Enorm interesse for Forsvarets nye sikkerhetskurs

Statoil, Telenor og en rekke andre selskaper sender ansatte på kurs hos Forsvaret.

I FOKUS: Både hos offentlige etater, institusjoner, næringslivet og Forsvaret har fokuset på sikkerhet og beredskap økt de siste årene. Her fra en militær øvelse i Oslo i 2012.
  • Ida Hanstad
Publisert: Publisert:

På Akershus festning sitter representanter fra det offentlige, næringslivet og Forsvaret lydhøre. Foran i lokalet står Forsvarets sjefspsykiater Jon Gerhard Reichelt og snakker om lederens rolle ved kriser.

- Det finnes mange planer. Det er ikke dét det skorter på. Problemet er at planen ofte gjelder noe annet en det som faktisk skjer, sier han.

Dette er første gang Forsvaret arrangerer kurset «Strategisk krisehåndtering», og ifølge oberst Jørn Olsen ved Forsvarets høgskole har interessen for det to uker lange kurset vært enorm.

- Vi hadde langt flere søkere enn det vi hadde plasser til, sier han.

Blant andre Telenor, Statoil, Mattilsynet og flere departementer er representert med folk som jobber med sikkerhet og beredskap.

- Det er ingen tvil om at beredskap har blitt betydelig aktualisert etter 22. juli, legger han til.

LES OGSÅ: qSlik var regjeringens kriseplan

Utveksler informasjon

Oberst Jørn Olsen

Innholdet og konseptet er hentet fra flere departementer, og hensikten med kurset er å reflektere tanken om at det i krise er avgjørende med en samlet bruk av ressurser.

Risikoforståelse og gjennomføringsevne, måten ressursene skal finne hverandre på og medieutfordringer er noen av temaene deltakerne skal innom i løpet av de ti dagene.

I tillegg til å høre på foredrag, diskuterer kursdeltakerne ulike temaer i små grupper.

Telenors sikkerhetssjef Rune Dyrlie sier han setter pris på å kunne dele informasjon og erfaringer med de andre deltakerne.

- For oss er det viktig å hente impulser fra andre. Det er ikke sikkert at man sitter på alle svarene selv. På dette kurset kan man få innspill med tanke på ting vi kan forbedre, samt bekreftelse på ting vi gjør riktig, sier Dyrlie.

LES OGSÅ:- 450 millioner stjålet i hackerangrep

Også direktør for beredskap og sikring Sigmund Husøy i Statoil fremhever viktigheten av å få kontakt med andre som jobber med sikkerhet og beredskap.

- Disse kjennskapene kan dras nytte av i en krise som rammer eget selskap senere. Ikke minst kan man ved å høre hvilke planer og fokus andre har på sikkerhet og beredskap, og få ideer til hvordan vi kan forbedre oss selv. Her kan man få mange gode tips som er verdt å ta med seg videre, både når det gjelder beredskapsplaner, trening, øvelser og reell håndtering, sier han.

Selv har han ingen problemer med å la kolleger i næringslivet og andre steder få et innblikk i hvilke beredskapsplaner de har.

Direktør for beredskap og sikring Sigmund Husøy i Statoil

- Beredskap er ikke noe vi konkurrerer på. Hvis vår erfaring og kunnskap kan hjelpe andre, er det udelt positivt, sier han.

Stort fokus

Heldigvis er det få av kursdeltakerne som hittil har opplevd en alvorlig krise, men samtlige har en eller annen form for beredskapsplan.

Hos Telenor er, ifølge Dyrlie, krisehåndtering et eget fag, som utvalgte ledere utdannes og trenes i.

- Vi trener dessuten jevnlig på å håndtere krisesituasjoner, og kriseorganisasjonen på et operativt nivå etableres flere ganger årlig, sier Husøy, og drar frem et eksempel på en kriseøvelse:

- Til høsten gjennomfører vi en større IKT-øvelse, CyberDawn 2013. På øvelsen deltar flere større kunder, driftsleverandør, Cyberforsvaret, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet/NorCERT, Post- og teletilsynet og andre, forklarer han.

LES OGSÅ:Ny sikkerhetssjef i regjeringskvartalet

Sikkerhetssjef Rune Dyrlie i Telenor

Når det gjelder det strategiske leddet i Statoils krisehåndtering, er fokuset ifølge Husøy hva det inntrufne betyr for konsernet, hva de må tenke på vedrørende kundene sine, samfunnet, eierne og så videre.

- Våre andre ledd i beredskapsorganisasjonen er jo det operasjonelle ledd og det taktiske ledd. Hvert av leddene har ulike oppgaver i kampens hete, og skal ha ulikt fokus. Virker ikke dette skikkelig, blir det svakheter i beredskapsbekjempelsen. Dette vil igjen vil øke skadeomfanget på miljø, mennesker og samfunn, noe ingen ønske, sier Husøy.

Ble angrepet

Husøy og kollegene i Statoil opplevde tidligere i år nettopp det kurset skal forberede dem på - en krise. I januar ble selskapets gassanlegg i In Amenas angrepet, og flere ansatte mistet livet.

- Selv om en slik tragedie oppleves, må vi bygge på de tingene som fungerte bra og samtidig justere ting som kunne vært bedre. Vår erfaring er også slik at andre vil ha nytte av den til å forbedre sin beredskap. Vi har alle noe å lære av de fleste beredskapshendelser, enten vi opplever dem selv eller ikke, sier Husøy.

LES OGSÅ: Statoil skal granske terrorangrepet i Algerie

Han legger ikke skjul på at hendelsen har løftet Statoils fokus på beredskap til et annet nivå.

- Et selskap som rammes av en så alvorlig hendelse vil naturlig nok øke egen oppmerksomhet på beredskap på alle nivå, fra gulvet og helt opp til toppledelsen, sier han.

- Kommer alltid en neste gang

Husøy legger til at de alltid vil prøve å bedre beredskapen og sikkerheten.

- Det gjelder uansett om gjennomføringsevnen vår var bra eller mindre bra, sier han, og fortsetter.

- Jeg bruker ofte skiskytter Bjørndalen som et eksempel. Han har ikke fokus på de 18 skuddene som traff, men de to han bommet på. Han er alltid på jakt etter små ting å justere på for å levere bedre neste gang. For det kommer alltid en neste gang, sier Husøy.

Også Telenors sikkerhetssjef mener man alltid må være forberedt på det verste, og ikke la tanken om at det verste sjeldent inntreffer bli en hvilepute.

- Når det dukker opp alvorlige hendelser, øker fokuset på krisehåndtering der og da. Men dette er et område det er viktig å holde jevnt fokus på over tid, sier han.

LES OGSÅ:

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Her er Statoils rapport om terrorkatastrofen

  2. 1 av 2 ledere dropper beredskapsøvelsen

  3. - Statoil forstår ikke forskjellen på «safety» og «security»

  4. Ny norgessjef risikerer trøbbel med sikkerhetsklareringen

  5. - En historisk avtale