Priskrig på julemat: – Vi taper penger hver dag
Med dagens kostnadsbilde er Coop heldig om de går i null i år, forteller kommunikasjonsdirektøren. Ifølge Norgesgruppen er desember normalt den måneden der dagligvarekjedene sitter igjen med minst, tross massivt volum.
Priskrigen på julevarer har pågått i flere uker og vil fortsette helt frem til den store dagen.
Dagligvarekjedene – særlig lavprisaktørene Kiwi, Extra og Rema 1000 – kappes om å tilby ribbe, surkål og julemarsipan til lavest mulige pris.
Premien ved å være billigst er at kunden tar det meste av julehandelen i denne butikken, forklarer dagligvareekspert Erik Fagerlid.
– Derfor er det stor verdi i å være billigst på ribbe.
Lønnsomheten blir hentet inn av totalen. Fagerlid forklarer at kjedene selger en rekke julevarer med tap, isolert sett, men at dagligvarebutikkene tjener pengene sine på alt det andre du handler.
– Man kan kalle priskrigen på julevarer for marginkutt, men jeg vil kalle det en markedsføringskostnad, sier han.
Sluttet i bankjobben for å jobbe i Rema 1000-kassa. Nå er hun årets salgsleder
Tøffere enn vanlig
Coops kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis forteller at desember tradisjonelt er en «svært krevende måned marginmessig», og at den har vært enda tøffere enn vanlig i år.
– Selv om vi har hatt store kostnadsøkninger, er julematen billigere i år enn i fjor. Vi taper definitivt penger om dagen.
– Taper dere penger totalt sett, til tross for at dere selger mer frem mot jul?
– Ja, vi taper penger uavhengig av volum. Med det prisbildet som er nå, kombinert med økte kostnader og økte innkjøpspriser, taper Coop Norge penger hver dag. Sånn har det vært en lengre periode nå, slik at vi totalt sett i år er heldig om vi går i null, sier Friis.
Enorme inntektsforskjeller blant dagligvaretoppene
Lavere marginer
Bård Gultvedt, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i NorgesgruppenNorgesgruppenLandets største handelshus. Står bak kjeder som Kiwi, Meny, Joker og Spar. , bekrefter at desember er den måneden i året med lavest lønnsomhet, selv om det selges mye varer.
– For Meny og Spar er dette måneden å vise seg frem med sitt utvalg og matglede. Den lave lønnsomheten kan derfor ses på som markedsføring av det brede vareutvalget. Kiwi skal presse prisene først og mest.
Line Aarnes, kategori- og innkjøpsdirektør i Rema 1000, understreker at den Reitan-eide kjeden jobber for at kundene alltid skal vite hvor de får de laveste prisene, og at julen er en viktig sesong.
– Vi strekker oss langt for at kunden skal kunne handle den billigste julematen hos Rema 1000. Det betyr at marginene inn mot jul er lavere. Vi opplever sterk konkurranse året igjennom, og denne julen har ikke være noe annerledes enn tidligere.
Forhandler om neste års julekampanje
Dagligvarekjedene og leverandørene forhandler i disse dager om priser, produkter og kampanjer for neste år.
Erik Fagerlid påpeker at aktørene allerede nå avtaler neste års juletilbud.
– Det er ikke slik at det er kjedene alene som presser marginene for å gi deg og meg billige klementiner. En god del av det ligger i årsavtalen mellom leverandør og kjede, forklarer han.
Men ikke alt. Kampanjene er én ting, men dersom det utvikler seg en ytterligere priskrig på enkelte varer og produkter, må kjedene kaste seg rundt på egen hånd.
– Hvis man har lovet å være billigst, må man da skjære litt i marginene. Da kan man ikke gå tilbake til leverandørene og si at «dere må være med på å spleise», sier dagligvareeksperten.
Norge var første land Lidl ga helt opp: – Nå er det verre enn noen gang
Brutal priskrig
I år har Norgesgruppen opplevd denne priskrigen, utenfor de planlagte kampanjene, som intens, forteller Gultvedt.
– I år startet Kiwi prispresset tidligere, og marginene er presset lavere ned enn i fjor. Vi kan av konkurransemessige årsaker ikke svare detaljert rundt dette, utover å bekrefte at priskrigen er vesentlig mer omfattende enn det som er omfattet av felles markedsføringsaktiviteter.
Gultvedt presiserer at den store julehandelen gjenstår, og at det derfor er for tidlig å oppsummere årets julehandel.
Takle Friis i Coop forteller at årets priskrig oppleves «brutalt».
Han viser til Konkurransetilsynets kartlegginger av innkjøpspriser, som viser at Norgesgruppen får bedre betingelser enn konkurrentene, og at Extra likevel var billigere enn Kiwi på VGs julematbørs.
– Dette vil gjenspeiles i resultatene våre når de kommer. Myndighetene må snart gjøre mer enn å bare prate, ellers så kan det fort bli færre dagligvarekjeder i Norge.