MDG vil gi avgiftssmell på palmeoljeprodukter

Det skal ikke lønne seg for internasjonale konserner å bruke verdens billigste matolje, mener Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne.

– Vi må få slutt på at multinasjonale giganter som Mondelez skjuler seg bak sertifiseringer som altfor ofte ikke holder mål, sier Hermstad til E24.

Norske matvareprodusenter er flinkest i klassen til å fjerne palmeoljen, mener førstekandidaten for Miljøpartiet de Grønne, og retter pekefingeren mot utenlandske produsenter etter Mondelez hevdet det er utfordrende å bli kvitt palmeoljen fra Freias Påskeegg.

Mondelez bruker palmeolje som er sertifisert bærekraftig av RSPO, men sertifiseringen får godkjent-stempel av hverken miljøorganisasjonene eller Rema 1000, som svarer med å boikotte sjokoladeeggene i år.

Ber Mæland gi sjokosmell

Hermstad vil ha drastisk nedgang i palmeoljebruken, og tror handling fra politisk hold må til for å legge tilstrekkelig press på internasjonale konserner.

– Selskapene kommer med stadig nye løfter, men på bakken skjer det ingen ting. Nå må næringsminister Mæland og regjeringen ta grep.

– Regjeringen bør derfor pålegge palmeoljeprodukter en avgift på linje med dagens sukkeravgiften. På sikt må alle varer som selges i Norge være avskogingsfrie, sier han.

Hermstad ser for seg en palmeoljeavgift på samme nivå som ble vurdert i Frankrike i fjor, og senere skrotet. Avgiften innebar opptrapping mot nidobling av avgiftstrykket i forhold til varer uten palmeolje.

I Norge ville avgiften bidratt til at de fleste varer med palmeolje ble titalls ører dyrere.

En boks med sjokoladepålegg på 350 gram, hvorav 90 gram er palmeolje, ville etter den franske avgiftsmodellen fått en prisøkning på 2,5 kroner per kilo etter det første trappetrinnet, ifølge MDG. I butikken ville avgiften gitt 30 øre dyrere sjokoladepålegg.

– Det betyr lite for forbrukeren, men det vil være et sterkt incentiv for store multinasjonale selskaper til å vurdere alternativer til palmeolje, sier Hermstad.

– Dette er en måte å ramme dem. Nugatti uten palmeolje vil bli billigere enn Nutella. Vi vil favorisere norske aktører som har gjort en bra jobb med å bli kvitt palmeolje.

- Mæland gjør ikke nok

Hermstad er utålmodig på regjeringens vegne, og mener næringsminister Monica Mæland somler med å ta grep overfor store konserner som ikke kutter ut palmeoljen.

– Mæland gjør ikke nok for å få ned bruken av regnskograserende palmeolje. Verdens tropiske regnskog har blitt halvert på kort tid. Palmeoljeindustrien er hovedårsaken til at regnskogen ødelegges i Sørøst-Asia, sier han.

– Nå har de hatt RSPO i over 10 år, og vi vet at det har vært ekstremt mye som ikke har fungert, sier Hermstad.

Hermstad mener i motsetning til en rekke matvareprodusenter at RSPO-sertifisert palmeolje bidrar til avskoging.

Miljøbevegelsen er kritisk til sertifiseringsordningene som RSPO, fordi etterspørselen etter palmeolje vil totalt sett øke, og fordi lokale produsenter sliter med å følge opp retningslinjene for bærekraftig utvinning av palmeolje.

Både angivelig fravær av kontroll over småskalaprodusenter, utbredt korrupsjon og systematiske brudd på retningslinjer er årsaken til at enkelte aktører, som Rema 1000, mener RSPO-sertifisering til Freias Påskeegg ikke er god nok garanti for at palmeoljen er avskogingsfri.

Hermstad kunne ønske regjeringen la seg på samme linje, og sørget for at varene staten kjøper inn er garantert avskogingsfrie.

I 2016 slo nemlig Stortinget fast i en merknad om at Regjeringen må ta miljøhensyn i offentlige anskaffelser, at offentlige innkjøp ikke skal bidra til avskoging av regnskog.

Hermstad synes det er rart at regjeringen ikke sørger for palmeoljefrie innkjøp.

– Man må nesten lure: ønsker ikke regjeringen å ta tak i dette? Stortingets bestemte allerede i juni i fjor at alle offentlig innkjøp ikke skal bidra til avskoging, men næringsminister Mæland somler, sier Hermstad.

Helgesen: – Vi står ved løftet

Næringsdepartementet henviser til klima- og miljøminister Vidar Helgesen, som svarer E24 i en epost at regjeringen står ved løftet om at offentlige anskaffelser ikke skal bidra til regnskogødeleggelser.

Konkret hvordan det arbeides med løftet om å fase ut palmeoljeprodukter fra offentlige anskaffelser, forholder Helgesen seg taus om, men han er i motsetning til MDG klar på at innkjøp og støtte til produksjon av bærekraftig palmeolje er et viktig virkemiddel for å hindre avskoging.

« I juni i fjor undertegnet vi Amsterdam-erklæringene, der vi sammen med andre land lover å sikre 100 prosent bærekraftig palmeolje i Europa innen 2020. Arbeidet med å oppfylle forpliktelsen pågår for fullt. [ ...] Mer enn nok palmeolje kan produseres på jord der skogen allerede er borte, både i Indonesia og andre land.»

«Både Nestle og Mondelez har undertegnet New York-erklæringen om skog, der en rekke multinasjonale selskaper, nasjonalstater og organisasjoner lover å få bukt med avskogingen. Det er langt fram til målet, men Norges – og andres – innsats gjør en forskjell.»

Helgesen legger også vekt på at Norge lanserte et fond på 800 millioner kroner under Wordl Economic Forum i Davos, i tillegg til at Norge har betalt regnskogland rundt 20 milliarder kroner siden 2008.

«Norges aller viktigste bidrag til å redde regnskogen er at vi betaler regnskogland milliardbeløp hvis de ikke ødelegger skogen sin.»

NHO nekter å boikotte palmeolje

Aktørene som bruker sertifisert palmeolje har innvendt at erstatninger til palmeolje krever atskillig større produksjonsarealer, og derfor er det ikke nødvendigvis klimagevinst fra å droppe palmeoljen.

Hermstad er i prinsippet enig om at det ville være mer miljøvennlig å bruke palmeolje dersom standarden var garantert avskogningsfri, men at situasjonen er milevis fra avskogningsfri produksjon i dag.

– Etterspørselen av palmeolje er femdoblet siden 90-tallet. Det volumproblemet må man ta innover seg.

Fagsjef i NHO Mat og Drikke, Dag Kjetil Øyna, mener det er viktig at norske bedrifter bruker kjøpemakten til nettopp å etterspørre sertifisert og bærekraftig palmeolje.

– Palmeoljeproduksjonen blir ikke borte om vi slutter å kjøpe oljen, sier han til E24.

– Hvis ikke Europa etterspør og krever bærekraftig produsert mat, hvem skal drive fram forbedringene da, spør han, og avviser at boikott er veien å gå.