Varslet om korrupsjon i Airbus: – Store selskaper er som små barn

Ian Foxley avslørte at Airbus betalte bestikkelser i Saudi-Arabia. Han og Økokrim-sjefen mener selskaper må få svi mer for korrupsjon.

Ian Foxley åpner døren til sjefens kontor i Riyadh i 2010.

Han har fått beskjed om å komme «for en prat» etter å ha stilt spørsmål om uforklarlige budsjettposter i prosjektet han skal lede for Airbus-datteren GPT.

På kontoret sitter ikke bare sjefen, men også en saudiarabisk prinsesse, som er HR-sjef i selskapet.

– Bakholdsangrep, sier Foxley til E24 om hva han tenkte i det øyeblikket.

Nå må han tenke fort. Idet kvinnen forlater rommet for å stenge ham ute fra systemene, innser han at han blir anklaget av kongefamilien for tyveri. Det kan bety døden.

Foxley har fortalt sin historie tidligere, men ikke i Norge. Han har ikke vært her siden han var utstasjonert med en tropp i Bardufoss i 1988, fortalte han fra scenen under Antikorrupsjonskonferansen i Oslo.

Den tidligere yrkesmilitære briten begynte i Airbus-datteren GPT Special Project Management i Saudi-Arabia i 2010, etter 24 år som offiser.

Forsvarsentreprenøren GPT hadde fått i oppdrag å oppgradere nasjonalgardens telekommunikasjonsnett, men etter kort tid i jobben oppdaget Foxley det han mente var et opplegg for utbredte bestikkelser.

Resten er historie:

Fryktet for livet

Airbus gikk med på å betale rekordhøye 36 milliarder kroner til Frankrike, Storbritannia og USA etter å ha blitt etterforsket for korrupsjon og bestikkelser som ble begått i perioden 2004–2016.

Etter forliket av korrupsjonsetterforskningen ble hele toppledelsen gradvis skiftet ut, og i 2019 gikk toppsjefen Tom Enders av.

Anklagene om korrupsjon i Saudi-Arabia er ikke en del av dette forliket, ifølge selskapet, men Ian Foxley får æren for å ha begynt opprullingen av korrupsjonsskandalen.

GPT erklærte seg også skyldig og inngikk rettslig forlik i en britisk domstol i 2021, ifølge Reuters. Airbus-datteren har stanset driften, og ble ilagt 30 millioner pund i bøter.

En toppsjef og en forretningspartner av GPT står fortsatt på tiltalebenken i London.

Han ble først oppmerksom på de mistenkelige transaksjonene da han måtte godkjenne et prosjekt hvor en stor del av utbetalingene gjaldt «innkjøpte tjenester (bought in services)».

Forklaringen var at dette var tjenester som var utkontraktert til en underleverandør, men kostnaden var på hele 1,6 millioner pund, som var mer enn det hovedentreprenøren skulle få.

Foxley begynte å stille spørsmål, og det var da «ting begynte å bli ekkelt». Han har tidligere uttalt at han tror det fantes skjulte utbetalinger til underleverandører i alle GPT-avtaler siden 1978.

Han ble truet med fengsel og fryktet for livet sitt, men kom seg ut av Saudi-Arabia ved hjelp av en tidligere militærkollega.

E24 møter ham utenfor Felix konferansesenter på Aker Brygge i Oslo, der Foxley fredag presenterte på årets Antikorrupsjonskonferanse. Den todagers konferansen er i regi av Økokrim, Transparency International Norge, Advokatfirmaet Selmer og Kvamme Associates.

– Hvis noen fortalte deg før du begynte å jobbe der at Airbus drev med utstrakt korrupsjon, ville du trodd dem?

– Nei. Airbus er et globalt selskap, med et storartet produkt. Hvorfor trenger de å betale bestikkelser? Jeg mener at hvis du har et godt produkt, bare selg det gode produktet.

«Åh, faen-øyeblikk»

Foxley sier han hadde et «åh, faen-øyeblikk», da han oppdaget korrupsjonen.

– Jeg fryktet at det var det, men jeg ville virkelig tro at det ikke var det, sier han om da han først oppdaget tegn på bestikkelser.

– Så må du tenke, hva skal jeg gjøre? Og det må man tenke nøye gjennom.

Selskapene må straffeforfølges, uansett størrelse, mener Foxley.

– En del av argumentet for å ikke ta selskapene til retten, er at de er for store, de skaper for mange jobber og så mye verdier for landet, at du ikke kan straffeforfølge dem. Det er samme problemet med banker, sier Foxley og viser til finanskrisen.

– Hvis bankene kollapser, så kollapser hele samfunnet. Det er sprøyt! Hvis du ikke straffeforfølger dem, vil de gjøre det igjen.

Man må straffeforfølge personer, i tillegg til selskaper, for hvis ikke vil personene gjemme seg inne i selskapet, ifølge Foxley.

– De som jobber i selskapet må frykte for sin frihet, og deres fremtidige bankkonto. Ta det fra dem! Andre vil legge merke til at det ikke er verdt det.

Krever høyere bøter

– Hva synes du om nivået på bøtene i korrupsjonssaker generelt?

– Store selskaper er som små barn. De responderer bare på to ting: Enten begynner de å le, eller så gråter de. Det er enten en gulrot eller en pisk. Hvis boten ikke er stor nok, føler ikke selskapet noe smerte. Hvis de ikke føler noe smerte, vil de gjøre det igjen. Det gjelder personene som jobber i selskapet også, sier Foxley.

Økokrim-sjef Pål Lønseth vil ha høyere korrupsjonsbøter. Han etterlyste høyere maksbøter i straffeloven under sin presentasjon på konferansen.

– Det er et kjempeparadoks, at noen som er under forvaltningsloven, konkurransemyndighetene for eksempel, har mulighet til å gi bøter som er langt over det vi har mulighet til under norsk rettspraksis, sa Lønseth torsdag.

De alvorligste sakene, de alvorlige bruddene, går i straffesporet. I den sammenhengen kan man tenke at et forvaltningsorgan kan komme til å la være å anmelde, fordi bøtene blir lavere fra Økokrim enn fra dem, ifølge Lønseth.

– Det kommer vi til å snakke om helt til vi får et annet system, sa Økokrim-sjefen.