Familiebedriften til Guro (41) får til noe få andre klarer

Guro Espeland leder suksessbedriften som omsetter for mange hundre millioner.

Guro Espeland, sammen med faren Noralf i forgrunnen.
  • Geir Røed
Publisert:

Saken er først publisert hos Dine Penger.

Burgerne til Burger King og kjøttet på pizzaene til Peppes og Pizzabakeren kommer fra den tradisjonsrike familiebedriften til Guro Espeland.

Sammen med to søskenbarn eier og driver hun «Jæder Ådne Espeland AS».

For tre år siden overlot brødrene Noralf Espeland (71) og Gabriel Espeland (74) familiebedriften til fjerde generasjon. Brødrene var begge utdannet pølsemakere. Den nye generasjonen er alle akademisk utdannet. Guro er diplommarkedsøkonom, mens søskenbarna i bedriftsledelsen er henholdsvis diplommatematiker og siviløkonom.

– Det hadde vært kjekt med matutdannelse. Men jeg har jo jobbet på de fleste produksjonslinjene på huset. I ett år sto jeg i pølsestopperen, der hvor kjøttet til pølsene stappes inn, forteller Guro.

Tjener penger

Familiebedriften rett utenfor Ålgård klarer det få greier i den mannsdominerte kjøttbransjen: Å tjene penger på kjøttet du og jeg spiser.

De omsetter for 600–700 millioner kroner i året, og har et overskudd på flere titalls millioner, bortsett fra i koronaåret 2020 – da det for første gang på mange år ble bare noen millioner i overskudd.

Folk flest gikk lite ut på restaurant i 2020. Det rammet bedriften som kun selger kjøttet sitt til storhusholdning.

Nå ser de fremover. Kjøttbedriften har blinket seg ut vegetarianerne.

– Marginene ligger i innovasjon. Målet vårt er at åtte prosent av omsetningen vår skal komme fra vegetarprodukter eller mat med redusert kjøttinnhold, forteller Guro Espeland.

125 ÅR: I 1896 startet kjøttbedriften som Guro nå leder.

Første lønnsslipp

Hun var ikke mer enn syv år da hun fikk sin første lønnsslipp fra familiebedriften. Alle de 15 barnebarna til de daværende driverne, besteforeldrene til dagens ledelse, sto i flere år rundt det samme bordet på fabrikken og pakket den kjente Jæren-spesialiteten «Jæder-sylte».

– Vi fikk timelønn lik alder. Var du syv år, fikk du syv kroner. Vi gledet oss til bursdagene! Da ble det jo en krone ekstra.

For noen av søskenbarna ble det første møtet med arbeidslivet litt tøft.

– Da jeg begynte, var jeg så liten at jeg måtte sette meg oppå bordet for å klare å pakke sylta, forteller Guros søskenbarn Eimund Waldemar (39), mens han viser oss bilder fra noen tiår tilbake i tid.

Waldemar er i dag fabrikksjef på Jæder, som har et av Europas mest moderne kjøttproduksjonsanlegg. I tillegg til han og Guro Espeland er et tredje søskenbarn, Tor Gabriel Espeland (43), i ledelsen for kjøttbedriften, som nå er 125 år gammel.

På det store anlegget produseres det årlig 25 millioner hamburgere, og totalt 8000 tonn med kjøttvarer. Jæder leverer både til de aller største, og til mange andre små og store spisesteder over hele landet. Flere av kundene får produkter ingen av de andre får.

– Vi har unike oppskrifter, forteller Guro.

Gikk gradene

Selv om hun var bare syv år da hun fikk den første lønnen fra familiebedriften, var det ikke før hun var i 20-årene at hun bestemte seg for at hun vil være med og overta familiebedriften.

– Etter utdannelsen var planen å jobbe her i ett år før jeg skulle finne min egen karriere utenfor kjøttbransjen. Men så ble jeg her fordi jeg fikk både ansvar og tillit. Det likte jeg!

Hun har gått gradene. I 2007 ble hun salgssjef, i 2014 ble hun markedssjef, før hun i 2018 ble daglig leder. Men det var ingen selvfølge at hun skulle bli toppsjef.

– Vi er privilegerte når vi får arve en familiebedrift. Men vi må også vise oss fortjent til den rollen vi får, sier Guro Espeland.

Mens de 12 andre søskenbarna fant andre karrierer, valgte de tre søskenbarna Guro, Eimund og Tor Gabriel å overta og videreutvikle familiebedriften, selv om de visste at det ville bli mye jobb.

– Vi har jo alle sett hvor mye både besteforeldrene våre og foreldrene våre har jobbet her. Å drive en familiebedrift er en livsstil, sier Guro.

Hun og fetteren Eimund forteller at de lenge diskuterte lederkabalen. De så på hvilke styrker og svakheter de har, hva de har lyst til å jobbe med, og hvilken kompetanse forrige generasjon fortsatt kunne tilby. Det endte med at Guro ble sjefen.

JÆDER-SYLTE: Mange godt voksne husker disse boksene.

Ikke første kvinne

Nå har Guro Espeland vært toppsjef hos Jæder i tre år. Hun er en av svært få kvinner i den mannstunge kjøttbransjen, som av bransjeforeningen selv omtales som «ekstremt mannsdominert».

Hun er imidlertid ikke den første kvinnen på toppen i familiebedriften. Sammen med fetteren Eimund og faren Noralf viser hun frem bilder fra da forrige generasjoner drev. På ett av bildene sitter farfaren Ådne og farmoren Ella på kontoret, trolig en gang på 1960-tallet.

– Var hun sekretæren, spør vi.

– Nei. Hun var sjefen, selv om hun ikke var det på papiret. Hun har skapt mye av denne bedriften, sier Noralf Espeland.

Guro Espeland har arvet bestemorens gener.

– Det er kompetanse og arbeidsevne som betyr noe. Ikke kjønnet, sier hun.

Jæder Ådne Espeland AS har rundt 100 ansatte, og er en viktig arbeidsplass i Gjesdal kommune. Guros onkel, Gabriel Espeland, som fortsatt er styreleder, understreker at 125 års historie ikke er noen garanti for fremtiden.

– De 125 årene er grunnmuren og fundamentet. Oppå der kan den nye generasjonen bygge alt de vil oppnå. Utviklingen, med nye trender og nye produksjonsmetoder, må de ta ansvaret for, sier Gabriel Espeland, som ved årsskiftet skal pensjonere seg og ikke lenger være med i daglig drift.

Digre burgere

Det dufter nystekt hamburger når familien tar Dine Penger med opp på bedriftens testkjøkken, hvor Rakel Kyvig Wester står med stekespaden. Hun serverer burgerne med hjemmelaget dressing, salat og hamburgerbrød.

– Dette er kjøtt fra anguskuer. De fine restaurantene har anguskjøtt, sier Noralf Espeland, mens han spiser.

– Angusdyr vokser senere enn andre kjøttferaser, og de er mer hardføre. Dermed kan de være mer ute. Angus er perfekt for norsk klima.

Det meste av kjøttet som Jæder kjøper inn fra slakteriene kommer fra kuer og griser som har beitet på Jæren. Noralf legger ikke skjul på at han gjerne kan spise skikkelig digre hamburgere med slikt kvalitetskjøtt.

SØSKENBARN: Eimund Waldemar og Guro er søskenbarn, og driver kjøttbedriften sammen.

– Denne veier 150 gram. Det er ikke så mye. Vi har 200 og 250 grams burgere også. Til og med 300 grams har vi hatt, sier Noralf Espeland.

Også Guro elsker digre, saftige burgere, selv om det ikke ser slik ut på hverken far eller datter.

– Jeg er veldig glad i å trene. For meg er det både en god livsstil og en fin måte å koble av på. Jeg sykler og springer, og trener på Sats, sier Guro.

Vegetarmat

I tillegg til burgere og pizzakjøtt produserer Jæder Ådne Espeland AS også panerte produkter som nuggets. De har dessuten 50 prosent eierskap i Hå kylling, som årlig selger kyllingprodukter for over 200 millioner kroner.

Jæder har også tatt den kjøttfrie trenden på alvor. Den store kjøttbedriften satser på vegetarmat.

– Vi må være markedsorientert og følge med på trendene. Vi skal ikke være dommeren som sier hva man bør spise. Men vi skal tilby også kjøttfrie produkter, og kjøttreduserte produkter, som har en blanding av grønnsaker og kjøtt.

Satsingen på vegetar begynte samme året som Guro Espeland overtok familiebedriften.

– Så langt står det for en veldig liten andel. Men det er viktig at vi er pådrivere for å teste nye produkter.

– Du har tidligere sagt at det måtte modnes før du bestemte deg for at du virkelig ville ta over familiebedriften. Hvorfor det?

– Å overta en så stor bedrift med så mange ansatte er et stort ansvar, og en stor jobb. Derfor måtte jeg tenke grundig gjennom om det er dette jeg vil gjøre, både i forhold til kabalen hjemme og om jeg rett og slett var klar for dette.

Tar vare på arven

Jæder Ådne Espeland AS er i sitt 125. år i ferd med å ekspandere til Østlandet.

Etter at Nortura la ned sine slakterier i Gudbrandsdalen, og dyrene må fraktes i flere timer til det store sentralslakteriet på Rudshøgda lenger sør, har bønder i Gudbrandsdalen ønsket seg et nytt, lokalt slakteri. Nå holder disse planene på å konkretisere seg. Jæder håper å kunne bygge et slakteri på Otta i Gudbrandsdalen med 50–60 arbeidsplasser.

– Jeg håper og tror vi får det til, sier senior Noralf Espeland, som nå er forretningsutvikler i Jæder, og som jobber bedriftsetableringen på Østlandet.

Familien kunne for lengst solgt hele bedriften, og stukket mange millioner kroner under madrassene eller i aksjefond, og pensjonert seg. Men det er ikke aktuelt.

– Vi skal ta vare på arven fra våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre, og forvalte den videre. For generasjonene før oss var det viktig å kunne tilby gode og trygge arbeidsplasser. Det er det også for oss, sier Guro Espeland.

GOD MAT: Kokk Rakel Kyvig Wester lager saftige burgere for Guro og faren hennes Noralf.

5 kjappe

I hvilke situasjoner greier du å glemme arbeidsoppgavene?

Når jeg sykler på landeveien og spiser middag med godt selskap rundt meg.

Ordførere er opptatt av det lokale næringslivet. Hva tror du ordføreren i din kommune, Gjesdal kommune, sier om deg og dere?

Han synes det er kjekt å se hvordan vi endrer oss i takt med trendene, at vi støtter de lokale idrettslagene, og at vi er en viktig hjørnesteinsbedrift.

Hadde du greid å ta plass ved hamburgerlinjen dersom dere ble rammet av sykdom blant de ansatte, og alle må steppe inn?

Absolutt! Alle trår til når det trengs hos oss. 

Hvilken bedriftsleder ser du mest opp til?

Jeg vil ikke si noen navn. Men det må være de som løfter andre og har tillit til sine ansatte.

Hvilken overskrift ønsker du helst på denne reportasjen?

Det har jeg ikke tenkt på. Det overlater jeg til redaksjonen.

2x2 om Guro Espeland

Mette Manus, karriereveileder som driver Manus motivasjon. Hun har i ca. 40 år veiledet mennesker i karrierevalg.

Mette Manus

1. Hvor vanskelig er det å overta en tradisjonsrik familiebedrift?

Det kan være vrient å finne balansen mellom det etablerte og tradisjonsrike, og samtidig tenke innovasjon og nye trender. Det kan også være vanskelig å få aksept for egne ideer og nye måter å gjøre ting på i en tradisjonsrik familiebedrift.

2. Hva bør den nye generasjonen passe på å ikke gjøre?

Det er ikke nok å være bare arving. Det er kompetanse og arbeidsevne som betyr noe, slik som Guro sier. Derfor nytter det ikke å flyte på at man har vokst opp i bedriften. Slik samfunnet utvikler seg, er det viktig med både solid utdanning, forståelse for tiden og markedet, og kunne se nye muligheter.

Tone Grindland, regiondirektør i NHO Rogaland.

Tone Grindland

1. Hvor viktig er det å være innovativ i kjøttbransjen?

– Det er særlig viktig i bransjen akkurat nå. Dette er en bransje i endring, og hvor mange av forbrukerne har fått nye prereferanser i løpet av relativt kort tid. De etterspør og er villige til å betale for både høykvalitetsbiffer og fileter hvor avl, dyrevelferd og historien rundt produktet er viktig, Men også grønnere produkter, altså helt vegetariske eller de som er tilsatt grønnsaker. Jeg synes Espeland og Jæder har gjort mye riktig ved at de har omfavnet det skiftet som er kommet.

2. Hva er generelt viktig å passe på når man skal ekspandere til en annen kant av landet?

– Det generelle bildet er at de store blir større, mens resten sliter litt. Dagligvarebransjen er ledende, og det kan være vanskelig å komme inn på markedet for mindre produsenter. Dette gjelder særlig hvis man skal konkurrere med produkter som grillpølser og standard hamburgere.

Det er imidlertid muligheter hvis man satser på spesialprodukter, hvor man kombinerer originalitet med høy kvalitet. Det er definitivt ulike kjøttpreferanser rundt om i landet. Det er viktig å ha i mente hvis man ønsker å ekspandere.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Mat og drikke
  2. Jæder

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Felleskjøpet-eigd selskap utviklar vegansk mat

  2. Betalt innhold

    Pizza-gründere skulle satse nasjonalt - nå legger de ned ny filial: - Nekter å gi oss

  3. Uvanlig prishopp på mat: – Opplever et betydelig press fra leverandørene

  4. Coronapregede Finn-søk også i år

  5. Amedia-hackere ber om løsepenger – uvisst når avisene kommer tilbake