Det mangler folk i de fleste bransjer. Ny lov kan gjøre det verre.

Norske bedrifter ønsker å oppbemanne, men får ikke tak i folk. Samtidig vil regjeringen gjøre det vanskeligere å leie inn arbeidskraften de trenger.

Norske næringsliv er mer optimistisk enn de har vært på mange år. Pandemien melder sin avgang og norske bedrifter opplever en etterspørsel de ikke har sett på lenge.

Rekordmange bedrifter ønsker nå å ha flere i arbeid. Det viser beregningen netto bemanningsutsikter fra Manpower Group.

Da ser man på hvor mange bedrifter som sier de vil oppbemanne, og trekker fra hvor mange som vil nedbemanne.

Innen produksjon, varehandel og tjenester har norske bedrifter ikke hatt så store behov for nyansatte siden før finanskrisen. Bank og finans har aldri hatt så store behov for flere folk.

Men fredag la regjeringen frem et forslag som kan gjøre det enda vanskeligere for bedriftene å få tak i folkene de trenger.

Sliter med å fylle stillingene

Når alle skal ansette samtidig merkes det blant bedriftene.

70 prosent av norske bedrifter oppgir at de har noe eller store vanskeligheter med å finne folk med riktig kompetanse.

Spesielt vanskelig er det å få tak i tømrere, industriarbeidere, sjåfører, sykepleiere og IT-konsulenter.

– Det som kommer til å skje, er at bedriftene ikke vil klare å finne de ansatte som de trenger. Det vil stoppe utviklingen i disse bedriftene.

Det sier Maalfrid Brath, konsernsjef i ManpowerGroup Norden.

Hyn frykter dette kan føre til en lønnsspiral, som igjen vil få utslag på prisvekst og rente.

Også den nye rapporten fra Regionalt Nettverk i Norges Bank peker på kompetansemangel som en utfordring fremover. Der svarer selskapene at dyrere varer og dårlig tilgang på arbeidstagere vil kunne føre til lavere vekst og produktivitet.

Vanskeligere å leie inn

Midt i den prekære situasjonen vil regjeringen innskrenke bedrifters mulighet til å leie inn arbeidskraft.

Fra før av har regjeringen varslet at det vil bli ulovlig med innleie av arbeidskraft i byggebransjen i Oslo-området. Fredag la regjeringen i tillegg frem et forslag til lovendring.

Regjeringen vil med dette fjerne den generelle tilgangen bedrifter har til å leie inn arbeidskraft ved midlertidige behov. Regjeringen skriver at «målet er flere faste og direkte ansettelser».

– Regjeringens forslag har også som mål å bidra til et samfunn som er mer produktivt og konkurransedyktig. Med faste ansettelser vil det også investeres mer i de ansattes kompetanse, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i en pressemelding.

Det vil fortsatt være mulig å leie inn til rene vikaroppdrag. I tillegg vurderer regjeringen å gi unntak for midlertidige behov for spesialkompetanse. Da kan kritiske behov i helsesektoren dekkes dersom det er fare for liv og helse, og for avløsere i landbruket.

– Alle taper

Forslaget er en av Arbeiderpartiets kjernesaker. Men hos arbeidslivsdirektør i NHO Nina Melsom går alarmklokkene.

– En god arbeidslivspolitikk handler om å balansere gode arbeidstagerreguleringer, en velfungerende velferdsstat og konkurransedyktig næringsliv. Undergraver vi bedrifters muligheter til å drifte rasjonelt taper alle, sier hun.

Melsom understreker at de mener faste ansettelser skal og bør være hovedregelen. Hun peker derimot på at bedriftene vil ha sesongvariasjoner som må håndteres.

Vet for lite om konsekvensene

– Vår hovedinnvending er at vi mener forslagene er mangelfullt utredet, både for bedriftene og arbeidstagerne, sier Melsom.

Brath i Manpower mener det er trist at hennes bransje får skylden for alt som går galt i arbeidslivet.

– Mange sier det er bedre å ansette midlertidig. Men da må arbeidstagerne sies opp og gå til Nav og lete selv, heller enn at de er ansatt hos oss, og at vi finner jobber for dem, sier hun.

Både hun og Melsom mener beslutningene tas uten en analyse av konsekvensene.

– Regjeringen tar beslutninger på grunn av ideologi, fremfor å forholde seg til fakta, sier Brath.

– Folkene forsvinner ikke

Nestleder i LO, Steinar Krogstad mener forslaget er «jæklig bra».

– Regjeringen leverer nå på løftene om å rydde opp i norsk arbeidsliv. Forslaget vil bidra til flere faste, trygge jobber og mindre innleie, sier han.

Krogstad er ikke bekymret for om bedriftene får tak i arbeidskraften de trenger.

– De folkene som jobber i bemanningsselskaper nå, forsvinner jo ikke. Det har vært en påstand fra arbeidsgiverne i mange år at de søker folk, men ikke finner dem og derfor må leie dem inn. Det de i realiteten sier, er «vi finner ikke norske folk», så de må leie inn innvandrere.

Han mener at bedrifter som ansetter folk direkte investerer mer i dem.

– Da blir de inkludert, får språkopplæring og fagutdanning. Det er utelukkende positivt, sier han.