Stoltenberg tror på klimakutt og økonomisk vekst

Jens Stoltenberg tror ikke økonomisk vekst vil hindre Norge i å nå klimamålene. Det er stikk i strid med all empiri, hevder Framtiden i våre hender.

Thomas Winje Øijord
  • NTB
Publisert: Publisert:

Etter to år med nedgang i utslippene av klimagasser gikk utslippene opp med 4,8 prosent i fjor. Hovedforklaringen er at den økonomiske aktiviteten har tatt seg opp igjen etter finanskrisen i 2008 og 2009, viser Klimaregnskapet fra Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) er ikke overrasket over tallene.

– De tallene vi fikk i dag, er som ventet. Vi har hatt to år med klar nedgang, så var det ventet at vi ville få en økning etter at finanskrisen er lagt bak oss, sier Stoltenberg til NTB under OECDs møte i Paris onsdag.

– Skal klare kutt

Statsministeren tror imidlertid ikke at økonomisk vekst er uforenlig med utslippskutt.

– Det vi har sett, er at vi har klart å bryte sammenhengen mellom vekst og utslipp. Før var det slik at utslippene vokste i takt med den økonomiske veksten. Nå har vi hatt kraftig vekst og stabile utslipp.

Ifølge Stoltenberg er neste steg å få til fortsatt vekst samtidig med nedgang i utslippene.

– Det skal vi klare fram mot 2020, sier statsministeren.

Framtiden i våre hender mener all erfaring tilsier det motsatte.

– Til nå har all empiri, både her hjemme og i utlandet, vist at når økonomien vokser, vokser også klimautslippene. Dessverre tror verken Stoltenberg eller Solheim på dette. Når Stoltenberg sier vi har klart å bryte sammenhengen mellom økonomisk vekst og utslipp, er det feil, sier leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender.

Lover tiltak

Miljøvernminister Erik Solheim (SV) er skuffet over at det nok en gang er røde tall på bunnlinjen i det nasjonale klimaregnskapet.

– Vi trenger nye virkemidler, erkjenner miljøvernministeren.

Han lover at det vil bli tatt nye grep i den forsinkede klimameldingen som legges fram til høsten.

– Hvis jeg skal tenke høyt, så kan mer miljøvennlig kjøretøyteknologi og mer bruk av kollektivtransport inngå i en løsning, sier Solheim.

Klimaforliket som regjeringen inngikk med Høyre, Venstre og KrF i 2008 sier at innenlandske utslipp ikke skal overstige 45–47 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. I fjor lå norske utslipp 6,7-8,7 millioner tonn over dette nasjonale målet.

Opprørt

Venstre ser med bekymring på tallene og etterlyser engasjement fra statsministeren.

– Regjeringen holder stø kurs mot brudd på klimaforliket. Jeg er opprørt over statsministerens manglende engasjement. Vi må forvente konkrete tiltak fra Stoltenberg, og ikke bare vage forsikringer om at dette nok skal gå bra, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.

Høyre savner offensive tiltak og ber regjeringen satse på fornybar energi i høstens klimamelding, mens Fremskrittspartiet mener tiden har løpt fra klimaforliket, og at klimamålene må reforhandles.

Totalt ble det sluppet ut 53,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge i 2010. Utslippene av klimagassen CO2 økte alene med 2,6 millioner tonn i fjor til 45,4 millioner tonn. Det er det høyeste utslippet av CO2 siden utregningene startet i 1973.

Utslippene fra industrien har falt de siste 20 årene, men siden høsten 2009 har etterspørselen bedret seg og gitt vekst i produksjonen. I fjor lå utslippene fra denne sektoren 5,4 prosent høyere enn året før. (©NTB)

Publisert:

Flere artikler