FORSVINNER DE UT AV EUROEN? Det greske folket skal stemme over om de går med på kreditorenes krav, eller ikke, når det kalles inn til folkeavstemning førstkommende søndag. Her ser vi hånden på en av statuene på Sygmanta-plassen i det sentrale Athen strekke seg mot det greske flagget, som vaier utenfor parlamentet.

FORSVINNER DE UT AV EUROEN? Det greske folket skal stemme over om de går med på kreditorenes krav, eller ikke, når det kalles inn til folkeavstemning førstkommende søndag. Her ser vi hånden på en av statuene på Sygmanta-plassen i det sentrale Athen strekke seg mot det greske flagget, som vaier utenfor parlamentet.

Daniel Ochoa De Olza/
Kommentar

E24-redaktør Per Valebrokk om Hellas: La dem gå

Hellas fortjener knapt å bli reddet. Det kan også være best for landet om det ikke skjer.

Per Valebrokk
Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24 Dine Penger.
Publisert:

Politikerforakt ble født med den første politiker, men sjelden ser man et mer egnet objekt for den forakten enn Hellas’ statsminister Alexis Tsipras.

Hans krumspring den seneste siden er ikke bare uansvarlig. Han minner mest om en krysning mellom Saddam Husseins propagandamann «Komiske Ali» og en bablende landsbyidiot som har mistet helt taket på realitetene rundt ham (se to eksempler fra Tsipras’ Twitter-konto i helgen nedenfor).

Tsipras må bære mye av ansvaret for at Hellas for femte gang på like mange år er nær konkurs. Landet klarer ikke tilbakebetale rundt 13 milliarder kroner i gjeld som forfaller i morgen. Knapt mer enn vekslepenger for alle andre europeiske nasjoner. Men 13 milliarder for mye for den greske stat.

Les også

Slik havnet Hellas på randen av konkurs

Hellas er vanskjøttet av politikere som Tsipras gjennom flere tiår. Men la oss ikke dvele ved gammel historie. La oss starte i 2011, da gjeldskrisen rammet Europa med full kraft i finanskrisens kjølvann.

Faksimiler: Twitter

Flere andre EU-land (særlig Latvia, Irland, Portugal og Italia) var i likhet med Hellas i dyp krise. Hellas hadde riktignok den høyeste gjelden av noe kriserammet land, men hvert land hadde sine egne fundamentale problemer å løse. De hadde likevel én ting til felles: Det var først og fremst opptil hvert enkelt land å lykkes eller mislykkes med sin egen krisehåndtering. Skjebnen var i deres egne hender, som det heter.

Annonsørinnhold

Hør Valebrokk og Staavis podcast: - Gresk tragedie

GRESK STATSMINISTER: Alexis Tsipras.

Alkis Konstantinidis/

Italia rotet det til, Portugal lyktes sånn passe, Spania ganske godt og Irland og Latvia meget godt.

Og Hellas? Det er vanskelig å finne egnede adjektiver til å beskrive hvor dårlig krisen er håndtert.

Katastrofalt er ikke dekkende for det uføret Tsipras og hans forgjengere har satt grekerne i.

Folkehav samlet i Athen i kveld - tusenvis møtte til «nei»-demonstrasjon

Milliard etter milliard er ettergitt i gjeld, men like fullt har gjeldsbyrden vokst (se graf). Samtidig ligger arbeidsledigheten på 25 prosent (og på nytt stiger etter en liten nedgang gjennom fjoråret) og gjennomsnitt-grekeren er blitt 23 prosent fattigere siden 2008.

Les også

Dette kan skje om grekerne misligholder gjelden

(kommentaren fortsetter under grafen)

GJELD MÅLT I PROSENT MOT BNP: Tallene er fra EUs statistikkbyrå EuroStat, og viser Hellas mot Eurosonens gjennomsnitt.

Det er snart gått fire år siden jeg skrev kommentaren «Gresk salat». Den gang var det statsminister George Papandreou som skulle redde Hellas. «Ikke sjelden er det medisinen og ikke sykdommen som tar liv,» skrev jeg den gang. «De greske krisetiltakene er så ekstreme at de ødelegger ethvert tilløp til vekst i landet».

Les kommentaren: Gresk salat

For EU har forsøkene på å løse den greske krisen aldri først og fremst handlet om å redde Hellas, men om å redde euroen. Frykten har vært smittefaren til andre og større euroland som Italia og Portugal. Det har vært et intenst press på greske politikere til å akseptere betingelser som har seigpint og ydmyket grekerne.

På den annen side: Også andre EU-land fikk et raskt og betydelig fall i sin økonomiske aktivitet etter mer eller mindre frivillige økonomiske krisetiltak i kjølvannet av den globale finanskrisen og den påfølgende europeiske gjeldskrisen. I eksempelvis Irland slo dette raskere og hardere ut i økonomien enn i Hellas, men landet er på god vei tilbake. I dag har irene en økonomisk vekstrate på 4 prosent.

LEDIGHETSRATE: Den mørke linjen viser ledighetsutviklingen i Hellas, den stiplede linjen utviklingen i Irland.

Grafikk:

I den grad EU skal klandres for noe, er det at de har vært for ettergivende. Greske politikere har fått lov til å slippe unna med halvhjertede reformer for lenge. Og i dag ser vi resultatet. Hellas er i en langt større krise nå enn da gjeldskrisen begynte.

Les også

Dette kan skje om grekerne stemmer nei

Mange spår «Grexit» (at Hellas forlater eurosonen) nå, men jeg vil tro at EU og den greske regjeringen kommer til enighet på overtid nok en gang. Dette er to parter med mengdetrening i krisehåndtering, dramatiske uttalelser og nattlige møter. Dramaet er virkelig, men det er også forhandlingstaktikk.

Men for hvor lenge løses i så fall krisen? For noen måneder i beste fall. Så må partene til forhandlingsbordet igjen. For hver slik runde blir viljen til å finne en løsning mindre. Respekten og tilliten er allerede tynnslitt, snart er den helt borte. Og da tror jeg tidspunktet for «Grexit» er kommet.

VANSKJØTET: En gateselger med bod foran det greske parlamentet. Per Valebrokk skriver at Hellas er vanskjøttet av sine politikere.

Louisa Gouliamaki/
Les også

Økonomiprofessor anbefaler Hellas å ta en «grexit»

Den vanligste innvendingen mot en gresk euroexit er at det vil kunne øke landets gjeld dramatisk. Jeg tror det er mer av teoretisk interesse enn noe annet. For Hellas kommer ikke en gang til å kunne betale tilbake dagens gjeldsnivå.

Glem det! Landet har ikke råd.

En retur til drakmer vil dermed kunne fremskynde, men ikke i seg selv være årsaken til, at Hellas går konkurs og blir finansmarkedets sorteste får. Skal grekerne ha noen som helst økonomisk fremtid, så må dagens gjeld bort.

Les også

Hellas har gjeld herfra til månen - og tilbake

Hellas’ største ulykke er uansett ikke gjelden, men euromedlemskapet. For en notorisk lite konkurransedyktig og ineffektiv økonomi som den greske, er det en katastrofe å ha en valuta som styres av et kronisk konkurransedyktig Tyskland. Med en svak drakme får Hellas en fair sjanse til å vokse seg ut av krisen på egen hånd.

Drømmen om å være med i det gode euroselskap var dømt til å feile fra starten.

Så ille er det blitt, at Hellas trolig har best utsikter ved å velge en ydmykende retrett som uglesett utkantøkonomi i Europa.

Les også

- Denne avtalen sa Tsipras nei til

Les også

Dette kan skje om grekerne stemmer nei

Les også

– 50 prosent sjanse for Grexit

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold