FEILSPORET DEBATT: Bildet viser Økokrims kontorer i Oslo.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix
Kommentar

Kommentar: Debatten om Økokrim er på feil spor

Debatten om Økokrim er på feil spor. Omorganisering kan være bra, men det løser ikke problemet.

  • Tina Søreide
    Tina Søreide, professor ved NHH og korrupsjonsekspert
Publisert:

Det siste året har det vært debatt om Økokrims håndtering av store straffesaker. Forsvarsadvokater påstår at Økokrims statsadvokater ikke etterlever objektivitetsplikten, at enheten mangler kompetanse og etterforsker feil saker. Forskere og andre fagfolk har tatt til orde for at enheten bør omorganiseres.

Inntil nylig var det aktuelt å følge rådet fra et regjeringsoppnevnt utvalg om å la Økokrim bli en del av Kripos. Det er bra at den beslutningen nå er utsatt, for kritikken tyder på vi bør forstå problemet før vi finner løsninger.

Så hva er problemet for Økokrim? En åpenbar utfordring er at sakene ofte handler om hva som skjer innad i bedrifter. Hvis et selskap har profittert på lovbruddet det er anklaget for, er antagelig noen i selskapet ansvarlig for det ulovlige. Er det da noe galt med Økokrim hvis de starter en etterforskning mot en leder, men dropper tiltale på grunn av bevisets stilling? Og hva hvis foretaket profitterte mens kun et par ledere kunne holdes ansvarlig? Er det en fadese eller en suksess? Ville resultatet blitt annerledes med en annen organisasjonsform?

Slik jeg ser det, er Økokrims hovedutfordring at vi regulerer næringslivsrelaterte straffbare handlinger på en lite hensiktsmessig måte.

Les også

Mener Økokrim bevisst går etter toppledere

Påtalemyndigheten vil normalt ønske å holde skyldige individer ansvarlig, fremfor å ramme uskyldige eiere, ansatte og driften i et selskap for øvrig. Når det kriminelle skjer innad i en organisasjon er det ofte svært vanskelig å bevise hvem som tok hvilke klanderverdige beslutninger – og hvem som har tjent på hva. Å straffe foretaket er da et nærliggende alternativ, som også motiverer eiere til å kreve lovlydighet, men påtalemyndigheten må fortsatt bevise at det har skjedd noe straffbart knyttet til foretakets drift. Ofte innebærer dette å finne bevis i en ofte lukket eller omfattende selskapsstruktur. I tillegg er næringslivsrelaterte lovbrudd gjerne komplekse. Hvem som tjener på hva kan være skjult i skatteparadis eller på annet vis, og i praksis kan grensen for hva som er lov eller ikke være noe flytende.

Gitt premissene har Økokrim en nærmest umulig oppgave. At etterforskerne stadig leter etter nålen i høystakken uten å finne den, er å forvente, og betyr ikke at letingen ikke var berettiget. Mandatet deres er tross alt å forebygge og bekjempe økonomisk og finansiell kriminalitet gjennom håndheving av regelverket.

I andre land møter påtalemyndigheten det samme problemet. Stadig flere velger en mer pragmatisk løsning enn hva den norske lovgivningen tillater – særlig i foretakssaker. Ved å premiere bedrifter med en lavere bot hvis de selv rapporterer om sine lovbrudd, hvis de selv betaler for nødvendig etterforskning, og hvis de innfører tiltak som forebygger lovbrudd, endres påtaleprosessen fra en krevende katt og mus-strategi til en langt enklere «samarbeidsstrategi». Straffen blir da resultat av et utenomrettslig fremforhandlet forlik basert på hva foretaket har gjort – og vil gjøre – for å hindre (ytterligere) lovbrudd. For påtalemyndigheten er hensikten å oppmuntre til lovlydighet og selvregulering, samt prosessere saker hurtigere og til lavere kostnader.

Les også

Varsler «rekordstort» erstatningskrav på vegne av Jo Lunder

Prinsipper og regler for slike utenomrettslige løsninger varierer imidlertid betydelig på tvers av land. Utfallene er gjerne lite forutsigbare for næringslivet, forholdet mellom straffbare handlinger og strafferettslig reaksjon blir ikke nødvendigvis offentlig kjent, og hva det faktisk er forhandlet om blir ikke rapportert. De aktuelle bedriftene betaler høye bøter og får prosessen med påtalemyndigheten unnagjort, men den forebyggende effekten vet vi lite om.

Fremfor organisatoriske endringer i Økokrim, trenger vi en grundig vurdering av hvilket regime vi bør ha for regulering av næringslivsrelaterte straffbare handlinger.

Jeg mener det er smart å premiere foretak som innfører solide forebyggende tiltak, men at slik regulering ikke nødvendigvis trenger å skje innenfor et strafferettslig regime. Fremforhandlede forlik, reaksjon knyttet til svikt i interne systemer, og selv-betalte granskinger er langt mer håndterlig under et sivilrettslig regime.

Mens strafferettssystemet er utviklet for å reagere på hendelser i fortiden, kan et sivilrettslig regime vektlegge risikoreduksjon og forebygging. Sivilrettslig regulering kunne også gjelde individer – og gjøre spørsmålet om reaksjon mindre svart-hvitt. Istedenfor at en tiltalt leder enten ender opp som uskyldig eller årevis i fengsel, ville vedkommende kunnet få en reaksjon for å ha feilet i å hindre foretakets involvering i lovbrudd. Selv om reaksjonen da ville være langt mildere enn fengselsstraff, ville den fortsatt kunne virke disiplinerende.

En mer hensiktsmessig kombinasjon av sivilrettslig og strafferettslig regulering av næringslivsrelaterte profittmotiverte lovbrudd ville kreve endringer i både lover og institusjoner, men er verdt innsatsen hvis markeder og samfunn blir bedre beskyttet mot straffbare handlinger.

Les også

Påstand om 1,5 års fengsel: Forsvareren mener Rollén må frifinnes

Les også

Mener Økokrim antyder at klient er skyldig - til tross for frifinnelse

Les også

Mener Økokrim bevisst går etter toppledere

Her kan du lese mer om

  1. Økonomisk kriminalitet

Flere artikler

  1. Bevisene Økokrim mener avslører Rollén

  2. – Det skled helt ut

  3. – Selskapet opererte i egne aksjer, og lovet gull og grønne skoger

  4. Annonsørinnhold

  5. Økokrim: Nordmenn stadig mer utsatt for utenlandske bedragere

  6. Den ekte «Wolf of Wall Street» slo ikke an i Oslo