NHO ser lyst på 2022 tross dystert bakteppe

Tross Ukraina-uroen venter NHO «nokså frisk vekst» i 2022, med fire prosent vekst i fastlandsøkonomien. Men bildet kan endres hvis uroen og sanksjonene strammes til enda mer.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO legger tirsdag frem en fersk rapport om de økonomiske utsiktene.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

«Bakteppet for denne rapporten er det dystreste på svært lenge», skriver NHO i en fersk utgave av rapporten Økonomiske utsikter.

Det er krig i Europa etter at Russland invaderte Ukraina. Vesten har satt i verk sanksjoner som rammer russiske banker, oligarker og pengeoverføringer. Tyskland har stanset godkjenningen av gassrøret Nord Stream 2 fra Russland.

NHO påpeker at dette også kan påvirke norsk økonomi, blant annet gjennom energiprisene. Dyr strøm øker bedrifters kostnader og spiser av husholdningsbudsjettene, noe som kan dempe forbruket.

Samlet anslår likevel NHO at Fastlands-BNP vil vokse fire prosent i år, før veksten ventes å dempes til et mer normalt nivå på to prosent i 2023. Høyere aktivitet globalt er ventet å bidra til sterk eksportvekst.

«Det meste ligger til rette for nokså frisk vekst i norsk økonomi også i år», skriver NHO i rapporten.

«Stemningen i norske bedrifter er noe dempet siden fjerde kvartal, trolig som følge av omikronbølgen, men er likevel på sitt høyeste på 13 år», skriver NHO.

– Kan gi et annet bilde

Så langt vurderer ikke sjeføkonom Øystein Dørum i NHO Ukraina-krisen og sanksjonene til å ha en så dramatisk effekt at de vil dempe veksten i verdensøkonomien vesentlig.

– Jeg nøler litt, men jeg tror ikke det, sier Dørum til E24.

Dette bildet kan imidlertid endre seg hvis sanksjonene mot Russland og eventuelle russiske motgrep strammes til ytterligere, påpeker han.

– Det ene store spørsmålet nå er om det er mulig å få Putin tilbake til forhandlingsbordet. Det kan virke som om viljen til å ta i bruk omfattende sanksjoner mot Russland er til stede i Vesten, sier Dørum.

– Hvis man blir nødt til å legge begrensninger som påvirker energimarkedet og gassforsyningen til Europa, så kan det derimot gi et annet bilde på makroutsiktene og trekke ned vekstbildet vårt, sier han.

– Hvor bekymret skal næringslivet og husholdninger være for Ukraina-krigen?

– Hvis sanksjonene mot Russland og Ukrainas motstand på bakken nytter, så skal vi ikke være så bekymret for økonomien. Men hvis det må mye mer til av sanksjoner mot Russland, så vil vekstbildet kunne endre seg vesentlig, sier han.

– Det er ikke det som er priset inn i markedet nå, men samtidig er det uhyre vanskelig å vite hva som foregår inne i Putins hode, og hva som skal til for at å få ham til forhandlingsbordet. Det kan heller ikke utelukkes at Russland vil ty til sanksjoner mot Vesten, sier Dørum.

Rom for økt forbruk

Bedriftene venter økte investeringer og økt bemanning, ifølge NHO. Det er rom for økt forbruk, for mange forbrukere har penger på bok, mersparingen i 2020 og 2021 anslås til 220 milliarder kroner.

«Mens deler av dette har funnet veien inn i børs og bolig, står noe også i bank, klart til bruk når mulighetene er der, slik oppsvinget i tjenesteforbruket fra i fjor vår også tydelig viste», skriver NHO.

Mange av medlemsbedriftene sier at de mangler kvalifisert arbeidskraft. SSB oppgir rundt 100.000 ubesatte stillinger, som overstiger antallet helt arbeidsledige.

«Knappheten er bredt basert. I nesten samtlige næringer er den relative mangelen høyere enn i normalåret 2019», skriver NHO.

«Arbeidskraftmangel vil isolert sett holde oppsvinget tilbake», legger de til.

Noen av NHOs anslag:

  • BNP Fastlands-Norge økte 4,2 prosent i 2021 og anslås å øke 4 prosent i 2022
  • konsumet i husholdninger øker fra 5 prosent i 2021 til 8,9 prosent i 2022
  • oljeinvesteringene falt 2,8 prosent i 2021 og vil falle med 10 prosent i 2022 før de øker med 8 prosent i 2023
  • Arbeidsledigheten (AKU) var på 4,5 prosent i 2021 og blir på 3,3 prosent i 2022
  • prisene steg med 3,5 prosent i fjor og stiger 2,6 prosent i 2022 (tall fra TBU)
  • boligprisene steg 10,5 prosent i 2021 og stiger 4,6 prosent i 2022

Bekymret for økt inflasjon

Den siste tiden har økende prisvekst skapt bekymringer. NHO påpeker at prisveksten i industrilandene er den høyeste på flere tiår, etter sterk global vareetterspørsel, knapphet og flaskehalser.

«Prisoppgangen er bred, og favner råvarer, energi, vareinnsats, frakt og – flere steder – arbeidskraft», skriver NHO.

«Økte priser reduserer husholdningenes kjøpekraft og øker bedriftenes kostnader, med mindre salgsprisene og lønningene også kan økes», legger organisasjonen til.

Hvis den høye prisveksten fortsetter, kan det påvirke lønnskravene og prisene. Dette kan også forsterkes av Ukraina-krigen hvis den driver opp prisene på energi og andre råvarer, påpeker NHO.

Det skaper utfordringer for sentralbankene, som må balansere behovet for økte renter for å stagge prisveksten med en fortsatt skjør og gjeldstynget verdensøkonomi som kanskje ikke tåler veldig høye renter.

«Utviklingen stiller sentralbankene overfor et mulig dilemma», skriver NHO.

– Relativt godt tidspunkt

NHO opprettholder inntil videre sine globale vekstanslag selv om situasjonen rundt Ukraina fortsatt er usikker og uavklart. De anslår en BNP-vekst på 4,5 prosent globalt i 2022, og fire prosent for Norges handelspartnere.

«Aktiviteten her hjemme vil således få god drahjelp utenfra både i år og neste år. Usikkerheten knyttet til disse anslagene er imidlertid på nedsiden», skriver NHO.

De mener at Ukraina-konflikten på et vis rammer verdensøkonomien på et relativt godt tidspunkt.

«Koronapandemien er på retur. Tilbakeholdt etterspørsel vender tilbake. I fjor vokste den globale økonomien nesten seks prosent, mot en normal marsjfart på 3,5 prosent», skriver NHO.

Før Ukraina-invasjonen var vekstanslaget for i år 4,5 prosent, påpeker NHO. Med relativt robust underliggende vekst, skal det trolig mer til for å trigge en nedtur, påpeker organisasjonen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. NHO
  2. Olje
  3. Ukraina
  4. Europa
  5. Russland
  6. Oljeinvesteringer
  7. Verdensøkonomien

Flere artikler

  1. IMF ser lavere vekst og høyere inflasjon etter Ukraina-krigen

  2. Venter sterkeste vekst i reallønnen siden før oljekrisen

  3. OECD ser mørkere på verdensøkonomien: Kutter vekstprognosene

  4. EU venter inflasjon på 6,8 prosent i 2022 – nedjusterer anslag for økonomisk vekst

  5. Etter vinterens skyhøye gasspriser: IEA venter svakere gassvekst