Tine håvet inn rekordsummer fra nordmenn som mesket seg hjemme

Tine vil dele ut 1,1 milliarder kroner til sine melkeproduserende eiere etter koronaåret 2020. Norske familier kjøpte inn ost, rømme og smør i mengder fra melkeprodusenten.

Økt salg kombinert med kraftige kostnadskutt ga voldsomme utslag i de økonomiske resultatene for Tine i 2020.
  • Roar Valderhaug - Aftenposten
Publisert:

– Med rømme, smør og 1,3 kilos pakker med Norvegia blir det mye godt når folk kokkelerer på kjøkkenet, sier konsernsjef Gunnar Hovland i melkeprodusenten Tine.

For også for Tine ble 2020 et år helt utenom det vanlige. Mens salget til bedriftsmarkedet, såkalt storhusholdning, stupte, økte salgsvolumene til norske familier kraftig.

De kjøpte mer av alt, og spesielt kjøpte de mer av store produkter.

Salget av 1,3 kilo Norvegia økte med over 80 prosent. Likeså økte Tine salget av deres 1,75 liters melkekartonger med 25 prosent i fjor. Og salget av 850 grams beger av typen naturell yoghurt økte med 17 prosent.

Salget av Tines 1,75 liters melkekartonger økte med 25 prosent i 2020.

Fra nedbemanning til rekordår

Alt det økte salget bidro til at resultatet etter skatt økte enda mer. Det steg med 81 prosent til hele 1,8 milliarder kroner.

Av disse pengene så deles 1,1 milliarder kroner ut igjen til Tines eiere. De teller 9140 personer. Og de er eierne av 7348 av landets melkeprodusenter.

– 2020 ble et historisk sterkt år for Tine. Vi har hatt effekt av at grensene mot Sverige er stengt, så folk er i Norge. Også sitter folk på hjemmekontor rett ved kjøleskapet, slik vi gjør nå under dette intervjuet, sier Hovland.

– I stedet for at folk reiser på jobb og spiser supper og salater, er de hjemme og spiser brødmat med ost, og de drikker melk til.

Rekordresultatet kommer alt året etter at Tine i 2019 kuttet 400 årsverk fordi de da fryktet lavere melkesalg i Norge fremover.

Salget økte med mellom 20–40 prosent i noen av kommunene som grenser mot Sverige. I kommuner på Vestlandet med vanligvis mye turisme eller mange utenlandske arbeidere lå derimot salget flatt eller falt.

Konsernsjef Gunnar Hovland i Tine vil ikke ta på seg skylden for nordmenns koronakilo, tross kraftig økning i salget av både rømme og revet ost i fjor.

Men selger mindre småyoghurt

– Hvorfor har de største pakningene økt mest i volum? Ønsker folk å gå sjeldnere i butikken?

– Før korona så spiste du mer på jobb. Nå lages samtlige måltider hjemme. Da går det mot store pakninger. De fleste husholdninger i Norge er familier, svarer Hovland.

– Du ser også det motsatte. Når det gjelder alle de små yoghurtene som du tar med deg på farten på vei til jobb, har salget gått ned.

Tine har 30 meierier over hele landet og store faste kostnader. En kombinasjon av økt salg i 2020 med kostnadskutt fikk derfor store utslag i regnskapene.

– Vi har meierier fra Tana i nord til Kristiansand i sør. Bare en liten økning i produksjonen slår direkte ut i resultatene til våre eiere, sier Hovland.

Den tar mye plass i kjøleskapet. Men Tines 1,3 kilos Norvegia økte salget med 80 prosent i fjor.

Faren er import og veganere

Nesten tradisjonen tro er man i Tine likevel bekymret for importen. Den økte med 11 prosent for ost i fjor.

– Vår andel av ostehyllen i butikkene er nede i rundt 40 prosent. Vi møter mer import og dyktige konkurrenter. I tillegg har du trenden med veganisme, sier Tine-sjefen.

I motsetning til vegetarianere som kan fortære melkeprodukter og egg, så skal ikke veganere innta noen produkter fra dyr.

– Merker dere trenden med flere veganere på salget?

– Det er ennå kanskje flere veganere i teorien enn i praksis. Men andelen som skal ha plantebaserte produkter, er litt økende, svarer Hovland.

Les på E24+

Med dette anlegget vil Q-meieriene stelen fleire kundar frå Tine

Tine holdt leveringene oppe i hele 2020. Nå er spenningen om de muterte virusene vil gjøre det vanskeligere i 2021.

– Kua er ikke klimaversting

Han har nok likevel et håp om å vinne tilbake de som velger bort Tines oster og rømme med klima som begrunnelse.

– Ambisjonen vår er å bli en virksomhet som er klimapositiv på sikt.

– Hvordan kan dere kunne bli klimapositive med tanke på all metangassen kyr slipper ut? Hvordan er det mulig?

– Den norske kua er ikke en klimaversting. Gjennom måten vi dyrker og drifter på i Norge, så har vi en ambisjon om å gå i null, svarer Hovland.

Slik argumenterer han:

– Så lenge vi har et fast antall kyr, så skal vi på sikt kunne bruke og binde like mye klimagasser som vi slipper ut. Metan fra drøvtyggere er del av et naturlig kretsløp som ifølge FNs klimaeksperter går i null i løpet av 10-12 år.

Tine lover mer klimavennlig transport av melken de produserer. Meieribilene skal etter hvert gå på biodrivstoff fra møkka til kyrne.

Sier de satse ute

Det er slutt på årene der høy norsk produksjon av melk ble gjort om til subsidiert salg av Jarlsberg-ost i utlandet.

Men Tine satser fortsatt på salg av Jarlsberg internasjonalt og da særlig i USA. Men nå selger de også brunost til koreanerne.

– Importen av ost til Norge øker. Og når den økte så mye som 11 prosent i fjor, så sier det seg selv at vi er nødt til å lykkes også på utsiden av Norge. Dette for å opprettholde produksjonen til våre eiere, sier sjefen for melkeprodusentene.

Hovland mener at hvis hans eiere til stadighet må ta ned produksjonen sin med 3 til 5 prosent på grunn av økning i importen, så vil det sakte, men sikkert bli vanskelig å være melkeprodusent.

– Du sitter med det samme fjøset, og du har de samme faste kostnadene.

Men nå er dog målet med satsingen internasjonalt kun ett. Det er størst mulige overskudd.

Tine har dog ennå et stykke å gå før investeringene i utlandet forsvares av inntjeningen deres derfra.

Korona avgjør for 2021 også

Hovland viser til en leveringsgrad på 98,5 prosent i fjor. Det samme som i et normalår.

– Hva venter dere av 2021?

– For oss handler 2021 om det samme som 2020. Det er å være leveringsdyktige uavhengig av hva som skjer. I 2020 klarte vi å omstille oss løpende, sier Hovland.

– De ansatte har gjort en fantastisk jobb. Det å snu produksjonen var en voldsom øvelse. Vi har tross alt over 5000 ansatte og mer enn 9000 melkeprodusenter.

De nye, muterte virusene skaper imidlertid problemer nå i år. Nylig måtte Tine stenge ned en avdeling på lageret i Oslo.

70–80 ansatte måtte da i karantene. Og to andre anlegg utenfor Oslo måtte ta over og forsyne deler av markedet i hovedstaden.

– Og hva er forventningene for de økonomiske resultatene i 2021?

– 2020 var et ekstraordinært godt år. Men det jobbes med å styrke lønnsomheten i år innen både den norske og internasjonale virksomheten, sier Tines finansdirektør Kristin Muri Møller.

Hun sier at resultatene vil avhenge helt av aktiviteten i samfunnet. Om folk begynner å reise igjen på sommeren, og om høsten blir annerledes enn i fjor.

– Men da har vi til gjengjeld et større potensial innenfor storhusholdning og markedet for servering. Ambisjonene er sterke, sier Møller.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Hjemmekontor
  2. Tine
  3. Meieri
  4. Storhusholdning
  5. Ost

Flere artikler

  1. Pandemien gir store mengder overskuddsmat: Her kjøper de esker med sjømat

  2. Melkerester kan bli til nye korker på kartongene

  3. Vegetarboom i Norge: Kjedene kjemper om «morgendagens kunder»

  4. Betalt innhold

    Øyen har vært i familiens eie siden 1952. Nå er Laila spent på bolig­markedet.

  5. Netthandel driver gründerbedrift mot nye høyder