Dette er de usynlige rike

3.260 personer i Norge tjener mer enn fem millioner kroner i året. Ekspertene mener at det må skrives mer om denne gruppen, og deres innflytelse i samfunnet.

USYNLIG MAKTFAKTOR? Norge har en anonym overklasse med makt - uten at folk vet hvem de er, har Knut olav åmås skrevet. E24s undersøkelser viser at 3.260 nordmenn tjente over fem millioner kroner i 2014 - over tusen mer enn for barre fire år siden.

Håkon Mosvold Larsen
Publisert:,

Når skattelistene blir offentliggjort, pleier vi journalister enten å rette snuten mot kjendisene, eller de aller rikeste i næringslivet – som Røkke, Thon og Andresen.

Vi har i år i tillegg valgt å rette blikket mot en gruppe som Aftenposten-spaltist Knut Olav Åmås etterlyste søkelys på i en omdiskutert kommentar: Norges usynlige overklasse, de nest rikeste – som for de fleste av oss er helt ukjente.

3.260 tjener over 5 mill.

Ved hjelp av skattelistene har vi funnet totalt 3.260 personer i Norge som tjente mer enn fem millioner kroner i skatteåret 2014.

Se E24-grafikken: Dette er «de usynlige» rike - Norges ukjente maktelite? Se hvem de er, og hva de tjente i 2014

Blant disse finner vi noen få av de aller rikeste med kjente navn, men i all hovedsak består gruppen av personer som nordmenn flest ikke har hørt før.

Ifølge statistikk fra SSB var det i 2010 kun 2.200 personer som hadde en bruttoinntekt på mer enn fem millioner årlig.

Denne gruppen har altså ord økt med 1.060 personer i de fire årene frem til skatteåret 2014 – det tilsvarer en økning på 48 prosent.

Les også

«Magrere» tider for toppmeglerne

Åmås: – Skyr offentligheten

Åmås, som er tidligere debattredaktør i Aftenposten og statssekretær for Høyre, og som i dag jobber som direktør i Fritt ord, synes det viktig at denne velstående gruppen mennesker får oppmerksomhet i media.

– De har stor økonomisk makt, innflytelse på viktige prosesser i samfunnet og indirekte politisk innflytelse. Og den makten er undervurdert og underdiskutert, sier Åmås til E24.

– Gir rikdom en automatisk plikt til å delta i samfunnsdebatten?

– På ingen måte. For meg er det ikke et hovedpoeng at de deltar selv, men noen av dem burde nok det. Det ser imidlertid ut til at de fleste fortsatt skyr offentligheten.

Likevel bør de altså frem i lyset, ifølge Åmås.

Han sier media må bidra bidra til det ved å analysere hvem de er, hvordan de arbeider, og hvorfor «de tjener så ekstremt mye».

(artikkelen fortsetter under bildet.)

ØNSKER RIKING-FOKUS: Knut Olav Åmås.

Fredrik Varfjell

Fikk kritikk

Etter at han publiserte kommentaren har Åmås fikk kritikk, både fra kjente rikinger og fra anonyme rike.

Blant annet fra Trygve Hegnar, som i en lederartikkel skrev at Åmås «overdriver skrekkelig».

Hegnar ville ikke utdype dette overfor E24 i denne artikkelen, men har fortalt Aftenposten at han er uenig i at rikere personer har et større ansvar for å delta i samfunnsdebatten.

Les også

Oljebremsen senker Røkkes formue

E24 har tatt ansvaret Åmås gir mediene på ordet. Sier navnet Ottar Ertzeid deg noe? Han er nok ukjent for mange - men har en inntekt på vel 14 millioner kroner i fjor, og er sjef i DNB Markets.

Professor i statsvitenskap og politisk økonomi ved Markedshøgskolen og Høgskolen i Hedmark, Bernt Sofus Tranøy.

Markedshøgskolen

– Det har jeg ingen kommentar til, sier Ertzeid når E24 ringer.

Jan Christer Trygestad i konsulentselskapet McKinsey bør være ukjent for de fleste, men tjente også 14 millioner kroner i fjor – den femte høyeste inntekten blant norske konsulenttopper.

– Er du tilstrekkelig synlig i offentligheten, gitt din formue?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere, sier Tryggestad.

– Kortslutning at rikdom gir makt

Blant Norges rikeste forretningsadvokater – en gruppe Åmås i kommentaren nevner at han ønsker søkelys på – finner vi blant annet Cecilia Amdahl i Advokatfirmaet Schødt.

Les også

Tre milliardærer under 30 år

Hun tjente 13 millioner kroner i fjor – uten å føle offentlighetens kall.

– Jeg har ikke behov for det. Jeg synes det er en privatsak. Men når du ringer og spør, velger jeg jo å svare, sier Amdahl:

– Jeg synes ikke det er godt å få tak i hva Åmås mener. Skal man ha et ansvar for å delta i offentligheten, fordi man gjennom arbeid eller på andre vis har klart å opparbeide seg god økonomi? Det er en kortslutning at rikdom gir makt. Det betyr ikke at man har makt eller innflytelse over andre mennesker.

– Du er rik. Har du makt?

– Jeg oppfatter ikke det. Jeg har en økonomi som gir trygghet til meg selv og min familie. Jeg har også innflytelse på beslutninger som tas, men det er helt uavhengig av økonomien min. Det kommer av at jeg har kompetanse.

– Er det et medieansvar å gi de rike oppmerksomhet?

– Jeg synes det er mye viktigere at media vier søkelys til de som styrer politiske beslutningsprosesser og former samfunnet vårt.

– Ikke nødvendigvis noe galt

Det er vanskelig å komme utenom at gruppen med de nest rikeste utøver en form for innflytelse i samfunnet, mener professor i politisk økonomi og statsvitenskap ved Markedshøgskolen og Høgskolen i Hedmark, Bent Sofus Tranøy:

– Du tjener ikke så store penger uten å være i nærheten av de virkelig store pengene. Men det er ikke nødvendigvis noe galt i det, sier han.

Les også

Livet i Hole etter at Thon-formuen «forsvant»: – Det blir aldri som før

Han peker på at blant andre forretningsadvokater og personer i finansbransjen vil være i en rådgiverrolle for de aller rikeste, de største selskapene og andre i maktposisjoner, og dermed vil ha en reell innflytelse på viktige avgjørelser som tas.

Professor i samfunnsøkonomi ved NHH, Alexander Cappelen.

NHH

Et annet poeng Tranøy trekker frem, er hvordan folk med helt vanlige inntekter vil merke følgene av at denne gruppen blir helt ufølsomme når det kommer til pris. Dermed vil de alltid vil ha førsteretten til attraktive goder det er knapphet på – slik som for eksempel strandeiendommer.

– Og når det nå finnes over 3000 personer i denne gruppen, så vil det nesten alltid være én av dem som har lyst på det samme som deg også.

Les også

Han tjente over en halv milliard i fjor

- Hysteriske reaksjoner

Selv om Tranøy ikke nødvendigvis ser noe veldig galt i at en gruppe mennesker de fleste vet lite om, indirekte oppnår stor innflytelse i samfunnet, er han glad Åmås har brakt temaet frem i søkelyset:

– Det er bra om den allmenne pressen skriver om alle steder der makt utøves. Men det er ikke naturlig for denne gruppen å selv stå frem for å si at de er rike og har makt, slik at dette må pressen selv ta tak i, sier Tranøy, og legger til:

– Noen av de reaksjonene som har kommet på Åmås-kritikken har for øvrig virket helt hysteriske. Når folk kommer drassende med Nord-Korea-sammenligninger, og dermed viser at de kan så lite om politikk og diskusjonskultur,kan man lure på hvordan noen av disse menneskene har nådd posisjonene sine.

Les også

Kun Røkke er rikere enn søstrene Andresen

– Uheldig med skatteliste-innstramming

– Forskning viser at folk undervurderer hvor skjev inntektsfordelingen er, og det er et demokratisk problem, sier Alexander Cappelen, professor i samfunnsøkonomi ved NHH.

Han sier det allerede er oppmerksomhet rundt den aller rikeste promillen og toppsjefer som tjener mye. Folk bør imidlertid også gjøres oppmerksomme på at de nest rikeste også har blitt stadig rikere de siste årene i forhold til nordmenn forøvrig. Han viser til at denne typen skjevutviklingen har skjedd i enda større grad i USA, hvor toppsjefene de siste tretti årene har hatt en inntektsøkning på 750 prosent, mens ufaglærte arbeidere knapt har hatt en reallønnsøkning i det hele tatt.

– En slik utvikling påvirker helt åpenbart maktforholdene i samfunnet. I tillegg er det også viktig å vite hvor stor skjevfordelingen er, når vi som velger skal ta stilling til de ulike partienes skattepolitikk, mener Cappelen.

NHH-professoren mener pressen må skrive mer om de nestrikeste i samfunnet, men ikke nødvendigvis om de enkelte personene som tjener mye.

– Men det bør skrives mer om gruppene, og om den skjeve inntektsutviklingen. All den tid vanlige folk vet så lite om dette, er det ekstra uheldig at tilgangen til skattelistene har blitt strupet ved at folk får vite hvem som søker på dem. I praksis fungerer det nærmest som et forbud, sier Cappelen.

Les også

Venter langt færre skatte-snokere i år

Les også

Skattelistene forteller ikke hva naboen egentlig tjener

Les også

Han tjente over en halv milliard i fjor

Her kan du lese mer om