Web 2.0: Ut med subbet

Redaktørene i nettavisene må slippe til folket, og slippe ut subbet.

Vet du hva Web 2.0 er og hvilke muligheter det innebærer? Hvis nei: Fatt mot! Du er ikke alene. Onsdag 2. mai har Norsk Redaktørforening viet en del av sitt årsmøte for å lære om temaet. Det er ikke ett år for tidlig.

Web 2.0 handler om å slippe til brukerne av et nettsted, slik at de kan forme og bidra til innholdet på nettstedet. For mange redaktører er dette trolig helt naturstridig og fryktelig skummelt ettersom redaktøren mister mye av sin kontroll over innholdet.

Men av en eller annen grunn har de fleste av dem likevel lagt til rette for den aller mest søplete og uinteressante formen for brukerinnhold: den anonyme leserkommentaren. Dessverre har mange også stoppet der. Håpet er derfor at årsmøtet i redaktørforeningen vil kunne inspirere flere til å gå et skritt videre. Mulighetene er nemlig mange. La oss se nærmere på to av dem:

1. Åpne opp for samtale: Bloggere som refererer til en artikkel på en nettavis kan ved hjelp av tjenester som svenske Twingly automatisk inkluderes i artikkelvisningen. Dermed utvides dekningen og perspektivet på en sak, i noen tilfeller dramatisk, uten at redaksjonen trenger å løfte en finger. Trafikken øker, kvaliteten på brukerbidragene øker og leserne blir beriket.

Dessverre har de norske massemediene som hittil har satset mest på blogging som plattform for å engasjere og involvere leserne av en eller annen grunn valgt å gjøre det i lukkede innhegninger under parolen: Hvis du vil delta i vår samtale må du blogge her hos oss.

Dette bryter dessverre et mulig nettfelleskap effektivt opp i lydtette siloer knyttet til den enkelte avis. Man får ikke nytte av flertallet av aktive bloggere som bruker medieuavhengige plattformer, og den store samtalen kommer aldri i gang.

Norske bloggere har trolig minst like mye interessant å bidra med som svenske, men enn så lenge blir norske bloggere holdt mer i skjul av massemediene. Det kan vi gjøre noe med.

2. Åpne opp for kunnskapsdeling: En wiki er en nettside som kan redigeres i nettleseren, enten av alle og enhver eller begrenset til registrerte brukere. Wiki’er er med andre ord kollektive, dynamiske kunnskapsbaser. Sagt på en mer appellerende måte: La oss lage en oversikt over dette temaet sammen!

”Hjelp! Hva med kildekritikken,” roper muligens noen redaktører. ”Vi kan jo ikke slippe all verdens subb og sabotører løs i spaltene våre?!” Men det er jo det de gjør allerede. I kommentarfeltene. Anonyme innlegg renner inn over en lav sko. Og mye av det er ganske riktig subb og sabotasje.

I kommentarfeltene åpner avisene for umiddelbare reaksjoner, og får det, på godt og vondt. I en wiki-faktaboks kan man i stedet be om konstruktive bidrag og nye opplysninger. I en wiki-temaoversikt kan man la leserne bidra til å samle sammen lenker, bilder og opplysninger fra fjern og nær.

Det finnes altså fruktbare, men foreløpig ubenyttede alternativer. Det kan vi gjøre noe med.

Likevel, en utfordring med Web 2.0 er at verden er full av folk som bare vil ødelegge. Dette er vi nødt til å finne en løsning på. Et forslag: Be folk om å identifisere seg før de snakker i et åpent fora. Å presentere seg før en snakker til folk er ikke mer enn alminnelig høflighet.

Dessverre er sivilisert og konstruktiv opptreden på nett foreløpig noe norske redaktører har bidratt lite til å fremme. Det kan vi også gjøre noe med.

Godt årsmøte.

Artikkelforfatteren blogger live fra redaktørforeningens årsmøte.