Prisen for denne 51 siders rapporten kom på 14 millioner kroner

Smitten om bord på Hurtigruten i fjor påførte rederiet 30 millioner kroner i direkte kostnader. Nær halvparten av dette er prisen på rapporten fra eksterne granskere.

Jan Fougner i advokatfirmaet Wiersholm er en mye brukt advokat når norske selskaper henter inn eksterne granskere.

Terje Pedersen
  • Roar Valderhaug - Aftenposten
Publisert:

Kronene løper fort når et selskap må bestille en ekstern granskningsrapport (se faktaboks).

Hurtigruten opplevde store utbrudd med korona under to seilaser med MS Roald Amundsen i slutten av juli i fjor. Totalt ble 42 medlemmer av besetningen og 29 passasjerer smittet.

Ganske snart blåste det opp til full storm rundt måten rederiet håndterte situasjonen.

Styret i rederiet hentet derfor alt i starten av august i fjor inn eksterne granskere. Jobben gikk til advokatfirmaet Wiersholm og Veritas.

Nå er regningen for den 51 sider lange rapporten klar: Den kom på 14 millioner kroner.

Jan Fougner (t.v.) kritiserte i sin rapport rutiner og systemer, men hadde ikke mandat til å gå inn på toppledelsens ansvar. Konsernsjef Daniel Skjeldam (t.h.) sitter trygt.

Terje Pedersen
Les også

Sa opp jobben i Hurtigruten: – Synes ikke de har tatt et ordentlig oppgjør

Én direktør gikk

Advokat Jan Fougner la frem rapporten 17. september i fjor.

Den inneholdt mye kritikk av rutiner og prosesser. Men granskerne styrte helt klar av å plassere ansvar på noen i ledelsen.

Driftsdirektøren gikk likevel av.

Det skjedde etter sterk uenighet mellom ham og konsernsjef Daniel Skjeldam om sistnevntes involvering.

Les også

Hurtigruten-skip skal ha nektet koronatesting – politiet vil ikke etterforske konsernsjefens rolle

30 mill. i direkte kostnader

Utbruddet av smitte førte i tillegg med seg andre, direkte kostnader.

– Selskapets finansielle totalkostnader for utbruddet på MS Roald Amundsen er på rundt 30 millioner kroner. Det inkluderer overtid, oppfølging av gjester, dekning av reiser, andre utgifter til oppfølging og granskningen.

Det skriver pressevakt Øystein Knoph i Hurtigruten, i en e-post.

Hva utbruddene eventuelt har kostet i form av tapt omdømme og mulige svakere fremtidige salg, er trolig umulig å anslå.

Hurtigruten mener imidlertid selv at utbruddene vil få små økonomiske følger.

– Hendelsen har i liten om noen grad påvirket selskapets økonomi på lengre sikt, for eksempel når det gjelder avbestillinger eller salg av framtidige reiser, heter det fra Knoph.

Venter på politiet

Politiet i Tromsø startet tidlig etterforskning i saken.

Nå venter Hurtigruten på om det vil bli ilagt en bot gjennom det som kalles foretaksstraff.

Politiet hadde egentlig levert en innstilling i dette spørsmålet til statsadvokaten i Troms og Finnmark. Men den ble nylig sendt tilbake til politiet.

Statsadvokaten vil at politiet skal vurdere hva utbruddet har hatt å si for folkehelsen i Tromsø, ifølge avisen iTromsø.

I tillegg til en mulig bot til rederiet, er det også ennå åpent om det blir noen siktelser mot enkeltpersoner.

Styreleder Trygve Hegnar med familie eier ca. 5 prosent av Hurtigruten, mens Petter Stordalen med familie eier ca. 11,5 prosent. Det neste halvannet året avgjør om verdiene deres kan reddes.

Terje Pedersen

– Ikke vesentlig økonomisk effekt

Styret og ledelsen frykter ikke en bot.

«Det vurderes at enhver konklusjon om etterforskningen ikke vil ha noen vesentlig økonomisk effekt for konsernet», heter det i årsrapporten for 2020.

Hurtigruten tapte 1,7 milliarder kroner i fjor. Og tapene blir også i år kjempestore. Bare rentene på den rentebærende gjelden på ca. 13 milliarder kroner blir på mange hundre millioner kroner.

Enhver tenkelig bot vil derfor ikke ha så mye å si for rederiets alt trøblete økonomi.

Det som avgjør rederiets økonomiske flyteevne, er hvor fort seilasene med de tidligere så lønnsomme ekspedisjonscruisene kan tas opp igjen.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Hurtigruten
  2. Daniel Skjeldam
  3. Roald Amundsen
  4. Trygve Hegnar
  5. Politiet

Flere artikler