Norge dropper kontanter: – En velsignelse

Kafeer, restauranter, museer og kirker tar ikke lenger imot sedler og mynter. Mange av dem vil gjerne fortsette kontantfritt også når krisen er over.

  • Sindre Hopland
Publisert:,

– Kontanter kan jo være en potensiell smittekilde, så det har vi nå kuttet helt ut. Det ble bråstopp, sier Arnfinn Eng.

Han er kapellan i Ris kirke i Oslo. Her har vanligvis kirkegjengerne måttet stille seg i kø ved alteret med pengesedlene i hånden for å putte ukens gave i kisten. Nå blir kollekten gitt digitalt mellom benkeradene.

Andelen kontanter i omløp har vært synkende lenge, men viruskrisen har gitt utviklingen rakettvekst, og det har blitt vanskeligere å betale kontant i alle samfunnets møteplasser – også i Ris Kirke.

Eng sier de fikk inn over 60.000 kroner på Vipps under årets konfirmasjonsgudstjenester. Han beholder gjerne den digitale pengeinnsamlingen også etter krisen.

– Ja, det å slippe å ha kontanter er en velsignelse, smiler han.

DIGITAL KOLLEKT: I dag får kirkegjengerne på Ris beskjed om å gi på Vipps samtidig som organisten spiller en salme. Kollektkassen står derimot ensomt på alteret.

Hanna Kristin Hjardar / E24
Les også

Cutters nekter å innrette seg etter Forbrukertilsynets krav – forblir kontantfrie

Fortsetter gjerne uten kontanter

Men Eng og Ris Kirke er langt ifra alene om å ha kuttet kontanter siden smitteutbruddet i mars.

Ifølge Vipps har kontaktløs betaling tredoblet seg under coronakrisen, og «nordmenn har tatt et stort – og kanskje permanent – skritt vekk fra kontanter», ifølge Hanne Kjærnes, kommunikasjonssjef i Vipps. Norges Bank har heller aldri målt lavere kontantbruk i sine undersøkelser.

Nå får du for eksempel ikke får brukt tyvekroningene dine på kaffe hos Kaffebrenneriet.

– For oss handler det om å redusere antall punkter i løpet av en dag hvor gjester eller ansatte kan bli utsatt for smitte, sier styreleder i Kaffebrenneriet, Steinar Paulsrud.

Før pandemien hadde kafékjeden rundt ni prosent av transaksjonene sine med kontanter.

– Men hvis dere kunne kuttet ut kontanter helt etter krisen, så ville dere gjort det?

– Ja, antageligvis. Det er færre og færre som går rundt med mynter i lommen. Hverdagen blir jo også mer effektiv for de ansatte som slipper å telle opp kassen, så det er ingen tvil om at vi vil fortsatt kontantløst.

Betaling med kontanter har også blitt vanskeligere på restaurantene. Medeier av Ben Reddik på Grünerløkka i Oslo, Niklas Granlund, vil i likhet med Kaffebrenneriet kutte kontantbruken helt.

– For oss er kontanter helt meningsløst. Du skal lete lenge etter noen i vår bransje som gjerne vil ha kontanter.

Ben Reddik har innført nye digitale mobilmenyer og digital bestilling som følge av situasjonen.

Granlund kaller kontanter «et fordyrende mellomledd», men legger til at de som hamrer i bordet med loven og krever å betale kontant, selvfølgelig får lov til det, selv om det er sjeldent.

KLAR BESKJED: Skal du drikke kaffe hos Kaffebrenneriet må man betale digitalt.

Sindre Hopland / E24

Ulovlig – men ikke slått ned på

For det er et samlet norsk næringslivs som åpenlyst bryter finansavtalelovens paragraf 38 når man ikke tar imot kontanter.

Paragrafen sier at en forbruker har rett til å betale med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottageren – noe som tradisjonelt har blitt oppfattet som en rett til å betale med kontanter.

Forbrukertilsynet som kan gi bøter til selskaper som nekter å ta imot kontanter, har aldri noen gang håndhevet loven. Hovedsakelig er det fordi bedriftene har innrettet seg, men tilsynet har en pågående sak med frisørkjeden Cutters, som heller ikke tok imot kontanter før krisen.

Forbrukertilsynet opplyser til E24 at de i det siste har fått flere klager på manglende mulighet til å betale kontant, og «har det på agendaen».

Kirker, busser, restauranter og butikker som ikke tar imot kontanter nå, gjør det hovedsakelig av smittevernhensyn.

Det er det ingen grunn til, ifølge Folkehelseinstituttet.

Instituttet skriver i en redegjørelse til Norges Bank at det «foreligger ingen indikasjoner på at bruk av kontanter som betalingsmiddel representerer en risiko for spredning av COVID-19 og det er heller ingen indikasjoner for at bruk av kontanter representerer noe høyere risiko for kontaktsmitte enn ved PIN bruk.»

Paulsrud i Kaffebrenneriet er klar over FHIs uttalelse, men står likevel på sitt.

– Det er ikke femkroningen i seg selv som utgjør noen smitterisiko, men det som skjer i transaksjonen. Det er altså levering av penger fra A til B vi ønsker å forhindre hos oss.

– Som å gå med en røyk i munnen

NHH-professor i tjenesteinnovasjon, Tor W. Andreassen, tror coronakrisen har gjort at flere av oss har fått en mer grunnleggende negativ holdning til kontanter.

– Det å gå rundt med full lommebok har jo helt mistet sin status, og det har blitt forsterket av corona med tanke på smittebæring. Vi ser på fysiske penger på en annen måte, det blir som å gå rundt med en røyk i munnen.

Han mener også det politiske handlingsrommet for å kutte kontanter har blitt bredere siden mange eldre har fått nye digitale ferdigheter under krisen.

– Dette er ikke nakkeskuddet for kontanter, men de eldre har tatt vanvittig mange steg, blant annet når det gjelder det å betale digitalt, sier Andreassen.

Han tror kontanter er i ferd med bli en sikkerhet man har i madrassen om digitale betalingssystemer ikke fungerer, men ikke noe man forholder seg til daglig.

Også Håkon Fyhn, førsteamanuensis ved NTNU som forsker på robotisering, digitalisering og automatisering, mener vi står overfor et klart skifte.

Han tror heller ikke at coronakrisen vil føre til at fysiske penger forsvinner med det første, men sier de siste månedene har ført til at man har hoppet mange år frem i tid på få måneder.

– Det er i hvert fall et sprang mot nådestøtet, sier han

Eldre og enkelte reagerer

E24 har fått innsyn i klager om kontantnekt til Forbrukertilsynet. I den ene er dreier klagen seg om at man ikke får betale bussturen med kontanter. En annen reagerer på kontantnekt på et museum, mens en tredje ikke fikk kjøpt kaffe med cash på Carl Johan i Oslo.

Pensjonistforeningen sier det har kommet klager fra enkelte av deres medlemmer, og de er bekymret for utviklingen det siste halvåret.

Mellvin Steinsvoll, som er fylkesleder for foreningen i Møre og Romsdal, føler vervet hans har blitt langt viktigere den siste tiden. Han forteller om en kamp mot busselskapene på Vestlandet.

– Sjåførene ville plutselig bare ha betaling på app og sms. Flere eldre måtte bare gå ut bakdøren. Etter forhandlinger med fylket fikk vi tilbake muligheten til å betale med kort, men kontanter er fremdeles ikke lov, sier Steinsvoll og legger til:

– Vi er bekymret for en del av disse vanene under corona fortsetter etter krisen.

Pensjonistforbundet sier mange eldre som har blitt fratatt førerkortet er avhengig av bussen, men dette har blitt vanskelig da flere busselskaper kun tar betaling med sms eller app.

Bergens Tidende/Ørjan Deisz

Norges Bank advarer

Både banker og private selskaper, til og med Stortinget, utsettes stadig for digitale angrep. Ukjente gjerningspersoner, «hackere», ønsker til stadighet å lamme, utnytte eller infiltrere våre digitale systemer.

Norges Bank mener derfor, i likhet med ekspertene E24 har snakket med, at det er essensielt at Norge beholder kontanter som en sikkerhet.

Leif Veggum er direktør for kontante betalingsmidler i Norges Bank. Han sier at deres siste undersøkelser viser at kun tre prosent av transaksjonene i Norge ble gjort med kontanter i mars måned, det laveste målt siden man startet å måle i 2007.

– Nedgangen til tre prosent av antall betalinger er ekstraordinær, sier han.

Sentralbanken mener det er essensielt at man av beredskapsårsaker har kontanter tilgjengelig. I disse dager jobber Justisdepartementet med en klargjøring av loven på området rettet mot næringslivet.

Norges Bank og Veggums anbefaling til departementet er tydelig:

– Vi har pekt på at det bør knyttes klarere sanksjonsmuligheter til påbudet.

Kapellan Eng sier Ris Kirke ikke har bestemt seg for om de skal fortsette med digital pengeinnsamling etter krisen
– Vi ønsker jo ikke å være en gammel dinosaur som ikke henger med. Kirken har vel ikke vært blant de flinkeste i klassen på det digitale

Kirkevipps

Tilbake i Ris Kirke forteller Eng engasjert om hverdagen uten kontanter.

– All omgang med kontanter er jo litt «touchy» og underlagt strenge rutiner. Man trenger to personer til å telle, deponere pengene i safen på menighetskontoret, og så videre til banken, sier han.

– Så du er positiv til å fortsette med digital kollekt etter krisen?

– Absolutt! Vi ønsker jo ikke å være en gammel dinosaur som ikke henger med. Kirken har vel ikke vært blant de flinkeste i klassen på det digitale, men det har skjedd en liten digital revolusjon nå under pandemien, og vi har lært mye, sier Eng.

Han legger til at det legges til rette for kontantbetaling etter gudstjenesten for de få som insisterer på å gi kontanter.

Den norske kirke sentralt opplyser at mange kirker hadde Vipps som et betalingsmiddel også før krisen.

Kirken har til og med et nasjonalt samarbeidsprosjekt med betalingsselskapet, forteller prosjektleder Tore Gullaksen, som anslår at over 100 millioner kroner i kollekt ble betalt på Vipps i fjor.

– Nå kan vi blant annet legge inn QR-koder i kirkeprogrammet som kan skannes for å gi penger, sier Gullaksen som legger til at han selv aldri bruker kontanter.

– Så nå er det neste å gravere inn QR-koder i benkeradene?

– Nei, det tror jeg nok ikke.

Her kan du lese mer om

  1. Kontanter
  2. Coronaviruset
  3. Kaffebrenneriet
  4. Betaling
  5. Norges Bank
  6. Forbrukertilsynet
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Forbrukertilsynet truer Sats med millionbot - treningskjeden lover handling

  2. Seks milliarder kroner går snart ut på dato

  3. Betalt innhold

    Norges Bank nærmer seg beslutning om digitale penger. Dette vet vi om prosessen så langt

  4. Betalt innhold

    Fiskersønnen som ble milliardær – og tapte alt

  5. Tangen-ansettelsen kostet minst 4,4 millioner kroner

  6. Ryanair hardt ut mot myndighetene - kutter i høstprogrammet på kort varsel