Etter 18 år skal copyright-loven oppdateres: I dag avgjør EU om nettgigantene må utbetale milliarder

Både musikkrettigheter og medienes inntekter skal under lupen når EU fastsetter en ny copyright-lov. 

I juli skulle EU-parlamentet i utgangspunktet vedta en ny copyright-lov, 18 år etter den forrige trådte i kraft. Etter en endelig votering ble det vedtatt at avstemningen var for viktig til at politikerne ikke skulle forstå hva lovforslaget egentlig gikk ut på.

Onsdag skal avstemningen opp på nytt, og det er svært mye penger som står på spill for nettgigantene Facebook, Google og andre.

Det er særlig artikkel 11 og artikkel 13 i forslaget som har blitt omdiskutert de siste månedene.

Bakgrunn: EU utsetter «slutten på internett»

Artikkel 13 er den mest omfattende av disse. Lovforslaget innebærer at nettsteder må ha kontroll på rettighetsbeskyttet materiale som legges ut på siden. I tillegg gir forslaget rettighetshaver kontroll på å kunne drive inn avgifter for bruk.

Omfattende lobbyvirksomhet

Dette går i stor grad ut over sosiale medier som Facebook, Twitter og Youtube. Om lovforslaget går igjennom, blir disse nødt til å betale når musikk eller videoer som er rettighetsbeskyttet, blir lagt ut og spilt av.

Store deler av Youtubes katalog er musikkvideoer. I dag har den Google-eide nettsiden avtaler med de fleste rettighetshavere når det kommer til musikk, men avtalen er, etter det E24 forstår, langt dårligere for rettighetshaverne enn lovforslaget.

Derfor driver Google omfattende lobbyvirksomhet mot forslaget. Etter en større gjennomgang i EUs transparentregister, har bransjeorganisasjonen UK Music funnet ut at Google har drevet lobbyaktivitet for over 31 millioner euro, skriver nettstedet Billboard.

Ifølge låtskrivernes rettighetsorganisasjon Tono er 52 prosent av Facebooks inntekter relatert til musikk og andre kulturelle inntrykk.

Milliardbeløp

Tonos kommunikasjonssjef Willy Martinsen sier til E24 at det ikke finnes utregninger av hvor mye norske artister kan tjene på en lovendring.

– Dersom lovendringen går gjennom, vil Tono og plateselskapene få reell forhandlingskraft, slik at man kan sikre vanlige online tariffer, sier Martinsen.

Han forklarer at de abonnementsbaserte tjenestene har ulike avtaler i hvert enkelt land, men at TONOs grunnleggende onlinetariff er 12 prosent av omsetning.

De store forskjellene mellom landene gjør det vanskelig å si nøyaktig hvor store summer nettgigantene kan måtte til å betale.

Ifølge E24s beregninger er det grunn til å tro at Facebook alene må betale et titalls milliarder kroner til rettighetshavere dersom loven blir innført.

Medieforslaget

Forslaget i artikkel 11 innebærer at aviser og nyhetsbyråer skal betales dersom Google og andre lenker til artiklene deres.

Tidligere denne uken gikk nyhetsbyråer som NTB og AFP ut og ba EU-parlamentet stemme for forslaget «av hensyn til Europas frie presse og demokratiske verdier».

– Internett-gigantenes plyndring av nyhetsmedienes innhold og reklameinntekter utgjør en trussel både mot forbrukere og demokratiet, het det i en felles uttalelse, ifølge NTB.

På motsatt side har det stått mennesker som mener den nye EU-reformen vil innebære sensur av nettsider og unødvendige begrensninger for ordinære nettbrukere.