Omstridt EU-direktiv blir utsatt

EU har utsatt behandlingen av det nye forbrukerdirektivet til etter sommeren. Flere land i Europa har klaget på det foreslåtte direktivet.

FORBRUKERE PROTESTERER: Direktør for Forbrukerrådet Randi Flesland og forbrukerombud Bjørn Erik Thon vil gi tydelig beskjed til EU om hvorfor forbrukerne bør ha bedre rettigheter enn det som foreslås i direktivet.

SVEIN ERIK FURULUND
Publisert:,

Forbrukerorganisasjoner over hele Europa har vært i opprør etter at forslaget til nytt forbrukerdirektiv ble kjent.

Nå har komiteen som forbereder saken før den skal opp i parlamentet, innsett at motstanden er for stor til at de kan presse dette gjennom før parlamentet tar ferie.

Mister rettigheter
For Norge vil det foreslåtte direktivet bety at forbrukerne mister reklamasjonsretten på fem år på varer som er ment å vare lenge. Tilbake står forbrukerne med to års reklamasjonsrett.
Også rettighetene ved kjøp av nybygde hytter/boliger blir kraftig rammet, ved at forbrukerne ikke vil ha mulighet til å ilegge utbygger dagbøter eller holde tilbake penger om ikke varen er levert.
Dette har både Forbrukerombudet og Forbrukerrådet i Norge reagert kraftig på.

Samlet motstand
Forbrukerne i Norge ikke er de eneste som mister rettigheter dersom det foreslåtte direktivet blir vedtatt. Nederland, England, Irland, Scotland, Belgia, Island, Spania og Sverige er blant landene der forbrukerne får kortere reklamasjonsrett.
Det Europeiske forbrukerrådet, BEUC, sier til Aftenposten at saken fremdeles er på høring i EU-landene, og at mange av medlemslandene ikke har kommet med sine formelle svar på forslaget.
–Dette forslaget er ikke akseptabelt for oss, og arbeidet med å få stoppet eller endret forslaget kraftig er vår høyeste prioritering for øyeblikket. Forbrukerorganisasjoner i flere land melder fra til oss at de er skuffet over forslaget, sier politisk rådgiver Ursula Pachl i BEUC.

Utsatt
Meningen var at komiteen som forbereder direktivet for parlamentet, skulle være ferdig med sitt arbeid allerede i april i år. Da kunne forslaget blitt vedtatt før parlamentet ble oppløst før sommeren, og før et nytt sett politikere skal innta Brussel.
Ifølge sekretariatet til komiteen har politikerne i komiteen innsett at dette rekker de ikke. Til det er det for massiv motstand fra særlig eldre medlemsland. I tillegg er det mange medlemsland som mener at dokumentasjonen for et så viktig direktiv, ikke er tilstrekkelig. Trolig vil ikke komiteen komme med sitt arbeidsdokument før en stund etter at det nye parlamentet samles etter sommeren. Det vil si at vi trolig snakker om oktober før komiteen samler seg bak en beslutning.

Ny mulighet
–Dette er en gyllen anledning for norske organisasjoner og myndigheter å delta aktivt i EUs arbeid og sørge for at direktivet går i en mer forbrukerrettet retning, sier EU konsulent Finn Lutzow-Holm Myrstad i rådgivningsselskapet Brusselkontoret AS.
Et referat fra det siste gruppemøtet i komiteen som arbeider med forslaget, viser at komiteen mener de foreløpig har for lite informasjon for å kunne gjøre jobben.
–Det er tydelig at det er et ønske fra de folkevalgte i EU å få innspill fra EU-land og andre som har god informasjon om forbrukerrettigheter og hvordan dette virker, sier Myrstad.

Ikke klag!
Han legger til at dette krever systematisk og intens jobbing, både med møter og samarbeid med aktører fra andre land som har samme oppfatning om saken. Her bør det norske Forbrukerrådet kartlegge posisjonene til EUs medlemsland, de viktigste politikerne i Europaparlamentet, europeiske forbrukerorganisasjoner og industri, for å danne allianser. Deretter bør de komme med konkrete innspill til nytt lovforslag – f.eks. ved å arrangere høringer i Europaparlamentet, lage posisjonsnotater, og møte regelmessig med parlamentarikere og medlemsland.
–Men for all del: Ikke klag. Vær konstruktiv, da blir man hørt i EU, lyder rådet hans.

Les også:

Les flere nyheter på E24