Professorens julekupp
Det er økonomisk naturstridig at de nordiske landene gjør det så bra. Nå har økonomiprofessor Kalle Moene fått 100 millioner kroner for å komme til bunns i suksessen.
- Den sterke økonomiske utviklingen i de nordiske landene stiller økonomisk teori overfor en test den ikke består, sier professor Kalle Moene ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Han gjør følgende tankeeksperiment: Et representativt utvalg samfunnsøkonomer skal bli enige om en liste med punkter som må oppfylles for å få en god økonomisk utvikling.
Flere nyheter på E24
- De nordiske landene vil bryte med en rekke av disse punktene.
Lønnsforskjellene er for små, skattene er for høye, offentlig sektor er for stor, velferdsstaten er for stor og fagforeningene er for sterke, sier Moene.
Likevel er det få land i verden som slår de nordiske landene når det gjelder lav ledighet, vedvarende høy økonomisk vekst, stor omstillingsevne, stor evne til å ta ny teknologi i bruk og effektiv offentlig sektor.
"Den nordiske modellen" er blitt en internasjonal slager. Hvorfor er det slik?
Moene skal lede forskningsprosjektet "Likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling". Prosjektet slapp tirsdag gjennom nåløyet sammen med syv andre og fikk status som "Senter for fremragende forskning".
Det følger med 100 millioner kroner spredt over 10 år. Moenes prosjekt er det eneste innenfor samfunnsvitenskapene som fikk slik status og slike store penger. Han skal nå få en liten hær av norske og utenlandske forskere til Oslo.
. Moene avviser at dette er forskning på sosialdemokratiets suksess.
- Den nordiske modellen består uavhengig av hvilke partier som sitter i regjeringen, sier han.
- Er statlig eierskap til viktige selskaper en del av den nordiske modellen?
- Nei. Innenfor den nordiske modellen har private eierne vært sett på som "sparemaskiner" som bruker overskuddet til å utvide og til å starte nye virksomheter. De har hatt en byggende rolle, sier han.
Den nordiske modellen har også sine brutale sider.
- I land med gode sosiale ordninger går det an å være tøffere i bedriftsnedleggingene. Dermed går omstillinger fra dårlige til gode bedrifter lettere, sier han.
