Oljefondet syvdoblet investeringene i Qatar i fjor

Samtidig som debatten om menneskerettighetsbruddene i Qatar har fylt sportsspaltene, har Oljefondet blant annet investert i fotball-VMs hovedpartner for logistikk.

En arbeider utenfor Ras Aboud-stadion i Doha i november. Om ett år starter fotball-VM i Qatar.
  • David Bach
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Om ett år starter fotball-VM i det arabiske landet.

At landet ble tildelt mesterskapet, har fått betydelig med kritikk, grunnet rapporter om menneskerettighetsbrudd og dårlig behandling av gjestearbeidere som har bygd stadionanleggene samt korrupsjon. Den Norske Økokrim-sjefen, Pål Lønseth, har blant annet tatt til orde for boikott.

Samtidig: Oljefondet satt på verdier for 735 millioner kroner i Qatar ved utgangen av 2019, men disse økte kraftig i løpet av 2020. Ved årsskiftet var investeringene på nesten 5 milliarder kroner – en syvdobling på ett år.

Ett av de qatarske selskapene Oljefondet har kjøpt seg inn i, er Gulf Warehousing Company (GWC), som er samarbeidspartner med fotball-VM i Qatar.

Oljefondet gikk inn med 145 millioner kroner i GWC i løpet av fjoråret til en eierprosent på 2,07 prosent.

GWC fikk i september 2020 hovedansvaret for logistikken under fotballmesterskapet. Selskapet har også nylig utlyst jobber for gjestearbeidere, ifølge den nepalske jobbportalen baideshikjobs.com.

Offentlig tilgjengelig informasjon tilsier imidlertid ikke at GWC har hatt problemer med arbeidsvilkårene eller på andre måter har praktisert i strid med arbeiderrettigheter.

Oljefondet skriver i en e-post til E24 at de ikke kommenterer enkeltselskaper, men at de alltid på forhånd har godkjent markeder og gjort grundige analyser av store selskaper før de investerer.

Se resten av Oljefondets svar lenger ned i artikkelen.

Qatar ble i 2016 inntatt i den såkalte referanseindeksen, hvor landvekten har ligget på rundt 0,1 prosent samtlige år. Det vil si at investeringer i Qatar skal tilsvare 0,1 prosent av Oljefondets totale portefølje.

Qatar har vært i hardt vær omtrent siden landet ble tildelt fotball-VM i 2010, særlig på grunn av behandlingen av gjestearbeidere.

NRK-journalister pågrepet

Qatar ble tildelt fotball-VM i 2010, men allerede i 2011 kom de første beskyldningene om korrupsjon i forbindelse med tildelingen.

Samtidig viste en avsløring fra britiske The Guardian i februar at minst 6.500 gjestearbeidere har mistet livet i Qatar siden VM-tildelingen. 37 av dødsfallene er direkte knyttet til stadionbygging.

Flere organisasjoner har i lang tid beskyldt Qatar for å bryte grunnleggende menneskerettigheter, blant annet gjennom forbud mot homofili og uakseptabel behandling av migrantarbeidere.

Fra et norsk standpunkt tilspisset det seg ytterligere denne uken, da to NRK-journalister i Qatar ble pågrepet og holdt i arresten i 32 timer. Journalistene var i landet for å rapportere om forberedelsene til fotball-VM. De har nå kommet hjem til Norge.

Protest: Det norske landslaget har gjennomført flere marekeringer hvor de gjennom skjorter og bannere har tatt til orde for bedre behandling av gjestearbeiderne i VM-vertsnasjonen Qatar. Her fra før kampen mot Nederland i Oslo i september.

Amnesty: Ber om «forhåndsscreening»

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge sier til E24 at organisasjonen ikke har som tilnærming at utelukkelse fra Oljefondet bør ramme hele land.

– Men vi har gjort oss til talspersoner for en forhåndsscreening av selskaper man skal investere i, spesielt i land det kan være etisk problematisk at vi er inne i, sier han.

Den gjeldende «etterkontrollen» er spesielt vanskelig i land som Saudi-Arabia og Qatar, fordi dagens system fordrer at sivilsamfunnsaktører som menneskerettighetsorganisasjoner eller en fri presse melder ifra om at det er selskaper som er problematiske, forteller Egenæs.

– I land som ikke har normalt fungerende ytringsfrihet eller demokrati, blir systemet, om ikke meningsløst, så blir det veldig vanskelig å oppfylle de etiske retningslinjene med etterkontrollsystemet, sier han.

Les også

Vurderer bærekraft i forkant av aksjekjøp

Varslet grep

I mai varslet da også Oljefond-sjef Nicolai Tangen, i en kronikk i VG, at de skulle gjøre mer i forkant fra nå av, ved å gjennomgå bærekraftsrisikoen for alle nye selskaper som legges til indeksen.

Egenæs mener denne typen forhåndsfiltrering blir særlig viktig for selskaper i sektorer som trenger manuelle arbeidere uten krav om høye utdanninger. I Qatar er rundt 90 prosent av arbeidsstokken gjestearbeidere.

– Til tross for visse forbedringer på papiret arbeider disse under veldig dårlige forhold, og de er helt avhengige av arbeidsgiver for å få opphold og så videre.

– Vi er opptatt av at man må være sikre på at de investeringer man gjør faktisk lever opp til de etiske retningslinjene man har på menneskerett og miljø, før man går inn. Det er fordi man har så liten mulighet til å etterkontrollere.

Les også

Oljefondet har solgt seg kraftig ned i Saudi-Arabia: – Tar det som en seier

Oljefondet: Qatar i referanseindeksen

Pressekontakt Sigurd Brekke i Oljefondet har fått oversendt spørsmål om hva som er årsaken til at fondet har investert milliarder i Qatar i 2020.

Oljefondet har også fått spørsmål om Gulf Warehousing Company og hvorvidt pågripelsen av NRK-journalistene påvirker fondets vurderinger.

Brekke svarer at Oljefondet investerer i henhold til et mandat gitt av eieren i Finansdepartementet, hvor strategien er å oppnå høyest mulig avkastning til fellesskapet gjennom å investere i en rekke selskaper, sektorer og markeder.

Samtidig kommenterer Oljefondet ikke enkeltmarkeder eller enkeltselskaper, opplyser Brekke.

– Det er flere faktorer som avgjør hvorfor vi har økt investeringene i Qatar. Qatar gikk inn i FTSE Global All Cap, som er fondets referanseindeks, i slutten av 2016. Våre investeringer i Qatar var inntil nylig begrenset, skriver Brekke i en e-post til E24.

Midtøsten som helhet

Han opplyser videre at det også er flere selskaper i landet som nylig har fått økt vekt i de store internasjonale indeksene.

– Vi ser på vår eksponering mot Midtøsten som en helhet. Investeringene i Qatar samlet har også økt fordi vi har redusert våre investeringer i blant annet Saudi-Arabia, i etterkant av at det ble klart at markedet ikke vil inngå i vår referanseindeks.

Han viser til Oljefondets eget forventningsdokument om menneskerettigheter, som tar utgangspunkt i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Dokumentet er grunnlaget for dialogen med selskapene, sier Brekke.

– Det er likevel noen selskaper vi ikke ønsker å være investert i. Nedsalg kan være hensiktsmessig dersom fondet anser selskapet for å ha særlig høy langsiktig risiko, der investeringene ikke er betydelige, og der aktivt eierskap ikke anses som et egnet virkemiddel.

Etikkrådet: Klar over situasjonen

Det er Etikkrådet som gir Oljefondet anbefalinger om hvilke selskaper de bør holde seg unna, eller ekskludere fra porteføljen. Fagsjef Aslak Skancke i Etikkrådet sier til E24 at de ikke vurderer stater som helhet, men enkeltselskaper.

– Vi har vært klar over denne situasjonen, som gjelder spesielt for migrantarbeidere, og hele måten arbeid i landet er organisert på. Det har jo blitt synliggjort under forberedelsene til VM, og vi har sett på og undersøkt om qatarske eller andre selskaper holder på på denne måten, sier Skancke, som sier Etikkrådet heller ikke kommenterer enkeltselskaper.

– Men generelt bruker Qatar migrantarbeidere i veldig mange bransjer, særlig arbeidsintensive som ikke krever høyere utdanning. Det finnes mer og mindre akseptable måter å gjøre det på, og det er ikke i seg selv kritikkverdig å bruke migrantarbeidere, så det handler om måten det gjøres på, sier Skancke.

– Påvirker det Etikkrådets vurderinger at Qatar arresterer NRK-journalister?

– Det påvirker ikke vurderingen av enkeltselskaper, men vår mulighet til å gjøre egne undersøkelser i et land påvirkes jo av hvordan myndighetene i et land agerer, på generelt grunnlag, sier Skancke.

– Det gjør at noen land er lettere å gjøre undersøkelser i enn andre land. Men vi fått har gjort undersøkelser i Qatar uten at det har skapt problemer med myndighetene.

Nedsalg i Saudi-Arabia

I løpet av 2019 kvittet Oljefondet seg med rundt to tredjedeler av de omstridte investeringene sine i Qatars naboland Saudi-Arabia, som også har fått kritikk av blant andre Amnesty.

Fondet satt på aksjer og obligasjoner for ni milliarder kroner i Saudi-Arabia ved utgangen av 2018, og 3,65 milliarder i 2019. I 2020 var verdien på fondets investeringer i landet nede på 1,66 milliarder kroner.

I april 2019 valgte Etikkrådet å anbefale en ekskludering av det britiske sikkerhetsselskapet G4S «på grunn av en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til systematiske brudd på menneskerettighetene».

Det var selskapets praksis i Qatar og Emiratene som førte til anbefalingen. Selskapet ble ekskludert i november samme år.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Qatar
  2. Oljefondet
  3. Menneskerettigheter
  4. Norges Bank
  5. Fotball-VM

Flere artikler

  1. Amnesty fornøyd med Oljefondet-grep: – Et stort steg

  2. Tordner mot Newcastle-oppkjøpet: – Enda en diktator får innpass i fotballen

  3. Oljefondet er med på utbygging i Vest-Sahara: – Grønnvasking av okkupasjon

  4. Betalt innhold

    Tiltale mot Lundin: - Fellande dom bør få konsekvensar for Oljefondet

  5. Oljefondet vil fortsatt eie utslippstunge aksjer: – Norges Bank skal være en pådriver