg nesten synes er mer interessant er imidlertid utviklingen i Brasil, sier Søberg og forteller om et besøk han hadde i landet for et par uker siden.

– Der begynner skuten å snu og det snakkes om at landet vil trenge tre FPSOer (flytende produksjonsenheter til olje og gass, journ.anm.) hvert år de neste 10 årene. Altså 30 totalt, sier han og fortsetter:

– Disse FPSOene vil kreve sitt av utstyr, men det vil også gi økt aktivitet i rigg og supply når sokkelen skal bygges ut. Det er også viktig å merke seg at det ikke lenger bare er Petrobras, men også utenlandske selskaper som Statoil som får drive utbygginger der. Det vil være med på å gi driv til norske leverandører.

Søberg mener også økt leteaktivitet i Mexico i årene fremover vil kunne gi inntekter hos norske eksportbedrifter innenfor olje og maritim sektor.

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold