Trond Giske om statlig oppdrett-salg: – Både Norge og Marine Harvest tapte på dette

Den tidligere næringsministeren solgte fôrprodusent til amerikanere i 2013, men skulle ønske det ikke hadde skjedd. 

Giske forteller han hadde foretrukket at Cermaq med sin fôrvirksomhet isteden hadde blitt kjøpt opp av nordmenn, og inngått i en norsk oppdrettskjempe.

I dag ble det klart at de to oppkjøpsfondene, skandinaviske Altor og amerikanske Bain, selger unna den norske laksefôrprodusenten EWOS til amerikanske Cargill for 1,35 milliarder euro – tilsvarende 12,4 milliarder kroner.

For bare to år siden kjøpte de samme fondene EWOS fra den norske lakseoppdretteren Cermaq for 6,5 milliarder kroner, fondene har dermed lykkes i å selge EWOS for nesten dobbelt så mye som de kjøpte for.

Den norske stat var majoritetseier Cermaq, men i løpet av 2013 og 2014 ble hele selskapet solgt, både fôr- og oppdrettsvirksomheten (se faktaboks).

Bain Capital er for øvrig det tidligere selskapet til Mitt Romney, republikanernes kandidat ved forrige presidentvalg i USA.

Ønsket det annerledes

Det John Fredriksen-dominerte oppdrettsselskapet Marine Harvest var interessert i å sikre seg Cermaq fra den norske stat, men daværende næringsminister Giske avslo budet fra Marine Harvest som for lavt.

– Det første vil jeg si er at vi også tjente gode penger på det salget, sier Trond Giske til E24 i dag.

– Men når det er sagt, ønsket jeg den gangen at vi ikke hadde solgt, selv om vi fikk mer penger. Jeg hadde foretrukket at EWOS/Cermaq hadde blitt kjøpt av Marine Harvest sånn at vi fikk et fullintegrert norsk selskap, men vi ble jo ikke enige om pris, fortsetter Giske.

Han mener at Marine Harvest «undervurderte verdiene» i Cermaq.

– Som hovedaksjonær så kunne jo dere satt foten ned for salget av EWOS i 2013?

– Det var jo generalforsamlingen som ga styret i Cermaq fullmakt til et salg, og styret i Cermaq mente at dette var en god deal. Slike saker får sin egen dynamikk da slike prosesser er i spill. Teoretisk sett kunne vi nok stanset det, men det ville blitt vanskelig.

Selv om Giske er fornøyd med prisen de fikk for EWOS og Cermaq, så ville han helst ha sett et annet utfall.

– Vi håpet jo at vi skulle ha blitt enige med Marine Harvest. I etterkant kan vi si at både vi og Marine Harvest tapte på det. I en ideell verden hadde vi fått til en sammenslåing av verdiene.

– Overraskende høy pris

Kolbjørn Giskeødegård, sjømatanalytiker i Nordea Markets, mener Cargill, som fra før av er store på dyrefôr, har betalt en høy pris.

– Det er en overraskende høy pris. Det er lite organisk vekst i laksesektoren globalt og konkurransesituasjonen på fôr har blitt mye tøffere etter at Marine Harvest kom inn med egen fôrproduksjon. De (Cargill journ.anm.) må ha en ganske stor fremtidstro og lang tidshorisont i forhold til kjøpet, sier han til E24.

– Hva tenker du om prisen Altor og Bain opprinnelig ga for EWOS?

– På det tidspunktet så det helt kurant ut.

– Sett i sammenheng med den prisen man nå har fått kan man jo sette spørsmålstegn ved om oppsplitting av Cermaq var forhastet. Men det skal jo sies at etterpåklokskap er verdens mest presise vitenskap, sier Giskeødegård.

Giskeødegård påpeker at prisen Cargill gir for EWOS verdsetter EWOS til 15 ganger brutto driftsresultat, mens oppdrettsbransjen i snitt verdsettes til 10 ganger brutto driftsresultat.

– Begrensede vekstutsikter

Også Aslak Berge, lakseekspert og redaktør i iLaks, mener at Cargill betaler en høy sum:

– Prisspranget sier primært noe om at forventningene til fremtidig inntjening har økt vesentlig, i alle fall sett med Cargills øyne, sier Berge til E24.

For å få økt inntjening må lakseproduksjonen øke, og derav etterspørselen etter fôr stige, men Berge mener at utsiktene for kraftig vekst ikke er de beste:

– Utsiktene til vekst for laks globalt er begrenset, med problematikk knyttet til biologiske og politiske flaskehalser i alle land. Disse hindrene må forseres for å få fart på veksten, tror man at man klarer å kvitte seg med lakselusproblematikken så kan man tro at det blir en sterk volumvekst fremover.

– Naturlig med tung tilstedeværelse i Norge

– Det som blir den største endringen vil være at EWOS får tilgang til markeder i 17 land der Cargill allerede er til stede, vi vil bli en større aktør globalt, med adgang til markeder i Nord- og Sør-Amerika og i Asia, sier EWOS-sjef Einar Wathne til E24.

EWOS har sitt hovedsete i Bergen, og sånn vil det trolig fortsatt være:

– Så lenge kompetansen ligger i Norge og Norge vil være det største markedet for laksefôr, så er det naturlig at vi har en tung tilstedeværelse i Norge.

– Vi blir jo en del av et amerikansk konsern, men per nå ser jeg ikke for meg at det blir noen store organisatoriske endringer, sier Wathne som er innstilt på å fortsette som konsernsjef.

– Bain og Altor selger altså for nær dobbelt så mye som hva de kjøpte for for bare to år siden, hvor mye har de satset på dere i de to årene som er gått?

– De viktigste de har puttet inn er at de har vært med å investere 80 millioner kroner i et fiskehelseprosjekt i Chile. De har også investert betydelig i kompetanse. Ewos er et bedre selskap nå enn da Altor og Bain kjøpte, sier Wathne.