Ullprisene til himmels: Skotrend får skylden

Fotballsko, «athleisure wear» og lav tilførsel har gitt ulla en «perfekt storm».

GYLNE TIDER: Merino-ull er i vinden, og ullprisen har det siste året steget med 30 prosent. Her representert ved australsk merino-sau vest for Sydney.

Foto: Rob Griffith AP / NTB Scanpix
Publisert:

Ullprisen spinner som aldri før, skriver australske The Weekly Times, som melder at ullindustriens referanseindeks satte prisrekord i forrige uke.

Det siste året har prisen steget 30 prosent. Ett kilogram av den australske ullen koster nå rett i underkant av 20 australske dollar, omlag 125 norske kroner.

Skylden får blant annet en ny trend med strikkede sko, deriblant fotballsko. Ull er i vinden, og brukes i stadig flere nye skomodeller i stedet for nylon, bomull og andre fibre.

Dessuten har økt velstand i tradisjonelle markeder som Kina og økende etterspørsel etter naturfiber i «athleisure wear» (sporty klær til dagligdags bruk), kombinert med begrenset forsyning har skapt det den ideelle organisasjonen Australian Wool Innovation beskriver som en «perfekt storm» for ull, skriver Bloomberg.

– Kina er den perfekte konsumenten av australsk ull – de har alltid vært gode produsenter og nå har de også velstanden til å begynne å kjøpe ull til eget bruk, sa administrerende direktør Stuart McCullough i den idelle organisasjonen i et intervju tirsdag.

Han mener sågar at prisen bare kan fortsette oppover.

Janus øker produksjonen

Her hjemme er det imidlertid ikke like enkelt, først og fremst fordi det er den myke og kløfrie merino-ulla som er mest populær.

Norsk saueull er for grov, rett og slett. Men for produsenter som importerer den populære ulla, går det likevel som varm saueull.

Fotballsko av denne typen, her brukt av Uruguay og Barcelonas Luis Suarez, får skylden for noe av prisoppgangen.

Foto: Paul Ellis AFP

– Det er helt riktig at prisene har gått opp på ullfiber, men det har det gjort i lang tid. Både i 2017 og faktisk de siste ti årene, har det vært en jevn og bratt stigning, forteller administrerende direktør Arne Fonneland i Janus, som er en av Europas største produsenter av ullklær.

Ullprisen har mer enn doblet seg det siste tiåret, forteller Fonneland. Både dyrere garn og dyrere euro har har blitt besvart med høyere produksjon hos Janus.

Les også

Her blir ulltøy-sjefen fra vestlandet FN-ambassadør

– Det vi har svart med er å øke volumet kraftig. Derfor har vi hatt vekst i produksjonen på over 30 prosent de siste to årene. Vi har automatisert produksjonen, og til slutt tatt i bruk skiftordninger ved fabrikken, så nå jobbes det fra 7 om morgenen til midnatt. På den måten har vi, om ikke nullet ut, så i alle fall normalisert den stigningen som har vært.

Norsk ull: raggsokk

Fonneland begrunner den økte etterspørselen etter ull med at flere og flere begynner å gå med ullplagg, og at de ikke slutter med det.

– Det er varmt og komfortabelt. Veksten vi har sett kommer i marked som ikke har brukt ull på samme måte som tidligere, sier han.

Janus bruker for det meste merino-ull fra Sør-Amerika og Sør-Afrika, men også Australia og Norge.

STRIKKERI: Janusfabrikken i Bergen er en hjørnesteinsbedrift på tettstedet Espeland. Fabrikken har hatt sammenhengende drift på samme plassen siden 1895. På bildet ses de toppmoderne strikkerimaskinene ved fabrikken.

Foto: Janus

– Den norske ulla går til raggsokker, mens undertøy må vi ha finere fiber til. Det kan være et tips til norske bønder at de ser mot merino i sin produksjon. Etterspørselen etter merinoull er svært høy, sier han.

Les også

Bergensfabrikk får stor kleskontrakt med Nato

Norsk er trendy

Norske ullbønder har imidlertid ikke merket prisoppgangen like sterkt, ifølge styreleder Kjell Erik Berntsen i Norsk Sau og Geit.

– Vi har nok kanskje merket en liten økning de to siste årene, men verdensmarkedsprisen på ull utgjør en mindre del av vårt ulloppgjør, fordi produksjonen vår er stimulert gjennom tilskudd. Variasjonen i verdensmarkedet slår ikke direkte inn på ullproduksjonen i Norge på samme måte, forklarer Berntsen.

Det er ikke dermed sagt at ull-trendene ikke er merkbare. Det norske er i vinden, sier han.

– Trenden i samfunnet nå er at det er mer og mer positivitet til den norske ulla. Det handler om måten den norske ulla er produsert på, med at vi produserer norsk ull med norske ressurser – kall det «kortreist ull». Store deler av året går den norske sauen i naturen i fjellet, og høster gras og urter som ikke har blitt sprøytet med kunstgjødsel eller kjemikalier. Det er en ren produksjon, og det samsvarer med trenden i tiden.

Opprinnelse og sporbarhet

Han får støtte av Marion Tviland, som er ullansvarlig i Norilia, som er et datterselskap til Nortura. Tviland påpeker at ullmarkedet er todelt, og at det er merino-ulla som ser noen prisstigning.

– I Norge har vi såkalt crossbred-sau, som også New Zealand er store på. Etterspørselen etter den ulla har gått ned, så der har det vært en motsatt trend. Grunnen til dette prisfallet er kort fortalt at Kina har etterspurt mindre crossbred-ull fra New Zealand, som igjen har påvirket markedet i for eksempel Europa, forklarer Tviland.

Hos Norilia er de snarere fornøyd med å ha holdt den norske kvalitetsulla på et stabilt prisnivå, selv om prisen på denne typen ull har gått ned internasjonalt.

– Vi ser en god etterspørsel etter god norsk kvalitetsull, og det handler om at vi har kunder både i Norge og internasjonalt som er veldig interessert i norsk ull. Den kjennetegnes av at produksjonen er bærekraftig, det er ren ull, med lite kjemikalier, av friske dyr og med god dyrevelferd, sier Tviland.

Hun har også merket en større etterspørsel fra merkevarer som ønsker å spille på det norske.

– Opprinnelse, sporbarhet, transparens, bærekraft og naturfiber er stikkordene her. Vi opplever absolutt positive tegn i tiden, sier hun.

Her kan du lese mer om