Flere partier åpner for grunnrenteskatt: – Hadde vært innført om det ikke var for lakselobbyen

Skatten som kan hente inn 7 milliarder årlig, ble skrotet av et enstemmig storting: – Interessegruppene bruker mye ressurser på å stoppe det, sier SSB-forskningsdirektør. Men nå er fire partier positive eller åpne for skatten.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes, UiO-professor Karen Ulltveit-Moe og SSB-forskningsdirektør Linda Nøstbakken er alle enige om at myndighetene bør innføre en overskuddsbasert grunnrenteskatt for havbruksnæringen.
  • Anders Lang-Ree
Publisert: Publisert:

– Utfordringen er at landets sterkeste lobbymakt foreløpig har lyktes å hindre en rettferdig beskatning, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til E24.

Moxnes går knallhardt ut mot Ap-toppene, som han mener er «i lommen på lakselobbyen». Også UiO-professor Karen Ulltveit-Moe, som ledet Havbruksskatteutvalget i 2019, har pekt på at lakselobbyen har overtalt politikerne til å si nei til skatten.

Arbeiderpartiets Cecilie Myrseth avviser kritikken tvert, og mener dette er en «usaklig diskusjon».

Dyrt for Witzøe

I 2018 oppnevnte regjeringen et havbruksskatteutvalg som skulle utrede en ny skatt for havbruksnæringen.

Flertallet i utvalget anbefalte å innføre en overskuddsbasert grunnrenteskatt, som de estimerte ville dra inn 7 milliarder ekstra skatteinntekter årlig.

Salmar, som Witzøe-familien eier halvparten av, hadde i 2020 et driftsresultat på 2,8 milliarder kroner. Hvis man tar utgangspunkt i dette resultatet ville en slik grunnrenteskatt medført en skattebetaling på over en milliard kroner.

– Laksebaronene har særs god tilgang

Til tross for bred faglig støtte, ble skatten avvist av et enstemmig storting i 2019, og det ble i stedet innført en produksjonsavgift som gir 500 millioner til statskassen.

Nå er imidlertid fire partier enten positive eller åpne for skatten. Rødt er klarest på at de ønsker grunnrenteskatten.

– Du finner ingen som greier å begrunne at det ikke skal være grunnrenteskatt. Det er helt uomstridt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

TIL ANGREP: Rødt-leder Moxnes er nådeløs i kritikken mot Arbeiderpartiet, og mener grunnrenteskatten hadde vært innført for lenge siden om det ikke var for lakselobbyen.

Venstre er for grunnrentebeskatning, men «det må ses i sammenheng med hele skatteopplegget for norsk næringsliv», sier Venstres representant i finanskomiteen, Ola Elvestuen. SV og KrF er også åpne for en grunnrenteskatt på havbruksnæringen.

Venstres landsmøte gikk i 2019 mot statlig grunnrenteskatt for fiskeri og havbruk, men i 2020 bestemte landsmøtet at skatten bør vris i retning av eiendom og grunnrente, ifølge NTB.

Det var SVs opprinnelige forslag i Stortinget om en produksjonsavgift som fikk regjeringen til å sette i gang et større utredningsarbeid om grunnrenteskatt.

Fra Ap er det imidlertid fremdeles et tydelig nei. Rødt-leder Bjørnar Moxnes er klar på hvorfor han mener Ap ikke støtter skatten.

– Arbeiderparti-toppene er i lommen på lakselobbyen. Det er det ingen tvil om. Det ville helt åpenbart vært innført for lenge siden, om det ikke var for lobbyvirksomheten, sier Moxnes.

– Laksebaronene har særs god tilgang til de innerste maktkorridorer, fortsetter Rødt-lederen.

– Det er ingen som er i lommen på noen

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartier og medlem av næringskomiteen, Cecilie Myrseth, har fått tilsendt kritikken fra Moxnes, og avviser anklagene tvert.

– Det her er typisk Moxnes, han sier bare stygge ting om Arbeiderpartiet for å komme på trykk. Det gjør det ikke noe mer sant. Når det kommer til saken, så er det ingen som er i lommen på noen.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Cecilie Myrseth, avviser anklagene fra Moxnes, og fremhever at «ingen er i lommen på noen».

Hun mener det er altfor tidlig med en ny diskusjon om grunnrenteskatt for havbruksnæringen.

– Vi har jobbet for produksjonsavgiften og er glad det endelig er blitt flertall for den, sier Myrseth.

Myrseth fremhever at det er både vanlig og legitimt i et demokrati at interessegrupper legger frem sine saker i et forsøk på å påvirke politikerne, men at Arbeiderpartiet har latt seg overtale av lakselobbyen kjenner hun seg ikke igjen i.

– Jeg syntes dette er en usaklig diskusjon. Det er useriøst å si at det er kjøpt og betalt. Jeg får like mye kjeft av havbruksnæringen som ros, sier Myrseth.

– Det er for bra til at vi kan si nei

I mandatet til Havbruksskatteutvalget ble det pekt på den ekstraordinære lønnsomheten til næringen, der gjennomsnittlig avkastning på kapitalen var 17,3 prosent i perioden 2008 til 2016, mens den for industrien var seks prosent i samme periode.

– Havbruksnæringen benytter fellesskapets ressurser, altså norsk sjø. Da er det helt legitimt å dele en del av avkastningen med fellesskapet, sier Karen Helene Ulltveit-Moe, som ledet utvalget.

UiO-professor Karen Ulltveit-Moe, som ledet Havbruksskatteutvalget, mener havbruksnæringen bør dele mer av avkastningen med fellesskapet.

Ulltveit-Moe uttalte nylig til Nettavisen, på spørsmål om det egentlig er lakselobbyen som fikk overtalt politikerne til å avvise denne skatten, «ja, det tror jeg man trygt kan si».

SSB-forskningsdirektør, Linda Nøstbakken, som også var med i utvalget, peker i samme retning.

– Interessegruppene har brukt mye ressurser på å stoppe det. Jeg forstår at oppdretterne jobber imot dette, siden en grunnrenteskatt på oppdrett vil redusere verdien på oppdrettskonsesjonene deres, sier Nøstbakken.

Hun forundrer seg samtidig over at folk i Norge ikke er mer opptatt av grunnrenteskatten, men er overbevist om at saken vil bli aktuell igjen.

– Jeg har sagt det siden vi presenterte ordningen: jeg tror det kommer opp igjen. Det er bare et spørsmål om når. Det er for bra til at vi kan si nei, sier Nøstbakken, som tror fallende oljeinntekter vil legge et ekstra press på politikerne.

SSBs forskningsdirektør, Linda Nøstbakken, stusser over at folk ikke er mer opptatt av grunnrenteskatten for havbruksnæringen.

– Klart beste løsningen

Både Ulltveit-Moe og Nøstbakken hevder det er bred faglig enighet om at overskuddsbasert grunnrenteskatt for havbruksnæringen.

– Samfunnsøkonomisk er det klart at det er den beste løsningen for å finansiere en velferdsstat. Det er vanskelig å forstå at man ikke vil gå dit, sier Nøstbakken.

Skattemodellen blir regnet som spesielt gunstig, fordi dersom den utformes korrekt, så vil den virke nøytralt, som vil si at den ikke gir endret atferd eller dårligere ressursbruk.

Myrseth gir imidlertid ikke Nøstbakken og Karen Ulltveit-Moe støtte i at det er faglig bred enighet om grunnrenteskatten. Hun reagerer samtidig på lobby-utspillet fra Ulltveit-Moe.

– Det å være politisk uenig må man tåle, uten å ty til politiske karakteristikker, er beskjeden til UiO-professoren.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Milliardærøya

  2. Ønsker langsiktighet i statens finanser: Nå får også Norge et uavhengig finanspolitisk råd

  3. Konsertgiganten Live Nation: Inntektsfall på 311 millioner

  4. Varsler innstramminger for elsparkesyklister: – Farligere enn du tror

  5. Hareide vil tilby nasjonal interrail-billett i Norge