Statlige milliarder gikk til boligkjøp og oppussing – sjekket ikke om boligene ble pusset opp

Gjennom flere år har profesjonelle aktører mottatt milliardtilskudd til kjøp og oppussing av boliger – uten at statens bank har hatt faste rutiner for å kontrollere at boligene faktisk ble pusset opp. Husbanken tar selvkritikk.

TAR SELVKRITIKK: Husbanken sier Bopartner-bedragerisaken bidro til at kontrollrutinene ble skjerpet. I dette området i Moss kjøpte selskapet eiendommer med 86 millioner i statlige lån og tilskudd.
  • Karl Wig
  • David Bach
Publisert:

Over 13 milliarder kroner i gunstige lån ble overført fra statens bank til private selskaper og andre boligaktører i tiårsperioden 2008-2017, ifølge lånetilsagn E24 har innsyn i.

Pengene skulle gå til kjøp og oppussing av boliger.

I tillegg til lånefinansiering med lav rente, fikk søkere utbetalt 1,3 milliarder kroner i rene tilskudd. Disse pengene må ikke tilbakebetales.

Milliardbeløpene ble utbetalt uten at statens bank hadde faste rutiner for å kontrollere at penger som skulle brukes til å pusse opp boligene, faktisk gjorde det:

  • Det ikke har vært fast praksis å dra på stedlig befaring for å sjekke at oppussingsarbeider var gjort etter planen.
  • Husbanken manglet også faste rutiner for å kreve fakturaer, kvitteringer eller annen skriftlig dokumentasjon som viser om oppussingen ble utført, og om kostnadene reflekterte opplysninger de fikk i søknadsprosessen.
Les også

Budsjettlekkasje: Husbanken får to milliarder mer til startlån for nye boligkjøpere

Innrømmer for dårlig kontroll

Husbanken bekrefter at de ikke hadde sentralt fastsatte rutiner for å gjøre slik oppussings-kontroll. Det var heller ikke fast praksis ved noen av regionskontorene, med unntak av kontoret i Midt-Norge.

Husbankens kontrolldirektør Erik Sjøblom innrømmer at kontrollrutinene gjennom flere år var «utilstrekkelige». I 2018 ble praksisen strammet inn.

– Husbankens rutine i slike saker i dag er at det skal gjennomføres befaring på byggeplass for å kontrollere at oppussing er gjennomført i tråd med tilsagnet før lån utbetales, skriver Sjøblom til E24.

Han understreker at stikkprøvekontroller uansett ble gjennomført, og at Husbanken krevde ekstra dokumentasjon ved mistanke om svindel.

Utlånstapene har dessuten vært svært lave, også i perioden der kontrollrutinene manglet, ifølge kontrolldirektøren.

Husbanken er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet og er kanskje mest kjent for startlån-ordningen, som skal hjelpe privatpersoner som sliter, med å få innpass i boligmarkedet.

Den ordningen har Støre-regjeringen nylig bestemt seg for å styrke med to milliarder kroner over statsbudsjettet.

Tiltalt for grovt bedrageri

Men også private selskaper og andre bransjeaktører på jakt etter kapital kan søke gunstige lån i statens bank. Utover lånefinansieringen kan de kvalifisere til tilskudd, altså pengestøtte som ikke må tilbakebetales.

Milliardbeløpene Husbanken utbetalte mens rutinene var mangelfulle, har gått til både næringsdrivende, stiftelser, borettslag og aksjeselskaper.

Ett av dem var Bopartner AS, som fikk 86 millioner i lån og tilskudd til kjøp og oppussing av 17 eiendommer i Moss-området, som deretter skulle leies ut til flyktninger og vanskeligstilte.

E24 avslørte i fjor at selskapet oppga feilaktig høye kjøpesummer i åtte lånesøknader, og i virkeligheten kjøpte boligene for flere millioner mindre enn angitt.

Selskapet innrapporterte også oppussingsarbeider for over fire millioner kroner til Husbanken som aldri ble påbegynt, ifølge E24s opplysninger fra entreprenørene som skulle brukes.

To personer står nå tiltalt for grovt bedrageri, etter at Husbanken ble mistenksomme og selv gikk til politianmeldelse.

– Vi mener de har gitt uriktige opplysninger om både kjøpekostnader og utbedringskostnader som har gitt grunnlag for lån og tilskudd fra Husbanken, sa politiadvokat Susanne Åsheim Ihlebæk i Økokrim til E24 i februar.

Selskapets tidligere sjef har avvist å ha bedratt Husbanken, og har forsikret E24 om at alle pengene de fikk enten gikk til å kjøpe boligene, eller pusse dem opp.

– Risikoen var større enn vi tidligere hadde erfart

Husbanken sier i dag at Bopartner-saken bidro til at de innså at kontrollrutinene hadde vært for dårlige.

– Basert på det vi nå vet, erkjenner vi at Husbankens kontrollrutiner var utilstrekkelige i møte med en ny type kunder, som Bopartner og Clyron, sier kontrolldirektøren.

– Da vi avdekket at risikoen for tap og misbruk var større enn vi tidligere hadde erfart, medførte det at vi skjerpet kontrollrutinene betydelig.

Clyron er et annet boligselskap som NRK har gått etter i sømmene. Statskanalen publiserte en lengre gransking i 2019 om hvordan millionene «pøste ut» fra Husbanken, før selskapet omsider ble politianmeldt etter svindelmistanke.

De vel 13 milliardene Husbanken utbetalte til ulike boligaktører over tiårsperioden før innskjerpingen, inkluderer penger til både kjøp og oppussing.

Brukte fremtidige verdianslag

Det er ikke mulig å finne en totalsum som kun har vært øremerket oppussing, fordi Husbanken ikke har operert med et klart skille når de vurderer søknad om grunnlån til kjøp av utleieboliger, som kan dekke både kjøp- og oppussingskostnader.

Husbanken oppgir at de også gjør en totalvurdering der såkalte forhåndstakster påvirker beløpsutmålingen.

Dette er takster som estimerer en fremtidig markedsverdi etter at planlagte utbedringer er gjennomført. Det er ikke alle søkere av grunnlån som oppgir at det skal gjøres slike utbedringer.

Husbanken utbetalte samtidig rundt ni milliarder kroner i grunnlån til utbedring av boliger i tiårsperioden før rutineinnstrammingen.

– Kontrollen var basert på stikkprøver

Husbanken fastholder at deres praksis for å dokumentere selve bolighandelen har vært god hele veien, blant annet med krav om signerte kjøpekontrakter.

Men i tilfeller der søkeren ber om ekstra til oppussing, har Husbanken gått god for planer og anslag:

De har akseptert forhåndstakster og pristilbud fra entreprenører og håndverkere, uten krav om å dokumentere at oppussingsplanene gjennomføres.

– Ut fra en risikobasert vurdering av fare for tap, hadde ikke Husbanken noe sentralt fastsatt krav om dokumentasjon av oppussingsutgifter før utbetaling før 2018, forteller kontrolldirektør Sjøblom.

– Kontrollen fram til da var basert på stikkprøver gjennom befaring, i tillegg til det vi krevde av opplysninger i søknadsprosessen fram til utbetaling av lånet, opplyser han.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Husbanken
  2. Bolig

Flere artikler

  1. Tiltalt for lånebedrageri mot Husbanken: Rettssak utsatt etter oppstart

  2. Ellevill budkrig om oppussingsobjekt – endte 4,2 mill. over antydning

  3. Ny måling viser boligoptimisme: 59 prosent venter stigende priser

  4. – Tydelig at strømselskapene ikke har vært godt nok regulert

  5. Eksperter tror omikron kan sette fart i boligprisene