Dette endret tiåret som gikk

Stikkord: «Peak demand», Donald Trump, Amazon, smarttelefoner, elbil-boom og sosiale medier.

NTB / VG
Publisert:,

– Vi kommer til å snakke om Trump, sier den svenske futuristen og foredragsholderen Stefan Hyttfors til E24.

– Jeg tror det vi vil minnes fra 10-tallet, det er at det var den tiden hvor vi valgte Trump til verdensleder.

Vi er i ferd med å legge bak oss et tiår, og Hyttfors har fått spørsmålet: Hva kommer vi til å huske? Hva kjennetegner dette tiåret?

Innsettelsen av Donald Trump i Det hvite hus har gjort at vi ikke lenger kan enes om hva som er fakta, sier Hyttfors.

Les på E24+ (for abonnenter)

Ukens Investtech: Aksjene som kan bli kursvinnere i 2020

SER INN I FREMTIDEN: Stefan Hyttfors er foredragsholder og omtaler seg selv som futurist og possibilist. Han ser at endringshastigheten øker og spår at neste tiår blir den kunstige intelligensens.

Hyttfors.com

Mye av det vi tok for gitt for ti år siden, som at «her har du en rapport, les den, og så var det sånn», er borte. Vi har mistet noe av tilliten til hverandre.

Men før Hyttfors nevner den amerikanske presidenten, er han innom blant annet den store endringen i oljebransjen, fra å snakke om «peak oil» til å snakke om «peak demand».

– 10-tallet var den perioden vi sluttet å snakke om peak oil. Etter oljeprisfallet i 2014 har vi begynt å snakke om peak demand, altså er det ikke snakk om når oljen tar slutt, men når etterspørselen peaker, sier Hyttfors.

– Det har litt å gjøre med minsket etterspørsel fra Kina, fordi Kinas økonomi slakker av litt, men også om minsket etterspørsel på grunn av hele energiomstillingen.

Hyttfors peker på at mange bedrifter har tatt i bruk ny teknologi, fremfor alt for å øke egen lønnsomhet, men også for å tilpasse seg klimaendringene.

– Oljeselskapene tar i bruk ny teknologi for å gjøre det de gjør enda bedre, men også for å skape fornybar energi. Det er en boom innen fornybar energi, men olje- og gassektoren har vært uinteressert. Risikoen er at de aktørene som blir store og fremgangsrike neste tiår er nye aktører.

Les også

Tiårets beste og verste aksjer på Oslo Børs: Sjømataksje opp 1.990 prosent

Skifer-overraskelsen fra USA

For tidligere oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets var denne enorme endringen i oljesektoren noe av grunnen til at hun for to år siden byttet jobb.

– Jeg jobbet som oljeanalytiker i ti år. Jeg byttet av flere grunner, sier hun til E24.

– For det første at jeg rett og slett begynte å bli litt bekymret for hvordan klimaendringene påvirker samfunnet og økonomien vår. Men også fordi jeg tenkte, hva kan jeg bidra med, for å få i gang dette grønne energiskiftet, for å flytte oss i retning av klimaavtalen og bærekraftsmålene? Jo, jeg kan noe om energi og finans. Og dette grønne skiftet er i seg selv veldig spennende, når vi nå skal gjennom en stor energitransformasjon, hva er det som skal til?

TIDLIGERE OLJEANALYTIKER: Nå sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea Markets, Thina Saltvedt.

Ruud, Vidar / NTB scanpix

– Jeg tenker nå at de ti årene før årtusenskiftet, de må jo ha vært gørr kjedelige å være oljeanalytiker?! Oljen hadde en forholdsvis stabil og lite utfordret posisjon fra andre energibærere og oljeprisen svingte i et Opec-kontrollert bånd mesteparten av tiden mellom 20 og 35 dollar per fat. Nå får vi den enorme transformasjonen, hvor vi skal bytte energidrivere, og den enorme endringen er det utrolig spennende å være med på, sier Saltvedt, som i dag er sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea.

Skiferolje-boomen i USA, som på starten av tiåret tok oljemarkedet på sengen, er noe av det som har gjort sterkest inntrykk på Saltvedt i perioden.

– Den har snudd om på oljemarkedet, sier hun.

Les også

Det amerikanske skifersjokket som endret oljemarkedet

Konkurransen ble internasjonal for de lokale

En av bransjene som virkelig har gått gjennom en omveltning det siste tiåret er varehandelen.

– Det er det siste tiåret hvor konkurransen fra internett virkelig har blitt tydelig, både for kundene og butikkene, sier sjeføkonom i Virke, Lars Haartveit.

Den fysiske butikken har fått tøffere konkurranse enn noen gang før, og jobber fremdeles med å finne opp seg selv på nytt.

Haartveit peker på at hele handelsnæringen for første gang, de siste ti årene, har måtte ta opp konkurransen med selskaper i hele verden, hvor blant annet Amazon og Zalando har blitt tøffe konkurrenter.

De siste ti årene har rundt hver tiende fysiske butikk forsvunnet, og i enkelte deler av landet har nær hver femte fysiske butikk forsvunnet. Eksperter venter at mange flere vil forsvinne i årene som kommer.

TETT PÅ ENDRINGER: Sjeføkonom Lars Haartveit i Virke.

Poppe, Cornelius / NTB scanpix

10-tallet har også vært tiåret for en liten omveltning på norske veier. I 2010 utgjorde elbiler rundt 0,1 prosent av nybilsalget. Året etter var det på rundt 1 prosent. Når vi nå avslutter tiåret, er markedsandelen på nybilsalget hele 43,4 prosent.

– Det har vært en durabelig vekst, som ingen hadde sett for seg, både i markedsandel og nå etter hvert i andel av bilparken, hvor vi begynner å nærme oss 10 prosent, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening.

HAR OPPLEVD DURABEL VEKST: Generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening.

JONATHAN NACKSTRAND / AFP

Smarttelefonenes tiår

Nylig avgåtte Google Norge-sjef Jan Grønbech tror tiåret fra 2010 til 2020 vil bli husket for smarttelefoner og sosiale medier.

– De største forandringene når vi ser ti år tilbake vil uten tvil være at alle nordmenn har en smarttelefon og at «alle» bruker en eller flere former for sosiale medier. I 2010 kom kanskje fem prosent av alle søk fra en mobil. I utgangen av 2019 kommer godt over 60 prosent av alle søk og inntekter fra en mobil. Alle handler av betydning starter på mobilen, men avsluttes et annet sted, som jobb-PC-en. Dette har totalt forandret måten samfunnet fungerer, sier Grønbech til E24.

GA SEG I GOOGLE: Jan Grønbech var sjef i Google Norge i 14,5 år før han sluttet i desember i år.

Heiko Junge / NTB scanpix

Selv trodde han at såkalte wearables, som Google Glass og Internett of Things, ville komme raskere enn det har gjort. Han mener det henger sammen med at vi har en tendens til å overvurdere hastigheten av implementeringen av ny teknologi.

Men fremover vil endringstakten bare øke, sier han.

– Årsaken til dette er meget enkel. For ti år siden var det enorme hindringer og terskler for å starte et tech-selskap. Google, for eksempel, brukte hundrevis av millioner av dollar på å investere i servere og datasentrene. Dette var den gang helt nødvendig. Kun de med enorme lommebøker, som Microsoft, hadde en teoretisk mulighet til å holde følge. I dag kreves ikke disse investeringene, sier Grønbech, og fortsetter:

– Hvem som helst kan bruke overskuddskapasiteten i Googles datasentrene og iverksette oppnåelsen av sin drøm. Dette gjør at man ikke lenger trenger noe særlig startkapital for å starte en ny teknologibedrift og det er bra. Snapchat er et eksempel på dette. Derfor vil utviklingen fremover ta en enda brattere eksponentiell kurve og nye produkter og tjenester vil lanseres ukentlig.