Kommentar: Riktig diagnose – for svak medisin

Teknologidosen regjeringen foreskriver når de vil skape fremtidens primærhelsetjeneste, er ikke sterk nok.

Uten større satsing på smart bruk av teknologi enn hva regjeringen legger opp til i Stortingsmeldingen «Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet», vil ikke helsevesenet kunne friskmeldes.

Helseministeren er tydelig i sin diagnose av utfordringene i kommunehelsetjenesten: Behovet for helsetjenester vil øke når nordmenn lever lengre og ofte har mer sammensatte sykdommer og behov. Dessuten ventes folketallet å stige. Det gir igjen økt press på helsevesenet. For å møte behovet må det jobbes mer på tvers av profesjoner og nivåer. Målet er forebyggende helse der folk bor.

Teknologi er helt avgjørende for å nå disse målene. Det vet helseministeren godt. Kun gjennom funksjonelle IKT-systemer som snakker sammen, kan helsepersonell i kommunehelsetjenesten samarbeide godt med andre på kommunalt nivå – og med kolleger i spesialisthelsetjenesten. Dette er krevende, men nødvendig å få til. Det er i denne samhandlingen de virkelig store mulighetene ligger for å skape fremtidens kommunehelsetjeneste.

Riktige teknologivalg og smarte løsninger er nødvendig for at aktørene og systemene i helsevesenet skal kunne snakke sammen på tvers. Teknologi vil også spille en sentral rolle i utviklingen av bedre behandlingstilbud og gode helsetjenester. Flere norske kommuner er allerede godt i gang med å ta i bruk teknologi som hjelper eldre i hverdagen – hjemme der de bor. Dermed kan de bli boende hjemme istedenfor å flytte på institusjon. Bra for den enkelte. Bra for fellesskapet.

Vi trenger ikke å dra lenger enn til Danmark for å finne eksempler på noen som har fått til god samhandling på tvers av nivåene i helsevesenet. I Norge bruker legene dessverre fortsatt mye tid på papirarbeid. Pasientjournaler sendes med taxi og informasjon kan i begrenset grad deles av helsepersonell på tvers av første- og andrelinjetjenesten. Danmark har etablert et felles nettverk for deling av informasjon mellom fastlege, spesialist, sykehus, apotek og andre aktører. Løsningen integrerer 50 ulike system og 5000 institusjoner. Dette er et viktig skritt på veien for å skape pasientens helsetjeneste.

På New Zealand oppbevarer og behandler ikke Helsedepartementet lenger dataene fra helsevesenet selv. Tjenestene lagres i stedet på en sikker måte i et eksternt datasenter tilgjengelig via Internett. Fordelene med de skybaserte tjenestene er at de er laget nettopp for å håndtere raske endringer i behov og omfang. Det sparer penger, gir pasientene raskere tilgang til nye og bedre løsninger og fjerner risikoen for offentlig finansierte IT-fiaskoer.
For å møte utfordringene det norske helsevesenet står overfor er vi nødt til å realisere målet om én innbygger, én journal, som gir relevante helseaktører tilgang på samme pasientjournal. Vi må standardisere teknologi og arbeidsprosesser, og bidra til god integrasjon mellom IKT-løsninger og medisinsk-teknisk utstyr.

Vi trenger ingen statlig utviklet mastodontløsning for å få til dette. Et helsevesen utviklet på pasientens premisser vil inneholde mange ulike IT-løsninger, men de må kunne snakke sammen. Statens viktigste oppgave er å definere standarder og egnet plattform – og sette konkrete mål for IKT-prosjektene.

Regjeringen er opptatt av å skape pasientens helsetjeneste. Ingen er uenige i målene. Vi trenger derimot debatt om bevilgninger, lover og forskrifter som åpner for mer effektiv bruk av IKT.

Informasjonsteknologi kan løse store utfordringer, men det krever en utålmodig og målrettet helseminister som ser at teknologi er fremtidens medisin – ganske enkelt fordi den vil avlaste helsepersonell og effektivisere prosesser.