Staten frikjent i klimasøksmålet: – Vurderer å anke til menneskerettighetsdomstolen

Greenpeace og Natur og Ungdom tapte klimasøksmålet mot staten i Høyesterett. Nå vurderer de å ta saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Advokat Cathrine Hambro (bak), Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge og Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom (t.v.) etter dom i Høyesterett i klimasøksmålet mot den norske stat.
  • Tyra Kristiansen Stave
  • Benedicte Storm Bamvik
  • Malene Emilie Rustad
Publisert:

– At vi ikke kan stoppe oljeutvinning i Arktis er å svikte fullstendig, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge til E24.

Med 11 mot 4 stemmer vant staten fram i klimasøksmålet.

Pleym sier han føler en blanding av sinne, skuffelse og stolthet etter avgjørelsen til Høyesterett.

– Det vi kommer til å gjøre nå er å granske dommen nøye, og vurdere en søknad til Den europeiske menneskerettighetsdommen. Vi har ikke noe valg, sier Pleym.

Selv om miljøorganisasjonene tapte, mener Plyem at søksmålet har bidratt til å løfte klimakampen. Han synes også det er positivt at fire dommere tok dissens.

– Saken i dag innebærer ikke tap. Vi har fortsatt mange muligheter. Det viktigste nå er å legge press på politikerne våre. Når staten og høyesterett svikter, trenger vi et politisk flertall som tar klimakrisen på alvor, sier han.

Leder Frode Pleym i Greenpeace Norge sier han føler en blanding av sinne, skuffelse og stolthet etter avgjørelsen til Høyesterett.

Verdt å ta saken til høyesterett

– Det er en tung beskjed å få i dag, og et hardt slag mot unge, sier Therese Hugstmyr Woie, leder for Natur og Ungdom.

– Vi prøver å se fremover. Jeg synes det er verdt å ta denne saken, sier hun.

Hun mener også at de har, gjennom søksmålet, fått vist hvor skandaløst oljepolitikken er.

Olje- og energiminister Tina Bru er fornøyd med resultatet av dommen.

– Dette er en viktig og grundig dom, sier Bru i en pressemelding etter dommen.

Den gipsede foten til Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, etter dom i Høyesterett i klimasøksmålet mot den norske stat.

Mener letelisensene ikke strider med Grunnloven

Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på Grunnloven, og har støtte fra Naturvernforbundet og Besteforeldrenes Klimaaksjon.

I opplesing av dommen sa dommer Høgetveit Berg at grunnlovens miljøparagraf ikke kan tolkes slik miljøorganisasjonene gikk til sak på.

Miljøorganisasjonene har tidligere tapt i tingretten og lagmannsretten.

Høyesterett mener, i likhet med Lagmannsretten og Oslo tingrett, at tildelingen av letelisenser i 23. konsesjonsrunde ikke strider med Grunnlovens paragraf 112, og forkaster anken. Staten har ikke krevd saksomkostninger.

– Det vi kommer til å gjøre nå er å granske dommen nøye, og vurdere en søknad til Den europeiske menneskerettighetsdommen, sier Frode Pleym.

Fire dommere tok dissens

– Høyesterett kan ikke se at det er gjort saksbehandlingsfeil. Vedtaket om å åpne Barentshavet sørøst er dermed ikke ugyldig, konkluderte førstvoterende dommer Borgar Høgetveit Berg.

Høgetveit Berg fikk støtte av flertallet av dommerne, mens fire dommere tok dissens.

De fire dommerne mente også at det var gjort saksbehandlingsfeil ved åpningen av Barentshavet i 2013, ved at mulige fremtidige globale utslipp av klimagasser ikke ble vurdert i konsekvensutredningen som lå til grunn under åpningen.

Dette måtte etter deres mening føre til at åpningen av Barentshavet sørøst måtte vurderes på nytt, basert på en ny konsekvensutredning.

Les på E24+

Miljøorganisasjonene tapte klimarettssaken

Norges øverste domstol behandlet saken i november.

Mener politikerne ikke tar ansvar for utslippskutt

Krangelen i rettssalen har handlet om hvor langt Grunnlovens vern av fremtidige generasjoner og miljøet egentlig strekker seg. Det dreiet seg om hvorvidt tildelingen av letelisenser i 23. konsesjonsrunde strider med Grunnlovens paragraf 112.

– Vi saksøker staten fordi politikerne ikke tar nok ansvar for å kutte norske utslipp raskt nok, sa leder Frode Pleym i Greenpeace Norge da Høyesteretts behandling av saken startet i begynnelsen av november.

Organisasjonene mener lisenstildelingene ikke er i tråd med Norges forpliktelser innunder Parisavtalen, som har som mål å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, skriver NTB.

Miljøorganisasjonene har også argumentert for at tildelingen av letelisenser også er i strid med grunnloven paragraf 93 og 102, samt den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 2 og 8.

Høyesterett mente at dette ikke var relevant i søksmålet, ettersom faren ikke var «real and immediate» slik miljøorganisasjonene argumenterte for.

Høyesterett argumenterte også mot miljøpåvirkningene av letelisensene, ved å legge frem argumenter om at det er for tidlig å kartlegge miljøkonsekvensene ved funn.

Les også

Ingen «Thunberg-effekt» i lagmannsretten: Leteboring i Barentshavet bryter ikke med Grunnloven

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Klima
  2. Greenpeace
  3. Natur og Ungdom
  4. Høyesterett
  5. Klima og miljø
  6. Miljø

Flere artikler

  1. Tar klimasøksmålet til Menneskerettighetsdomstolen

  2. Regjeringsadvokaten tror det kan komme flere klimasøksmål

  3. Jusprofessor om klimasøksmålets dom: – Høyesterett har stilt seg på feil side av historien

  4. Shell dømt til å kutte klimautslipp med 45 prosent innen 2030

  5. Ola Borten Moe kan bli innkalt til olje-høring